Adoption Consent Norway

An Adoption Consent (Adopsjonssamtykke) in Norway is a written declaration from a biological parent voluntarily and informedly consenting to the adoption of their child under section 7 of the Adoption Act (adopsjonsloven) of 2017. The County Governor (Statsforvalteren) grants the adoption permit and must receive the consent as part of the application process. After the permit is granted, the adoption is in principle irrevocable under section 21 of the Adoption Act, ending all legal bonds between the child and the biological parent.

Adopsjonssamtykke i Norge trengs i en rekke situasjoner der biologisk forelder må formelt samtykke til at barnet adopteres.

Steforeldreadopsjon. Den vanligste situasjonen er at en ektefelle eller samboer ønsker aa adoptere den andres biologiske barn. Den biologiske forelderens samtykke er da normalt påkrevd etter adopsjonsloven (2017) paragraf 7. Samtykket bør dokumenteres skriftlig og inngis til Statsforvalteren som en del av adopsjonssøknaden. Adopsjonssøknaden må også inneholde bekreftelse på at partene er gift eller har vært samboere i minst to år, og at de begge er enige om adopsjonen.

Adopsjon av slektning. Når en slektning, for eksempel en grandforelder eller onkel/tante, ønsker aa adoptere et barn, er biologiske foreldres samtykke normalt påkrevd. Statsforvalteren vurderer om adopsjon er til barnets beste, og den biologiske forelderens samtykke er en vesentlig del av saksgrunnlaget.

Internasjonale adopsjon. Ved adopsjon av barn fra utlandet avgis samtykket fra barnets biologiske foreldre etter reglene i barnets hjemland, og Statsforvalteren vurderer om samtykket tilfredsstiller kravene i Haag-konvensjonen av 1993. Norske adoptivforeldre må være forhaaandsgodjent av Statsforvalteren og benytte en godkjent adopsjonsorganisasjon etter adopsjonsloven paragraf 16.

Biologisk forelders samtykke ved foreldreskapsovergang. Dersom en biologisk forelder ønsker aa samtykke til at barnets forelderskap overdras til en annen, for eksempel ved at en ny partner får forelderskap, er adopsjon den rettslige mekanismen. Foreldreplan og barnefordelingsavtale kan ikke endre rettslig foreldreskap; dette krever adopsjon og Statsforvalterens bevilling.

Når biologisk forelder ønsker frivillig nedleggelse av foreldreskapet. I noen tilfeller ønsker en biologisk forelder aa fratre foreldrerollen frivillig og samtykke til at barnet får trygge rammer hos en annen familie. Adopsjonsloven paragraf 7 krever at samtykket avgis frivillig og informert, og Statsforvalteren er forpliktet til aa informere forelderen om konsekvensene før samtykket avgis.

Når barnet under 12 år ikke kan samtykke selv. For barn under 12 år er det biologiske foreldres samtykke som er påkrevd. Barnets mening tillegges likevel vekt etter alder og modenhet etter adopsjonsloven paragraf 9. Fra 12 år må barnet selv samtykke.

Som bevisforankring for Statsforvalterens behandling. Et skriftlig adopsjonssamtykke dokumenterer tidspunktet for samtykket, at forelderen var informert om konsekvensene, og at samtykket var frivillig. Statsforvalteren vil normalt innhente dette som del av den fullstendige adopsjonssøknaden.

Et gyldig Adopsjonssamtykke for Norge må inneholde følgende elementer for aa oppfylle kravene i adopsjonsloven (2017).

Identifikasjon av biologisk forelder. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016), folkeregistrert adresse og relasjon til barnet (mor, far eller medforelder etter barnelova paragraf 4a). Identifikasjonen gjør samtykket entydig og gjør det mulig for Statsforvalteren aa verifisere foreldreskapet mot folkeregisteret.

Identifikasjon av barnet. Barnets fulle navn, ellevesifret fødselsnummer, fødselsdato og alder. Aldersopplysningen er særlig viktig fordi barn over 12 år må samtykke selv til adopsjon etter adopsjonsloven (2017) paragraf 9, og barn under 7 år trenger ikke eget samtykke men skal hores etter evne.

Identifikasjon av adoptivforelder. Navn på den eller de som adopterer, og type adopsjon (steforeldreadopsjon, adopsjon av nærstående eller internasjonal adopsjon). Ved steforeldreadopsjon etter adopsjonsloven paragraf 13 er det ektefellen eller samboeren til den biologiske forelderen som adopterer alene.

Frivillig og informert samtykke. Det uttrykkelige samtykket til adopsjon, formulert slik at det tydelig fremgår at forelderen er klar over konsekvensene. Samtykket må være frivillig, uttrykkelig og informert i samsvar med adopsjonsloven paragraf 7. Et samtykke avgitt under press er ugyldig. Statsforvalteren er forpliktet til aa informere forelderen før samtykket avgis.

Bekreftelse på mottatt informasjon. Forelderen bør bekrefte aa ha faaatt informasjon fra Statsforvalteren om at adopsjon er uopploselig og at alle rettslige foreldrebaaand opphører etter adopsjonsloven paragraf 21. Barnet får adoptivforelderens etternavn og fulle arverett.

Frivillighetserklaring. Klar erklæring om at samtykket er avgitt uten press, tvang eller villfarelse. Denne erklæringen er avgjørende for samtykkets gyldighet.

Evt. avtale om åpen adopsjon. Dersom partene er enige om at biologisk forelder skal ha begrenset kontakt etter adopsjon, for eksempel ved at adoptivforelder sender bilder eller brev årlig, bør dette nedtegnes i samsvar med adopsjonsloven paragraf 8.

Underskrift med sted og dato. Biologisk forelders underskrift med sted og dato i format DD.MM.AAAA. Samtykket bør helst undertegnes i Statsforvalterens lokaler for aa sikre notoritet. Samtykket kan tilbakekalles inntil adopsjonsbevillingen er gitt. Brukere av forms-legal.com anbefales aa kontakte Statsforvalteren i sitt fylke for veiledning om den fullstendige adopsjonssøknaden og offentlige skjemaer som kreves.

Aa fylle ut et Adopsjonssamtykke for Norge krever grundig forberedelse og tett kontakt med Statsforvalteren. Følgende trinn veileder gjennom prosessen.

Trinn 1 - Kontakt Statsforvalteren først. Før du fyller ut adopsjonssamtykket, kontakt Statsforvalteren i ditt fylke for informasjon om den fullstendige adopsjonssøknaden. Statsforvalteren er bevillingsmyndighet etter adopsjonsloven (2017) paragraf 4 og vil gi deg en komplett sjekkliste over hvilke dokumenter som kreves, inkludert offentlige skjemaer.

Trinn 2 - Identifiser biologisk forelder. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21055512345), folkeregistrert adresse og din relasjon til barnet (mor, far eller medforelder). Bekreft folkeregistrert adresse på Skatteetaten.no.

Trinn 3 - Identifiser barnet. Fyll inn barnets fulle navn, ellevesifret fødselsnummer og fødselsdato. Angi om barnet er under eller over 12 år. For barn over 12 år må du avklare med Statsforvalteren at barnet selv samtykker etter adopsjonsloven paragraf 9.

Trinn 4 - Identifiser adoptivforelder og type adopsjon. Angi navn på den eller de som adopterer, og type adopsjon. Steforeldreadopsjon etter adopsjonsloven paragraf 13 er den vanligste typen i Norge og krever at adoptivforelderen er ektefelle eller samboer (minst to års samliv) til den biologiske forelderen.

Trinn 5 - Skriv det frivillige samtykket. Formuler samtykket tydelig og uttrykkelig. Angi ditt fulle navn, barnets navn og adoptivforelderens navn. Bekreft at du er klar over at adopsjon er uopploselig og at alle rettslige foreldrebaaand opphører etter adopsjonsloven paragraf 21.

Trinn 6 - Bekreft mottatt informasjon. Angi at du har mottatt informasjon fra Statsforvalteren om adopsjonsrettens konsekvenser, herunder at barnet får adoptivforelderens etternavn, fulle arverett og norsk statsborgerskap dersom adoptivforeldrene er norske statsborgere.

Trinn 7 - Bekreft frivilligheten. Angi uttrykkelig at samtykket er avgitt frivillig uten press, tvang eller villfarelse. Denne erklæringen er avgjørende for samtykkets gyldighet etter adopsjonsloven paragraf 7.

Trinn 8 - Ta stilling til åpen adopsjon. Dersom du ønsker begrenset kontakt med barnet etter adopsjon, for eksempel ved at adoptivforelder sender bilder eller brev årlig, avtal dette med adoptivforelder og Statsforvalteren og beskriv ordningen i samtykket.

Trinn 9 - Underskriv helst i Statsforvalterens lokaler. Statsforvalteren anbefaler at samtykket undertegnes i deres lokaler for aa sikre notoritet og for at de kan bekrefte at samtykket er avgitt uten press. Angi sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA.

Trinn 10 - Lever samtykket som del av søknaden. Lever det signerte samtykket til Statsforvalteren som en del av den fullstendige adopsjonssøknaden. Husk at samtykket kan tilbakekalles inntil adopsjonsbevillingen er gitt. Når bevillingen er gitt, er adopsjon som utgangspunkt uopploselig etter adopsjonsloven paragraf 21.

Adopsjonssamtykke i Norge reguleres av adopsjonsloven (2017), barnelova (1981) og Haag-konvensjonen av 1993 ved internasjonal adopsjon.

Krav om samtykke fra biologisk forelder etter adopsjonsloven paragraf 7. Den som er registrert som biologisk forelder i folkeregisteret, må samtykke til adopsjon. Samtykket må være frivillig, uttrykkelig og informert. Statsforvalteren er forpliktet til aa informere forelderen om konsekvensene før samtykket avgis. Mangler samtykke uten saklig grunn, kan Statsforvalteren gi bevilling uten samtykke dersom forelderen er ukjent, død eller av Statsforvalteren faaraadet kontakt av hensyn til barnet.

Barnets samtykke fra 12 år etter adopsjonsloven paragraf 9. Barn som er fylt 12 år må selv samtykke til adopsjon. For barn under 12 år skal Statsforvalteren likevel ta hensyn til barnets mening etter alder og modenhet. Barnets beste er det overordnede kriteriet ved adopsjonsvurderingen etter adopsjonsloven paragraf 4.

Steforeldreadopsjon etter adopsjonsloven paragraf 13. Ektefellen eller samboeren (minst to års samliv) til biologisk forelder kan adoptere forelderens biologiske barn. Biologisk foreldres samtykke er påkrevd. Den biologiske forelderen som gir samtykke, taper alle rettslige foreldrebaaand til barnet etter adopsjonen. Statsforvalteren vurderer om adopsjon er til barnets beste.

Adopsjonsbevillingens rettsvirkninger etter adopsjonsloven paragraf 21. Fra adopsjonstidspunktet anses barnet som adoptivforelderens biologiske barn i rettslig forstand. Alle rettslige foreldrebaaand til de biologiske foreldrene opphører. Barnet får adoptivforelderens etternavn med mindre annet avtales, fulle arverettigheter og norsk statsborgerskap dersom adoptivforeldrene er norske statsborgere etter statsborgerloven (2005) paragraf 5. Adopsjon er som utgangspunkt uopploselig, men kan i særlige tilfeller annulleres av domstolen.

Åpen adopsjon etter adopsjonsloven paragraf 8. Statsforvalteren kan som vilkår for adopsjonsbevillingen fastsette at adoptivforelder skal gi biologisk forelder opplysninger om barnet eller at det skal være samvær mellom barnet og biologisk familie. Dette kalles åpen adopsjon og krever samtykke fra alle parter.

Internasjonal adopsjon etter adopsjonsloven kapittel 4 og Haag-konvensjonen. Adoptivforeldre må være forhaaandsgodjent av Statsforvalteren og benytte en godkjent adopsjonsorganisasjon etter adopsjonsloven paragraf 16. Samtykket fra barnets biologiske foreldre avgis etter reglene i barnets hjemland og må tilfredsstille kravene i Haag-konvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonal adopsjon av 29. mai 1993.

Statsforvalterens rolle. Statsforvalteren er bevillingsmyndighet for adopsjonssaker i første instans etter adopsjonsloven paragraf 4. Vedtaket kan påklages til Barne- og familiedepartementet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har det sentrale faglige ansvaret for adopsjonspolitikken i Norge.

Følgende feil gjøres ofte i forbindelse med Adopsjonssamtykke i Norge og kan medføre ugyldig samtykke eller forsinkelse i adopsjonssaken.

Feil 1 - Ikke kontakte Statsforvalteren først. En vanlig feil er aa fylle ut et adopsjonssamtykke uten først aa ta kontakt med Statsforvalteren for veiledning om den fullstendige adopsjonssøknaden. Statsforvalteren har offentlige skjemaer og krav som må oppfylles i tillegg til det frivillige samtykket. Riktig framgangsmåte er aa kontakte Statsforvalteren i ditt fylke før prosessen starter.

Feil 2 - Samtykke under press. Det vanligste og alvorligste problemet er at samtykke avgis under press fra partner, familie eller omgivelser. Et samtykke avgitt under press er ugyldig etter adopsjonsloven (2017) paragraf 7 og kan medføre at adopsjon annulleres. Riktig framgangsmåte er aa sikre at samtykket er ekte frivillig og at Statsforvalteren informerer forelderen uten den andre parten til stede.

Feil 3 - Glemme barnets samtykke for barn over 12 år. En vanlig feil er aa ikke innhente barnets eget samtykke når barnet er fylt 12 år. Etter adopsjonsloven paragraf 9 er barnets eget samtykke påkrevd fra 12 års alder. Riktig framgangsmåte er aa avklare barnets alder og sikre at Statsforvalteren innhenter barnets samtykke separat.

Feil 4 - Utilstrekkelig informasjon om konsekvensene. En feil er aa samtykke til adopsjon uten fullt ut aa forstå at alle rettslige foreldrebaaand opphører etter adopsjonsloven paragraf 21 og at adopsjon er uopploselig. Riktig framgangsmåte er aa lese gjennom all informasjon fra Statsforvalteren og eventuelt konsultere advokat før samtykket avgis.

Feil 5 - Glemme at samtykket kan tilbakekalles inntil bevillingen. Mange biologiske foreldre er ikke klar over at samtykket kan tilbakekalles inntil Statsforvalteren har gitt adopsjonsbevillingen. Etter bevillingen er gitt, er adopsjon i prinsippet uopploselig. Riktig framgangsmåte er aa være klar over dette tidsvinduet og bruke det dersom man angrer.

Feil 6 - Ikke ta stilling til åpen adopsjon. En feil er aa ikke diskutere muligheten for åpen adopsjon med adoptivforeldrene. Adopsjonsloven paragraf 8 åpner for at Statsforvalteren kan fastsette at adoptivforelder skal gi biologisk forelder opplysninger om barnet etter adopsjonen. Riktig framgangsmåte er aa ta stilling til dette og avklare det skriftlig.

Feil 7 - Internasjonale krav ikke oppfylt. Ved internasjonal adopsjon er en vanlig feil aa ikke sikre at samtykket fra biologiske foreldre i barnets hjemland tilfredsstiller kravene i Haag-konvensjonen av 1993. Riktig framgangsmåte er aa sikre at godkjent adopsjonsorganisasjon bistaar og at alle internasjonale krav er oppfylt før søknaden leveres til Statsforvalteren.