Fullmakt Norge

Fullmakt Norge er en erklæring der en fullmaktsgiver gir en annen person, fullmektigen, rett til a handle pa fullmaktsgiverens vegne overfor tredjepart, regulert i avtaleloven (1918) paragraf 10 til 16. Fullmakten brukes til alminnelig representasjon mens fullmaktsgiveren fortsatt har full rettslig handleevne.

Den alminnelige fullmakten reguleres av avtaleloven (1918) kapittel 2. Etter avtaleloven paragraf 10 binder fullmektigen fullmaktsgiveren ved a inngå avtaler innenfor fullmaktens omfang. Fullmektigens handlinger far rettsvirkning direkte for fullmaktsgiveren, slik at det er fullmaktsgiveren og ikke fullmektigen som blir part i avtalen med tredjepart. Dette skiller fullmakt fra et oppdrag der mellommannen handler i eget navn.

Fullmaktens omfang fastsettes av fullmaktsgiveren etter avtaleloven (1918) paragraf 11. En generalfullmakt gir fullmektigen rett til a handle i alle forhold, mens en spesialfullmakt er begrenset til bestemte handlinger, for eksempel a hente en pakke, disponere en bestemt konto eller representere fullmaktsgiveren i en bestemt sak. Handlinger som ligger utenfor fullmaktens omfang, binder ikke fullmaktsgiveren. Det er derfor viktig at fullmakten beskriver omfanget tydelig, slik at tredjepart vet hva fullmektigen kan gjøre.

Skillet mellom den indre og den ytre fullmakten er sentralt i norsk rett. Den ytre fullmakten er den tredjepart kan se, for eksempel et skriftlig fullmaktsdokument, mens den indre fullmakten er de instruksene fullmaktsgiveren har gitt fullmektigen. Dersom fullmektigen handler innenfor den ytre fullmakten, men i strid med interne instrukser, blir fullmaktsgiveren likevel bundet overfor en godtroende tredjepart etter avtaleloven (1918) paragraf 11 andre ledd. Fullmaktsgiveren kan da kreve erstatning av fullmektigen for instruksbruddet.

Tilbakekall reguleres i avtaleloven (1918) paragraf 12 til 16. Fullmaktsgiveren kan når som helst tilbakekalle fullmakten. En fullmakt som er meddelt en navngitt fullmektig, tilbakekalles ved melding til fullmektigen. En skriftlig fullmakt som er ment a vises til tredjepart, tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres etter avtaleloven paragraf 16. Er fullmakten kunngjort offentlig, ma tilbakekallet kunngjøres pa samme måte. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart.

Fullmakten skiller seg fra fremtidsfullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 78. En alminnelig fullmakt forutsetter at fullmaktsgiveren har rettslig handleevne og opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til a binde seg ved avtale. Dersom formålet er a sikre representasjon for det tilfellet at fullmaktsgiveren senere mister samtykkekompetansen, for eksempel ved demens, ma det i stedet opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven paragraf 78, som har egne formkrav med to vitner.

Fullmakten brukes i en rekke praktiske situasjoner: a hente post eller pakker, disponere en bankkonto, representere noen overfor NAV, Skatteetaten eller en kommune, inngå eller si opp abonnementsavtaler, eller representere en part i en bestemt forhandling. For enkelte disposisjoner kreves særskilt form; salg av fast eiendom krever at fullmakten legges fram for Kartverket ved tinglysing, og enkelte offentlige organer har egne fullmaktsskjemaer. Fullmakten bør derfor tilpasses det konkrete formålet og angi tydelig hvilke handlinger fullmektigen kan foreta og eventuelle beløpsgrenser eller andre begrensninger.

Fullmakt Norge trengs i en rekke praktiske situasjoner der en person ønsker at en annen skal handle pa sine vegne overfor tredjepart. Nedenstående situasjoner er typiske grunner til a opprette en fullmakt etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Disponering av bankkonto og betalinger. Den som av praktiske grunner ønsker at en annen skal kunne disponere kontoen, betale regninger eller foreta overføringer, kan gi en fullmakt. Banker krever ofte sitt eget fullmaktsskjema for disponering av konto, men en generell fullmakt kan supplere dette. Fullmakten bør angi hvilken konto i hvilken bank som omfattes, og eventuelle beløpsgrenser etter avtaleloven (1918) paragraf 11.

Henting av post, pakker og dokumenter. Ved sykdom, reise eller fravaer kan en fullmakt gi en annen rett til a hente rekommandert post pa Posten, pakker, resepter pa apotek eller dokumenter hos offentlige kontorer. Mange tjenesteytere krever skriftlig fullmakt med fullmaktsgiverens underskrift og fødselsnummer for a utlevere noe pa vegne av en annen.

Representasjon overfor offentlige myndigheter. Den som ønsker at en annen skal kunne representere seg overfor NAV, Skatteetaten, en kommune eller Helfo, kan gi en fullmakt til dette. Fullmakten gjør at fullmektigen kan fa innsyn i saker, levere søknader og motta vedtak pa vegne av fullmaktsgiveren. Enkelte etater har egne fullmaktsskjemaer eller krever fullmakt via elektronisk løsning.

Kjøp og salg av løsøre. Ved kjøp eller salg av bil, båt eller annet løsøre kan en fullmakt gi en annen rett til a gjennomføre handelen, signere kjøpekontrakt og omregistrere kjoretoyet hos Statens vegvesen. Fullmakten bør beskrive gjenstanden og angi om fullmektigen kan forhandle pris eller bare gjennomføre en bestemt avtale.

Representasjon i forhandlinger og avtaleinngaaelse. Næringsdrivende og privatpersoner kan gi en fullmakt til a forhandle og inngå avtaler pa sine vegne, for eksempel ved leie av lokaler, inngåelse av leverandøravtaler eller representasjon i en tvist. Fullmakten bør angi tydelig hvor langt fullmektigens myndighet strekker seg, slik at fullmaktsgiveren ikke bindes utover det som er ønsket.

Fravær ved reise eller opphold i utlandet. Den som skal være bortreist over lengre tid kan gi en fullmakt til en betrodd person for a ivareta løpende forhold som regninger, post og kontakt med offentlige etater. For forhold i utlandet bør det avklares om norsk fullmakt anerkjennes, eller om det kreves en fullmakt etter vertslandets rett, eventuelt med notarialbekreftelse og apostille.

Representasjon i et borettslag eller sameie. Pa generalforsamling i et borettslag etter borettslagsloven (2003) eller årsmøte i et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven (2017) kan en andelseier eller seksjonseier gi fullmakt til at en annen stemmer pa hans eller hennes vegne. Fullmakten bør angi hvilket møte den gjelder og om fullmektigen kan stemme fritt eller etter instruks.

Avgrensning mot fremtidsfullmakt. Det er viktig a skille den alminnelige fullmakten fra fremtidsfullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 78. En alminnelig fullmakt opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til a binde seg ved avtale, for eksempel ved demens. Dersom formålet er a sikre representasjon nettopp for det tilfellet at handleevnen faller bort, ma det opprettes en fremtidsfullmakt med to vitner. Den alminnelige fullmakten egner seg for representasjon her og nå, mens fullmaktsgiveren fortsatt er ved full handleevne.

En rettslig holdbar Fullmakt Norge inneholder følgende elementer for a fungere som et tydelig grunnlag for fullmektigens representasjon etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Identifikasjon av fullmaktsgiver. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Identifikasjonen gjør at tredjepart kan kontrollere hvem som gir fullmakten, og at fullmektigen handler pa vegne av rett person.

Identifikasjon av fullmektig. Fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen. Tredjepart ma kunne identifisere fullmektigen entydig, slik at det ikke oppstår tvil om hvem som er berettiget til a handle. Det bør framgå at fullmektigen er myndig.

Type fullmakt. Angivelse av om det dreier seg om en generalfullmakt som omfatter alle forhold, eller en spesialfullmakt som er begrenset til bestemte handlinger. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 binder fullmektigen bare fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang, og det er derfor viktig at typen framgår klart.

Beskrivelse av fullmaktens omfang. Konkret beskrivelse av hvilke handlinger fullmektigen kan foreta, for eksempel a disponere en bestemt konto i en navngitt bank, betale regninger, hente post, representere fullmaktsgiveren overfor NAV og Skatteetaten, eller inngå og si opp avtaler. Jo tydeligere omfanget er beskrevet, desto mindre tvil oppstår for tredjepart, og desto mindre er risikoen for at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket.

Begrensninger og forbehold. Eventuelle grenser for fullmektigens myndighet, for eksempel at fullmektigen ikke kan disponere beløp over en bestemt grense uten skriftlig forhåndssamtykke, ikke kan selge eller pantsette eiendeler, eller ikke kan opptre i bestemte saker. Begrensningene bør være konkrete, slik at det ikke oppstår tvil om hva fullmektigen kan og ikke kan gjøre.

Varighet. Angivelse av når fullmakten trer i kraft og når den opphører. Fullmakten kan være tidsbegrenset med en sluttdato, eller gjelde inntil den tilbakekalles. Det bør framgå at fullmaktsgiveren når som helst kan tilbakekalle fullmakten etter avtaleloven (1918) paragraf 12, og at fullmakten opphører ved fullmaktsgiverens død eller bortfall av handleevne.

Forholdet til godtroende tredjepart. Det bør framgå at handlinger innenfor fullmaktens omfang binder fullmaktsgiveren overfor tredjepart, mens handlinger utenfor omfanget ikke binder. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 andre ledd kan fullmaktsgiveren bli bundet overfor en godtroende tredjepart selv om fullmektigen har handlet i strid med interne instrukser, sa lenge handlingen ligger innenfor den ytre fullmakten.

Tilbakekall. Beskrivelse av hvordan fullmakten tilbakekalles etter avtaleloven (1918) paragraf 16. En skriftlig fullmakt tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres. Det bør framgå at fullmaktsgiveren skal sørge for at originaldokumentet kommer tilbake når fullmakten opphører, slik at fullmektigen ikke fortsatt kan binde fullmaktsgiveren overfor godtroende tredjepart.

Sted, dato og underskrift. Stedet og datoen i format DD.MM.AAAA der fullmaktsgiveren undertegner fullmakten, og fullmaktsgiverens underskrift med navn og fødselsnummer. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, anbefales det at et vitne underskriver for a styrke fullmaktens beviskraft, særlig ved viktige disposisjoner. Vi anbefaler brukere av forms-legal.com a sjekke om den aktuelle tredjeparten, for eksempel en bank eller et offentlig organ, krever et eget fullmaktsskjema.

Avgrensning mot fremtidsfullmakt. Det bør framgå at denne fullmakten er en alminnelig fullmakt etter avtaleloven (1918) som forutsetter at fullmaktsgiveren har handleevne, og at den ikke erstatter en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 for det tilfellet at fullmaktsgiveren senere mister samtykkekompetansen.

A fylle ut en Fullmakt Norge noyaktig krever følgende trinn, slik at fullmektigen kan handle pa fullmaktsgiverens vegne uten tvil for tredjepart etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Trinn 1 - Avklar formålet med fullmakten. Bestem hva fullmektigen skal kunne gjøre, for eksempel disponere en konto, hente post, representere fullmaktsgiveren overfor NAV, eller gjennomføre et bestemt kjøp eller salg. Avklar samtidig om den aktuelle tredjeparten, for eksempel en bank eller et offentlig organ, krever et eget fullmaktsskjema, slik at fullmakten kan tilpasses.

Trinn 2 - Identifiser fullmaktsgiver. Fyll inn fullstendig navn slik det står i folkeregisteret, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21055512345) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Identifikasjonen gjør at tredjepart kan kontrollere hvem som gir fullmakten.

Trinn 3 - Identifiser fullmektig. Angi fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen. Forsikre deg om at fullmektigen er myndig og villig til a paaa seg oppgaven. Tredjepart ma kunne identifisere fullmektigen entydig.

Trinn 4 - Velg type fullmakt. Velg om det skal være en generalfullmakt som omfatter alle forhold, eller en spesialfullmakt som er begrenset til bestemte handlinger. For de fleste praktiske formål anbefales en spesialfullmakt, fordi den begrenser risikoen for at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket, jf. avtaleloven (1918) paragraf 11.

Trinn 5 - Beskriv fullmaktens omfang. Angi konkret hvilke handlinger fullmektigen kan foreta. Vær sa presis som mulig, for eksempel disponere konto nummer i navngitt bank, betale løpende regninger, hente rekommandert post pa Posten, representere fullmaktsgiveren overfor NAV og Skatteetaten, eller gjennomføre salg av en bestemt bil med registreringsnummer hos Statens vegvesen. Jo tydeligere omfanget er, desto mindre tvil oppstår for tredjepart.

Trinn 6 - Angi begrensninger. Beskriv eventuelle grenser for fullmektigens myndighet, for eksempel at fullmektigen ikke kan disponere beløp over en bestemt grense uten skriftlig forhåndssamtykke, eller ikke kan selge eller pantsette eiendeler. Begrensningene bør være konkrete for a unngå tvil.

Trinn 7 - Fastsett varighet. Angi når fullmakten trer i kraft, og om den skal være tidsbegrenset med en sluttdato eller gjelde inntil den tilbakekalles. Husk at en alminnelig fullmakt opphører dersom fullmaktsgiveren mister handleevnen; for det formålet ma det i stedet opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78.

Trinn 8 - Vurder vitne. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, anbefales det at et vitne underskriver ved viktige disposisjoner, for a styrke fullmaktens beviskraft. Ved salg av fast eiendom og enkelte andre disposisjoner kan det gjelde særlige krav.

Trinn 9 - Underskriv fullmakten. Fullmaktsgiveren undertegner fullmakten og angir sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Underskriften bør samsvare med fullmaktsgiverens vanlige signatur, slik at tredjepart kan kontrollere den mot legitimasjon.

Trinn 10 - Overlever og oppbevar. Overlever fullmakten til fullmektigen eller direkte til tredjepart. Oppbevar en kopi selv. Når fullmakten opphører, krev originaldokumentet tilbake eller sorg for at det tilintetgjøres etter avtaleloven (1918) paragraf 16, slik at fullmektigen ikke fortsatt kan binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart.

Fullmakt Norge er regulert av avtaleloven (1918) kapittel 2, med tilgrensende regler i vergemålsloven (2010), borettslagsloven (2003) og eierseksjonsloven (2017).

Hjemmel og virkning etter avtaleloven paragraf 10. En fullmakt gir fullmektigen rett til a foreta rettshandler pa fullmaktsgiverens vegne. Når fullmektigen handler innenfor fullmaktens omfang, blir fullmaktsgiveren bundet direkte overfor tredjepart, som om fullmaktsgiveren selv hadde handlet. Fullmektigen blir ikke selv part i avtalen.

Fullmaktens omfang etter avtaleloven paragraf 11. Fullmektigen binder bare fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang. Handlinger utenfor omfanget binder ikke fullmaktsgiveren, med mindre fullmaktsgiveren godkjenner dem i ettertid. Skillet mellom den ytre og den indre fullmakten er sentralt: dersom fullmektigen handler innenfor den ytre fullmakten, men i strid med interne instrukser, blir fullmaktsgiveren likevel bundet overfor en godtroende tredjepart etter avtaleloven paragraf 11 andre ledd.

Formkrav. Avtaleloven (1918) stiller ikke alminnelige formkrav til en fullmakt; den kan i prinsippet være muntlig. Skriftlig fullmakt anbefales likevel sterkt av bevishensyn, og er i praksis nødvendig overfor banker, offentlige etater og andre tredjeparter som krever dokumentasjon. For enkelte disposisjoner gjelder særlige formkrav, for eksempel ved tinglysing av fast eiendom hos Kartverket.

Tilbakekall etter avtaleloven paragraf 12 til 16. Fullmaktsgiveren kan når som helst tilbakekalle fullmakten. En fullmakt meddelt en navngitt fullmektig tilbakekalles ved melding til fullmektigen etter avtaleloven paragraf 13. En skriftlig fullmakt som er ment a vises til tredjepart tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres etter avtaleloven paragraf 16. En fullmakt kunngjort offentlig ma tilbakekalles pa samme måte etter avtaleloven paragraf 14.

Godtroende tredjepart. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart. Fullmaktsgiveren ma derfor sørge for at fullmakten kalles tilbake pa riktig måte og at originaldokumentet kommer tilbake, for a unngå at fullmektigen fortsatt kan opptre med bindende virkning.

Krav til handleevne. Fullmakten forutsetter at fullmaktsgiveren har rettslig handleevne pa det tidspunktet handlingen foretas. Mister fullmaktsgiveren evnen til a binde seg ved avtale, opphører den alminnelige fullmakten. For representasjon ved framtidig bortfall av samtykkekompetanse ma det opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78, som har egne formkrav med skriftlighet og to vitner.

Forholdet til bankfullmakt og offentlige skjemaer. Banker krever som regel sitt eget fullmaktsskjema for disponering av konto, og enkelte offentlige etater som NAV og Skatteetaten har egne fullmaktsløsninger eller elektroniske fullmakter. En alminnelig fullmakt kan supplere disse, men erstatter dem ikke alltid. Det bør derfor avklares med den aktuelle tredjeparten hvilken form som kreves.

Fullmakt i borettslag og sameie. Pa generalforsamling i et borettslag etter borettslagsloven (2003) og pa årsmøte i et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven (2017) kan en eier la seg representere ved fullmektig. Loven setter enkelte grenser for hvor mange fullmakter en person kan stille med, og fullmakten bør angi hvilket møte den gjelder.

Fullmakt ved fast eiendom. Ved salg, kjøp eller pantsettelse av fast eiendom ma fullmakten legges fram for Kartverket ved tinglysing i grunnboken. Eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune. Kartverket stiller krav til at fullmakten utvetydig omfatter den aktuelle disposisjonen.

Opphør ved død. Fullmakten opphører som hovedregel ved fullmaktsgiverens død, med mindre annet følger av lov eller av fullmaktens art. Etter dødsfallet overtar arvingene og eventuell testamentsfullbyrder forvaltningen av boet etter arveloven (2019).

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Fullmakt Norge og kan medføre at fullmakten ikke godtas av tredjepart, eller at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket etter avtaleloven (1918).

Feil 1 - For vidt eller uklart omfang. En vanlig feil er a gi en generalfullmakt eller a beskrive omfanget sa vagt at fullmektigen kan binde fullmaktsgiveren i langt flere forhold enn tiltenkt. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 binder fullmektigen fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang, og et for vidt omfang øker risikoen for misbruk. Riktig framgangsmåte er a bruke en spesialfullmakt med konkret beskrivelse av tillatte handlinger.

Feil 2 - Manglende eller mangelfull identifikasjon. Fullmakt uten fødselsnummer eller med ufullstendige opplysninger om fullmaktsgiver og fullmektig godtas ofte ikke av banker og offentlige etater. Riktig framgangsmåte er a angi fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og adresse for begge parter, slik at tredjepart kan kontrollere identiteten mot legitimasjon.

Feil 3 - Forveksling med fremtidsfullmakt. En utbredt og alvorlig feil er a tro at en alminnelig fullmakt fortsetter a gjelde dersom fullmaktsgiveren blir dement eller pa annen måte mister handleevnen. Den alminnelige fullmakten etter avtaleloven (1918) opphører nettopp da. For representasjon ved framtidig bortfall av samtykkekompetanse ma det opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 med to vitner.

Feil 4 - Manglende tilbakekall ved opphor. Når fullmakten ikke lenger skal gjelde, glemmer mange a kreve originaldokumentet tilbake eller a tilintetgjøre det etter avtaleloven (1918) paragraf 16. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart. Riktig framgangsmåte er a kalle fullmakten tilbake pa riktig måte og sørge for at dokumentet kommer tilbake.

Feil 5 - Manglende beløpsgrense ved disponering av konto. Ved fullmakt til a disponere bankkonto er det en vanlig feil a ikke sette en beløpsgrense eller andre begrensninger. Dette øker risikoen for misbruk. Riktig framgangsmåte er a angi en konkret beløpsgrense og a presisere hvilke disposisjoner som tillates.

Feil 6 - Bruk av feil skjema overfor banker og etater. En vanlig feil er a anta at en egenutformet fullmakt godtas overalt. Banker krever som regel sitt eget fullmaktsskjema, og enkelte offentlige etater har egne fullmaktsløsninger. Riktig framgangsmåte er a avklare med den aktuelle tredjeparten hvilken form som kreves for fullmakten godtas.

Feil 7 - Manglende uttrykkelig dekning av fast eiendom. Dersom fullmektigen skal kunne selge, kjøpe eller pantsette fast eiendom, ma dette framgå uttrykkelig og eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune. Uten uttrykkelig dekning vil Kartverket nekte tinglysing. En vanlig feil er a anta at en generell fullmakt dekker eiendomsdisposisjoner.

Feil 8 - Manglende beviskraft ved viktige disposisjoner. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, er det en feil a unnlate enhver form for bekreftelse ved viktige disposisjoner. Ved tvist om fullmakten er ekte, styrker et vitne fullmaktens beviskraft. Riktig framgangsmåte er a la et naoytralt vitne underskrive ved viktige fullmakter og a oppbevare en kopi av det signerte dokumentet.