Testament Norge

Testament Norge er en formbundet ensidig dødsdisposisjon, regulert i arveloven (2019) paragraf 42. Gjennom testamentet bestemmer testator hvordan formuen skal fordeles etter dødsfallet, og kan fravike den lovbestemte arvegangen i arveloven kapittel 1 til 3, innenfor de grensene pliktdelsarven etter arveloven paragraf 50 setter.

Formkravene etter arveloven (2019) paragraf 42 er kumulative: testamentet skal være skriftlig, testator skal undertegne dokumentet eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner som testator har godtatt er til stede samtidig, og vitnene skal undertegne mens testator er til stede. Brudd pa formkravene medfører at testamentet er ugyldig, slik at den lovbestemte arvegangen i arveloven kapittel 1 til 3 gjelder i stedet. Vitnene ma være myndige og forstå at dokumentet er et testament etter arveloven paragraf 44; de kan ikke være testators ektefelle, samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller arving eller legatar etter testamentet.

Testatorens kompetanse vurderes etter arveloven (2019) paragraf 41. Testator ma ha fylt 18 ar, men en mindreårig som har fylt 18 ar kan ikke. En person under 18 ar kan ikke gyldig opprette testament uten kongelig stadfesting. Testator ma være ved sans og samling pa opprettelsestidspunktet. Den som lider av sinnslidelse, demens eller annen alvorlig svekkelse av sjelelivet kan fa testamentet kjent ugyldig ved søksmål for tingretten. Legeerklæring fra fastlege eller spesialist i geriatri eller psykiatri brukes ofte som bevis ved høy alder eller sykdom.

Pliktdelsarven etter arveloven (2019) paragraf 50 er en sentral begrensning. Livsarvingenes pliktdelsarv utgjør to tredeler av formuen etter testator. Pliktdelsarven er likevel begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Grunnbeløpet, forkortet G, fastsettes årlig av Stortinget og utgjør omkring 124 000 kroner. Pliktdelsarven kan ikke fratas livsarvingene ved testament, men testator kan fritt disponere over den resterende tredelen, kalt den frie tredel, samt over formue som overstiger pliktdelsgrensen.

Gjenlevende ektefelles arverett følger av arveloven (2019) paragraf 8. Gjenlevende ektefelle arver en firedel av formuen når testator har livsarvinger, men minst fire ganger grunnbeløpet. Gjenlevende ektefelle kan også velge a sitte i uskiftet bo etter arveloven kapittel 5, slik at skiftet med arvingene utsettes. Samboere har derimot ingen automatisk arverett etter arveloven; en samboer arver bare dersom det er opprettet testament eller dersom samboeren omfattes av den begrensede arveretten for samboere med felles barn etter arveloven paragraf 11 og 12.

Tilbakekall og endring reguleres i arveloven (2019) paragraf 57. Et testament kan tilbakekalles ved at testator oppretter et nytt testament som uttrykkelig tilbakekaller det tidligere, ved a tilintetgjøre testamentet, eller ved at testator gjør det utvilsomt at testamentet ikke lenger skal gjelde. Det anbefales alltid a tilbakekalle tidligere testamenter uttrykkelig for a unngå tolkningstvist ved skiftet.

Testamentsfullbyrder er en person testator utpeker til a gjennomføre testamentet, ivareta booppgjøret, sørge for at gjeld dekkes og legater utdeles, og fordele arven. Ved dødsfallet kan boet skiftes privat av arvingene eller offentlig ved at tingretten oppnevner bobestyrer. Fordelene med testament framfor lovbestemt arvegang er betydelige: samboere kan tilgodeses, særeie kan bestemmes for arvingene etter ekteskapsloven (1991) paragraf 48, og veldedige organisasjoner som Kreftforeningen kan motta legater. Testator bør likevel respektere pliktdelsarven etter arveloven paragraf 50 for a unngå at testamentet settes til side.

Testament Norge trengs i en rekke livssituasjoner der den lovbestemte arvegangen i arveloven (2019) kapittel 1 til 3 ikke svarer til testators virkelige ønske, eller der særlige forhold krever en skreddersydd løsning. Nedenstående situasjoner er typiske grunner til a opprette testament.

Samboerforhold. Samboere har ingen automatisk arverett etter arveloven (2019). Uten testament går hele formuen til testators livsarvinger, eller dersom det ikke finnes livsarvinger, til foreldre og søsken etter arveloven kapittel 2. Samboeren arver ingenting med mindre det er opprettet testament eller samboeren omfattes av den begrensede arveretten for samboere med felles barn etter arveloven paragraf 11 og 12. Gjennom testament kan samboeren tilgodeses med bolig, innbo eller en andel av formuen, innenfor grensene som pliktdelsarven etter arveloven paragraf 50 setter.

Sammensatte familier og særkullsbarn. Ved nytt ekteskap eller samboerskap der en eller begge har barn fra tidligere forhold, oppstår kompliserte arvesituasjoner. Særkullsbarn har krav pa pliktdelsarv etter arveloven (2019) paragraf 50, og gjenlevende ektefelles rett til uskiftet bo etter arveloven kapittel 5 krever særkullsbarnas samtykke. Gjennom testament kan testator fordele arven mellom felles barn og særkullsbarn og avklare forholdet til gjenlevende ektefelle, slik at konflikter unngås.

Særeie for arvinger. Ekteskapsloven (1991) paragraf 48 gir testator adgang til a bestemme at arven skal være arvingens særeie, slik at den ikke inngar i deling ved arvingens senere ekteskap eller skilsmisse. Også avkastningen kan bestemmes a være særeie. Dette er særlig verdifullt ved større arv, ved eierskap i familiebedrift, eller ved fast eiendom, der arvingens ektefelle ellers kunne fa halvparten ved skifte.

Familiebedrift og næringsvirksomhet. Ved eierskap i aksjeselskap, ansvarlig selskap eller enkeltpersonforetak oppstår arvespørsmål som krever skreddersydd løsning. Gjennom testament kan eierskapet ga direkte til den arvingen som skal videreforere bedriften, ofte med kompensasjon til søsken i form av legater eller pengebeløp. Aksjonæravtaler og vedtekter registrert i Brønnøysundregistrene ma samordnes med testamentet for a sikre kontinuitet ved generasjonsskifte.

Fast eiendom og bolig. Ved eierskap av bolig, fritidseiendom eller landbrukseiendom kan testamentet bestemme hvilken arving som skal overta eiendommen. Eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune i grunnboken hos Kartverket. Ved sameie kan testamentet hindre tvangssalg av deleid eiendom. Kompenserende legater til de ovrige arvingene inkluderes ofte for a unngå konflikt. Arvingen ma tinglyse hjemmelsovergangen hos Kartverket etter skiftet.

Veldedige organisasjoner og legater. Testator som ønsker a stoette Kreftforeningen organisasjonsnummer 951812528, Redd Barna, Leger Uten Grenser, Norges Naturvernforbund eller en annen ideell organisasjon kan gjøre dette gjennom legat. Legatene utdeles for fordeling av resten av formuen. Organisasjonen identifiseres med organisasjonsnummer for a unngå tolkningstvist. Beløpet kan være fast, for eksempel 100 000 kroner, eller en prosentandel av formuen.

Mindreårige eller særlig sårbare arvinger. Ved arvinger som er mindreårige eller har særlige behov kan testator bestemme særskilt forvaltning av arven. Bestemmelse om at arven skal forvaltes av en utpekt person eller settes pa særskilt konto hindrer at midlene forvaltes i strid med arvingens interesse. Statsforvalteren fører tilsyn med midler som tilhorer mindreårige etter vergemålsloven (2010). For voksne arvinger med særlige behov kan vergemål være aktuelt.

Enslige uten livsarvinger. Den som ikke har barn eller barnebarn kan gjennom testament bestemme hvem som skal arve, i stedet for at formuen går til foreldre, søsken eller fjernere slektninger etter arveloven (2019) kapittel 2, eller til staten dersom det ikke finnes arvinger. Testamentet kan tilgodese venner, fjernere slektninger eller veldedige organisasjoner.

Internasjonale forhold. Ved utenlandsk statsborgerskap, bosted i utlandet eller eiendom i utlandet bør det avklares hvilket lands rett som regulerer arven. Norge er ikke bundet av EUs arveforordning, og norske internasjonale privatrettslige regler avgjør lovvalget. Ved eiendom i utlandet bør det vurderes a opprette et parallelt testament etter vertslandets rett, slik at arven kan gjennomføres også der.

Et rettslig gyldig Testament Norge inneholder følgende elementer for a oppfylle formkravene i arveloven (2019) paragraf 42 og fungere som en effektiv viljeserklæring.

Formkrav etter arveloven paragraf 42. Tre kumulative krav ma være oppfylt. For det første skal testamentet være skriftlig. For det andre skal testator undertegne dokumentet eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner som testator har godtatt er til stede samtidig. For det tredje skal vitnene undertegne dokumentet mens testator er til stede. Brudd pa formkravene medfører at testamentet er ugyldig og at den lovbestemte arvegangen i arveloven kapittel 1 til 3 gjelder i stedet.

Testatorens kompetanse etter arveloven paragraf 41. Testator ma ha fylt 18 ar og være ved sans og samling pa opprettelsestidspunktet. Den som lider av sinnslidelse, demens eller annen alvorlig svekkelse av sjelelivet mangler testasjonsevne. Ved høy alder eller sykdom anbefales legeerklæring fra fastlege eller spesialist i geriatri eller psykiatri som bekrefter at testator forstår betydningen av disposisjonen, slik at testamentet ikke senere kan kjennes ugyldig.

Vitnekrav etter arveloven paragraf 44. To vitner som er myndige, forstår at dokumentet er et testament og er til stede samtidig. Følgende personer er inhabile og kan ikke være vitne: testators ektefelle, samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje (foreldre, besteforeldre, barn, barnebarn), søsken, samt arving eller legatar etter testamentet. Ektefelle eller samboer til en arving er også inhabil. Vitnene bør påføre at de oppfyller habilitetskravene. Naoytrale vitner som arbeidskolleger eller naboer styrker testamentets beviskraft.

Identifikasjon av testator. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Sivilstatus (ugift, gift, samboer, skilt, enke eller enkemann) angis fordi den påvirker arvefordelingen og gjenlevende ektefelles arverett etter arveloven (2019) kapittel 2 og 6.

Tilbakekall av tidligere testamenter. Uttrykkelig formulering etter arveloven (2019) paragraf 57 om at alle tidligere opprettede testamenter, kodisiller og dødsdisposisjoner tilbakekalles. Dette hindrer tolkningstvist ved skiftet. Selv om det ikke finnes tidligere testament, anbefales formuleringen for tydelighetens skyld.

Fordeling av formuen. Konkret beskrivelse av hvordan formuen skal fordeles mellom arvinger og eventuelle legatarer. Prosentandeler, for eksempel halvparten til barn A og en firedel hver til barn B og C, eller bestemte gjenstander som eiendommen med gardsnummer og bruksnummer, bilen med registreringsnummer hos Statens vegvesen og bankinnskudd i navngitt bank. Livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven paragraf 50 om to tredeler av formuen, begrenset til 15 G per barn, respekteres for a unngå at testamentet settes til side.

Særskilte legater. Bestemte pengebeløp eller gjenstander til navngitte personer eller organisasjoner som utdeles for fordeling av resten av formuen. Privatpersoner identifiseres med fødselsnummer og organisasjoner med organisasjonsnummer, for eksempel Kreftforeningen organisasjonsnummer 951812528. Beløpet kan være fast eller en prosentandel av formuen.

Testamentsfullbyrder. Utpekt person som ivaretar booppgjøret, sorger for at gjeld dekkes og legater utdeles, og fordeler arven. Identifiseres med fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger. Vanlige valg er advokat, jurist eller en betrodd familiemedlem. Testamentsfullbyrderen har rett til rimelig godtgjørelse fra dødsboet.

Særeie etter ekteskapsloven paragraf 48. Bestemmelse om at arven skal være arvingens særeie som ikke inngar i deling ved et eventuelt ekteskap. Også avkastningen kan bestemmes a være særeie. Dette verner arvens verdier mot deling ved arvingens senere skilsmisse.

Representasjon etter arveloven paragraf 4. Bestemmelse om hva som skjer dersom en arving eller legatar dør for testator. Standard er representasjon for livsarvinger, slik at delen går til arvingens egne barn. Mangler livsarvinger, fordeles delen mellom de ovrige arvingene forholdsmessig. Vi anbefaler brukere av forms-legal.com a rådføre seg med advokat ved kompliserte familieforhold.

Sted, dato, underskrift og vitneerklæring. Stedet der testator og vitnene er samtidig til stede ved underskriften, og dato i format DD.MM.AAAA. Testators underskrift med navn og fødselsnummer, vitnenes underskrifter med navn og adresse, samt vitneerklæring der vitnene bekrefter at testator ved sans og samling og av fri vilji i deres samtidige nærvær undertegnet testamentet etter arveloven (2019) paragraf 42 og 44.

A fylle ut et Testament Norge noyaktig krever følgende trinn som testator og vitnene gjennomfører sammen, ofte med bistand fra advokat eller jurist.

Trinn 1 - Vurder testasjonsevne og fri vilji. Testator ma ha fylt 18 ar og være ved sans og samling etter arveloven (2019) paragraf 41. Ved høy alder eller sykdom som demens eller sinnslidelse anbefales legeerklæring fra fastlege eller spesialist i geriatri eller psykiatri som bekrefter at testator forstår betydningen av disposisjonen. Erklæringen bør utstedes i nær tilknytning til underskriften. Ingen som kan påvirke testator, herunder arvinger, bør være til stede når testamentet diskuteres eller undertegnes, for a unngå påstand om utilborlig paavirkning.

Trinn 2 - Identifiser testator. Fyll inn fullstendig navn slik det står i folkeregisteret, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21065512345), folkeregistrert adresse hos Skatteetaten og sivilstatus (ugift, gift, samboer, skilt, enke eller enkemann). Sivilstatus er viktig fordi den påvirker arvefordelingen og gjenlevende ektefelles arverett etter arveloven (2019) kapittel 2 og 6.

Trinn 3 - Tilbakekall tidligere testamenter. Skriv uttrykkelig at alle tidligere opprettede testamenter, kodisiller og dødsdisposisjoner tilbakekalles etter arveloven (2019) paragraf 57. Selv om det ikke finnes tidligere testament, anbefales formuleringen for tydelighet og beviskraft.

Trinn 4 - Identifiser arvinger og fordeling. Angi fullstendig navn, fødselsnummer og relasjon (datter, sønn, ektefelle, samboer, søsken, barnebarn) for hovedarving og eventuelle sekundære arvinger. Beskriv fordelingen konkret med prosentandeler eller bestemte gjenstander: eiendommen med gardsnummer, bruksnummer og kommune fra grunnboken hos Kartverket, bankinnskudd i navngitt bank, aksjer og bilen med registreringsnummer hos Statens vegvesen. Ta hensyn til livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven (2019) paragraf 50 om to tredeler av formuen, begrenset til 15 G per barn.

Trinn 5 - Bestem særskilte legater. Angi bestemte gjenstander eller pengebeløp til navngitte personer eller organisasjoner som skal utdeles for fordeling av resten av formuen. Identifiser privatpersoner med fødselsnummer og organisasjoner med organisasjonsnummer, for eksempel Kreftforeningen organisasjonsnummer 951812528, Redd Barna eller Leger Uten Grenser. Beløpet kan være fast, for eksempel 100 000 kroner, eller en prosentandel av formuen.

Trinn 6 - Utpek testamentsfullbyrder. Det vanligste valget er advokat med spesialisering i arverett, jurist eller en betrodd familiemedlem. Angi fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger. Testamentsfullbyrderen har rett til rimelig godtgjørelse fra dødsboet. Det anbefales a utpeke en alternativ testamentsfullbyrder som reserve ved forfall.

Trinn 7 - Bestem særeie. Bestem at arven skal være arvingenes særeie som ikke inngar i deling ved et eventuelt ekteskap etter ekteskapsloven (1991) paragraf 48. Inkluder også avkastningen. Dette verner arvens verdier ved arvingens senere skilsmisse og er særlig verdifullt ved større arv, eierskap i familiebedrift eller fast eiendom.

Trinn 8 - Reguler representasjon. Beskriv hva som skjer dersom en arving eller legatar dør for testator. Standard er representasjon for livsarvinger etter arveloven (2019) paragraf 4, slik at delen går til arvingens egne barn. Mangler livsarvinger, fordeles delen mellom de ovrige arvingene forholdsmessig.

Trinn 9 - Velg habile vitner. Velg to vitner som er myndige, forstår at dokumentet er et testament og er til stede samtidig etter arveloven (2019) paragraf 44. Følgende er inhabile: testators ektefelle, samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, samt arving eller legatar etter testamentet og deres ektefeller. Naoytrale vitner som arbeidskolleger eller naboer anbefales.

Trinn 10 - Underskrift i samtidig nærvær. Testator undertegner testamentet i samtidig nærvær av de to vitnene etter arveloven (2019) paragraf 42. Vitnene ma se testator skrive under eller vedkjenne seg underskriften, og selv undertegne mens testator er til stede. Angi sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Oppbevar originalen trygt, for eksempel i bankboks eller hos testamentsfullbyrderen, og informer nær familie om hvor den finnes. Det finnes ingen plikt til a registrere testamentet, men det kan oppbevares i tingretten mot et gebyr.

Testament Norge er regulert av et omfattende regelverk fra arveloven (2019), ekteskapsloven (1991), vergemålsloven (2010) og folkeregisterloven (2016).

Formkrav etter arveloven paragraf 42. Tre kumulative krav: skriftlighet, testators underskrift eller vedkjennelse, og to vitners samtidige bekreftelse mens testator er til stede. Brudd pa formkravene medfører at testamentet er ugyldig. Et ugyldig testament settes til side, og den lovbestemte arvegangen i arveloven kapittel 1 til 3 gjelder i stedet. Et søksmål om ugyldighet reises for tingretten.

Testatorens kompetanse etter arveloven paragraf 41. Aldersgrense pa 18 ar. Testator ma være ved sans og samling. Sinnslidelse, demens eller annen alvorlig svekkelse av sjelelivet medfører manglende testasjonsevne og kan føre til at testamentet kjennes ugyldig ved søksmål for tingretten. Legeerklæring og pasientjournal brukes som bevis.

Vitnekrav etter arveloven paragraf 44. To myndige vitner som forstår at dokumentet er et testament og er til stede samtidig. Inhabile personer: testators ektefelle, samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, samt arving eller legatar etter testamentet og deres ektefeller eller samboere. Et vitne som selv er tilgodesett i testamentet gjør den aktuelle disposisjonen ugyldig, men resten av testamentet kan bestaa.

Pliktdelsarv etter arveloven paragraf 50. Livsarvingenes pliktdelsarv utgjør to tredeler av formuen etter testator, begrenset til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Grunnbeløpet fastsettes årlig av Stortinget og utgjør omkring 124 000 kroner. Pliktdelsarven kan ikke fratas livsarvingene ved testament. Testator kan fritt disponere over den frie tredel og over formue som overstiger pliktdelsgrensen.

Gjenlevende ektefelles arverett etter arveloven paragraf 8. Gjenlevende ektefelle arver en firedel av formuen når testator har livsarvinger, men minst fire ganger grunnbeløpet. Har testator ikke livsarvinger, arver ektefellen halvparten, men minst seks ganger grunnbeløpet. Gjenlevende ektefelle kan velge a sitte i uskiftet bo etter arveloven kapittel 5; overfor særkullsbarn kreves særkullsbarnas samtykke etter arveloven paragraf 14.

Samboeres arverett etter arveloven paragraf 11 og 12. Samboere har ingen alminnelig arverett. Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde arver fire ganger grunnbeløpet etter arveloven paragraf 11, og denne arveretten går foran livsarvingenes arv. Samboere uten felles barn arver bare dersom det er opprettet testament; de kan da gis inntil fire ganger grunnbeløpet selv om det krenker pliktdelsarven, jf. arveloven paragraf 12.

Uskiftet bo etter arveloven kapittel 5 og 6. Gjenlevende ektefelle kan overta felleseiet uskiftet med felles livsarvinger uten skifte. Overfor særkullsbarn kreves samtykke. Samboere med felles barn kan også sitte i uskifte med nærmere angitte eiendeler etter arveloven kapittel 6. Uskiftet bo innebærer at skiftet utsettes til lengstlevende dør eller velger a skifte.

Særeie etter ekteskapsloven paragraf 48. Testator kan bestemme at arven skal være arvingens særeie som ikke inngar i deling ved arvingens ekteskap eller skilsmisse. Også avkastningen kan bestemmes a være særeie. Bestemmelsen verner arven mot deling etter ekteskapsloven (1991) kapittel 12 og 13.

Tilbakekall og endring etter arveloven paragraf 57. Et testament kan tilbakekalles ved nytt testament som tilbakekaller det tidligere, ved tilintetgjøring av dokumentet, eller ved at testator gjør det utvilsomt at testamentet ikke lenger skal gjelde. Uttrykkelig tilbakekall i nytt testament anbefales for a unngå tolkningstvist.

Booppgjør og skifte etter arveloven og skifteloven. Etter dødsfallet kan boet skiftes privat av arvingene eller offentlig ved at tingretten oppnevner bobestyrer. Arvingene ma ta stilling til om de overtar ansvaret for avdødes gjeld. Testamentsfullbyrderen utpekt i testamentet ivaretar booppgjøret, sorger for at gjeld dekkes og legater utdeles, og fordeler arven.

Internasjonale arvesituasjoner. Norge er ikke bundet av EUs arveforordning. Norske internasjonale privatrettslige regler avgjør hvilket lands rett som regulerer arven, normalt med utgangspunkt i avdødes siste bosted. Ved eiendom i utlandet bør det opprettes et parallelt testament etter vertslandets rett, og det bør avklares hvordan norsk og utenlandsk arverett samvirker.

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Testament Norge og kan medføre at testamentet kjennes ugyldig ved søksmål for tingretten etter arveloven (2019).

Feil 1 - Brudd pa formkravene. Et testament som mangler skriftlig form, testators underskrift eller to vitners samtidige bekreftelse etter arveloven (2019) paragraf 42 er ugyldig. Vanlige formfeil er at vitnene undertegner pa forskjellige tidspunkt i stedet for samtidig, at testator undertegner uten at vitnene er til stede, eller at bare ett vitne brukes. Ved ugyldighet settes testamentet til side, og den lovbestemte arvegangen i arveloven kapittel 1 til 3 gjelder i stedet.

Feil 2 - Inhabile vitner. Vitnene er inhabile etter arveloven (2019) paragraf 44 dersom de er testators ektefelle, samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken, eller arving eller legatar etter testamentet. Også ektefelle eller samboer til en arving er inhabil. En vanlig feil er a bruke en arving eller dennes ektefelle som vitne, noe som gjør den aktuelle disposisjonen ugyldig. Bruk naoytrale vitner som arbeidskolleger eller naboer.

Feil 3 - Manglende hensyn til pliktdelsarven. Livsarvingenes pliktdelsarv etter arveloven (2019) paragraf 50 om to tredeler av formuen, begrenset til 15 G per barn, kan ikke fratas ved testament. Et testament som tilgodeser samboer, ektefelle eller en veldedig organisasjon med formue som krenker pliktdelsarven, kan settes til side i den grad pliktdelen krenkes. Et korrekt testament respekterer pliktdelsarven og disponerer bare over den frie tredel og over formue som overstiger pliktdelsgrensen.

Feil 4 - Antagelse om at samboer arver automatisk. En utbredt feil er a tro at samboeren arver pa lik linje med ektefelle. Samboere har ingen alminnelig arverett etter arveloven (2019). Uten testament arver samboeren ingenting, med mindre samboeren har felles barn med avdøde og dermed omfattes av arveloven paragraf 11. Et testament er derfor nødvendig for a sikre samboeren.

Feil 5 - Manglende særeiebestemmelse for arvinger. Uten uttrykkelig bestemmelse om at arven skal være arvingens særeie etter ekteskapsloven (1991) paragraf 48, blir arven gjenstand for deling ved arvingens senere ekteskap eller skilsmisse. Også avkastningen inngar i delingen om det ikke er særskilt bestemt. Korrekt formulering: arven skal være arvingens særeie som ikke inngar i deling, og det samme gjelder avkastningen.

Feil 6 - Uklar fordeling eller motstridende bestemmelser. Vag formulering som at en arving skal fa det meste, eller motstridende bestemmelser, skaper tolkningstvist ved skiftet og kan føre til tvist mellom arvingene. Korrekt fordeling angir konkrete andeler eller bestemte gjenstander, for eksempel eiendommen med gardsnummer og bruksnummer fra grunnboken hos Kartverket og bilen med registreringsnummer hos Statens vegvesen.

Feil 7 - Unnlatelse av a tilbakekalle tidligere testamenter. Ved opprettelse av nytt testament uten uttrykkelig tilbakekall av tidligere testamenter etter arveloven (2019) paragraf 57 kan det oppsta tolkningstvist ved skiftet. Korrekt formulering tilbakekaller uttrykkelig alle tidligere testamenter, kodisiller og dødsdisposisjoner. Selv om det ikke finnes tidligere testament, anbefales formuleringen.

Feil 8 - Manglende testamentsfullbyrder eller oppbevaring. Uten utpekt testamentsfullbyrder ma arvingene selv organisere booppgjøret, noe som kan føre til konflikt. En vanlig feil er også at originalen oppbevares uten at noen vet hvor den finnes, slik at testamentet ikke kommer fram ved dødsfallet. Riktig framgangsmåte er a utpeke både hovedfullbyrder og en reserve, og a oppbevare originalen trygt, for eksempel hos testamentsfullbyrderen eller i tingretten, og informere nær familie om oppbevaringsstedet.