Samboeravtale Norge

Samboeravtale Norge er en privat avtale mellom samboere som regulerer eierforhold til bolig, løsøre og gjeld, fordeling av løpende utgifter og oppgjør ved et eventuelt samlivsbrudd. Norge har ingen egen samboerlov, og avtalen bygger derfor pa den alminnelige avtalefriheten, supplert av sameieloven (1965) og husstandsfellesskapsloven (1991).

Fraværet av en egen samboerlov er det sentrale utgangspunktet. Mens ektefeller far formuesforholdet regulert av ekteskapsloven (1991), finnes det ingen tilsvarende lov for samboere. Ved et samlivsbrudd er hovedregelen at hver samboer beholder sine egne eiendeler, og at den som haevder a eie noe ma kunne bevise det. Uten en skriftlig samboeravtale oppstår det ofte tvist om hvem som eier hva, hvem som har betalt mest, og hvordan felles verdier skal fordeles. Samboeravtalen løser dette ved a fastsette eierforhold og oppgjorsprinsipper pa forhånd.

Eierforhold til bolig reguleres normalt gjennom sameie etter sameieloven (1965). Eier samboerne boligen sammen, bør eierandelene framgå av avtalen og tinglyses i grunnboken hos Kartverket. Etter sameieloven eier hver sameier en bestemt andel og kan i utgangspunktet kreve sameiet oppløst. Samboeravtalen kan fastsette at den ene har rett til a overta boligen ved a løse ut den andre til markedsverdi, slik at boligen ikke ma selges pa det åpne markedet ved et brudd.

Husstandsfellesskapsloven (1991) gir en viss vernemekanisme. Etter husstandsfellesskapsloven paragraf 3 kan en samboer ved samlivsbrudd eller ved den andres død, når sterke grunner taler for det, kreve a overta felles bolig og innbo selv om vedkommende ikke eier det, mot a betale vederlag. Loven gjelder for personer som har bodd sammen i minst to ar eller har, har hatt eller venter barn sammen. Samboeravtalen kan presisere og supplere disse reglene, men kan ikke fullt ut sette dem til side til skade for den vernede parten.

Gjeld er et viktig punkt. Samboere haefter ikke for hverandres gjeld med mindre de uttrykkelig har paatatt seg det, for eksempel ved a være medlaantaker eller kausjonist. Et felles boliglån der begge står som låntakere innebærer at begge er ansvarlige overfor banken. Samboeravtalen bør klargjøre hvem som haefter for hvilken gjeld, og hvordan ansvaret fordeles internt, slik at den ene ikke sitter igjen med mer enn sin andel.

Fordeling av løpende utgifter til bolig, strøm, mat og forsikring bør reguleres, for eksempel i forhold til inntekt eller med en fast fordeling. Uten avtale oppstår det lett uenighet om hvem som har bidratt mest, og det er vanskelig a kreve refusjon i ettertid. Samboeravtalen kan fastsette at utgiftene betales fra en felles konto og fordeles etter en avtalt nøkkel.

Arv ma sikres særskilt. Samboere har ingen alminnelig arverett etter arveloven (2019). Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde arver fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven paragraf 11, men øvrig arv ma sikres ved testament etter arveloven paragraf 42. Samboeravtalen bør derfor suppleres med gjensidig testament dersom samboerne ønsker a sikre lengstlevende, for eksempel rett til a overta felles bolig.

Samboeravtalen er særlig viktig fordi mange samboere feilaktig tror at de har samme rettigheter som ektefeller. Avtalen gir forutsigbarhet, reduserer konfliktnivået ved et eventuelt brudd og dokumenterer partenes felles forståelse av eierforhold og økonomi mens forholdet bestar.

Samboeravtale Norge trengs i en rekke situasjoner der samboere ønsker forutsigbarhet om eierforhold og økonomi, særlig fordi Norge mangler en egen samboerlov. Nedenstående situasjoner er typiske grunner til a inngå en samboeravtale.

Kjøp av felles bolig. Den vanligste og viktigste grunnen er når samboere kjøper bolig sammen. Dersom partene bidrar med ulik egenkapital, bør eierandelene gjenspeile bidragene og framgå av avtalen og grunnboken hos Kartverket. Uten avtale oppstår det ofte tvist ved et brudd om hvem som eier hvor mye, særlig dersom den ene har betalt mer av egenkapitalen eller av de løpende lånekostnadene. Samboeravtalen fastsetter eierandelene og hvordan boligen skal fordeles ved et brudd.

Ulik inntekt eller formue. Når samboerne har vesentlig ulik inntekt eller formue, er en avtale viktig for a klargjøre hvordan utgifter og verdiøkning skal fordeles. Den som tjener mest betaler kanskje en større andel av de løpende utgiftene, mens den andre bidrar pa andre måter. Samboeravtalen kan sikre at bidragene blir riktig hensyntatt ved et oppgjør, slik at ingen sitter igjen med en urimelig fordeling.

Felles lån og gjeld. Når samboerne tar opp felles boliglån eller annen gjeld, bør ansvaret reguleres. Overfor banken haefter begge låntakere fullt ut, men internt kan ansvaret fordeles etter eierandel. Samboeravtalen klargjør hvem som haefter for hvilken gjeld og hvordan ansvaret fordeles, slik at den ene ikke ender opp med mer enn sin andel ved et brudd.

Den ene flytter inn i den andres bolig. Når den ene samboeren flytter inn i en bolig den andre allerede eier, oppstår spørsmål om hvilke rettigheter den innflyttende far. Bidrag til nedbetaling av lån, oppussing eller felles utgifter kan gi grunnlag for krav ved et brudd. Samboeravtalen bør klargjøre om den innflyttende opparbeider en eierandel, betaler husleie eller bidrar pa annen måte, slik at forventningene er avklart.

Samboere med barn. Samboere som har felles barn, eller barn fra tidligere forhold, har et særlig behov for a avklare både økonomi og det som gjelder bolig og arv. Husstandsfellesskapsloven (1991) gir den som har omsorg for barn et visst vern med hensyn til a overta felles bolig. Samboeravtalen bør suppleres med testament etter arveloven (2019) for a sikre barnas og lengstlevende samboers stilling ved dødsfall.

Ved dødsfall og behov for arvesikring. Fordi samboere ikke har alminnelig arverett etter arveloven (2019), bør samboere som ønsker a sikre hverandre opprette gjensidig testament i tillegg til samboeravtalen. Dette er særlig viktig når samboerne eier bolig sammen og lengstlevende skal kunne bli boende. Uten testament kan avdødes arvinger kreve sin andel av boligen utbetalt, noe som kan tvinge fram et salg.

Næringsdrivende og eiere av verdier. Når en eller begge samboere eier en bedrift, aksjer eller andre vesentlige verdier, er det viktig a holde disse atskilt fra det felles økonomiske fellesskapet. Samboeravtalen kan fastsette at slike verdier forblir den enkeltes eiendom, slik at den andre ikke far krav på dem ved et brudd.

Overgang fra samboerskap til ekteskap. Samboere som planlegger a gifte seg bør være klar over at ekteskapet endrer formuesforholdet, fordi ekteskapsloven (1991) da kommer til anvendelse. Samboeravtalen opphører normalt ved ekteskapsinngaaelse, og partene bør vurdere om de ønsker en ektepakt etter ekteskapsloven paragraf 42 for a videreforere de prinsippene de hadde som samboere, for eksempel særeie for bestemte eiendeler.

En velfungerende Samboeravtale Norge inneholder følgende elementer for a gi forutsigbarhet om eierforhold og økonomi, særlig fordi det ikke finnes en egen samboerlov.

Identifikasjon av begge samboere. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse for begge parter. Identifikasjonen gjør avtalen entydig og kan brukes som dokumentasjon overfor bank, Kartverket og andre.

Eierforhold til felles bolig. Klar angivelse av hvem som eier boligen og i hvilke andeler, gjerne i samsvar med innskutt egenkapital. Ved sameie bør eierandelene tinglyses i grunnboken hos Kartverket, slik at de står fast overfor tredjepart. Eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune. Etter sameieloven (1965) eier hver sameier en bestemt andel.

Fordeling av bolig ved samlivsbrudd. Bestemmelse om hvem som har rett til a overta boligen ved et brudd, og hvordan den andre kompenseres, for eksempel ved utlosning til markedsverdi fastsatt av uavhengig takstmann. Avtalen bør ta hensyn til husstandsfellesskapsloven (1991) paragraf 3, som ved sterke grunner gir en samboer rett til a overta felles bolig og innbo mot vederlag.

Eierforhold til løsøre og innbo. Beskrivelse av hvem som eier hvilke eiendeler, herunder løsøre anskaffet for samboerskapet, eiendeler kjøpt med egne midler og felles innbo anskaffet sammen. Bil, båt og andre registrerte gjenstander identifiseres med registreringsnummer. Uten slik avklaring ma den enkelte bevise sitt eierskap ved et brudd.

Fordeling av løpende utgifter. Angivelse av hvordan utgifter til bolig, strøm, mat og forsikring fordeles, for eksempel i forhold til inntekt eller med en fast nøkkel. Det bør framgå om utgiftene betales fra en felles konto. Dette hindrer uenighet om hvem som har bidratt mest.

Ansvar for gjeld. Klargjøring av hvem som haefter for hvilken gjeld. Det bør framgå at hver samboer haefter alene for sin egen gjeld, med mindre den ene har stilt sikkerhet for den andres. Felles boliglån der begge er låntakere innebærer felles ansvar overfor banken, men ansvaret kan fordeles internt etter eierandel.

Prinsipper for oppgjør ved samlivsbrudd. Hovedprinsippene for hvordan formue og verdier fordeles ved et brudd, for eksempel at hver beholder sine eiendeler, at felles eiendeler fordeles etter eierandel, og at den som har betalt mer enn sin andel har krav på refusjon. Felles eiendeler i sameie fordeles etter sameieloven (1965).

Arv og forsikring. Bestemmelse om hvordan samboerne sikrer hverandre ved dødsfall. Fordi samboere ikke har alminnelig arverett etter arveloven (2019), bør avtalen suppleres med gjensidig testament. Det kan også avtales at begge tegner livsforsikring med den andre som begunstiget.

Endring og opphor. Bestemmelse om at avtalen kan endres ved skriftlig tillegg som begge undertegner, og at den opphører ved samlivsbrudd eller ved ekteskapsinngaaelse. Ved ekteskap erstattes avtalen eventuelt av en ektepakt etter ekteskapsloven (1991) paragraf 42. Vi anbefaler brukere av forms-legal.com a vurdere både samboeravtale og testament for full sikkerhet.

Tvisteløsning, sted, dato og underskrift. Bestemmelse om at tvister søkes løst ved forhandling og megling for eventuell domstolsbehandling. Stedet og datoen i format DD.MM.AAAA, samt begge samboeres underskrift med navn og fødselsnummer. Avtalen bør opprettes i to likelydende eksemplarer, ett til hver part.

A fylle ut en Samboeravtale Norge noyaktig krever følgende trinn som begge samboere gjennomfører sammen, gjerne med bistand fra advokat ved større verdier.

Trinn 1 - Kartlegg okonomien. Begge samboere bør lage en oversikt over hva hver eier, hva som er felles, hvilke inntekter de har og hvilken gjeld som finnes. En åpen kartlegging er grunnlaget for en rettferdig avtale og hindrer at noe glemmes. Ta med bolig, løsøre, biler, bankinnskudd, aksjer og all gjeld.

Trinn 2 - Identifiser begge parter. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21055512345) og folkeregistrert adresse for begge samboere. Identifikasjonen gjør avtalen entydig og kan brukes som dokumentasjon overfor bank og Kartverket.

Trinn 3 - Fastsett eierforhold til boligen. Angi hvem som eier boligen og i hvilke andeler, gjerne i samsvar med innskutt egenkapital. Identifiser eiendommen med gardsnummer, bruksnummer og kommune fra grunnboken hos Kartverket. Ved sameie bør eierandelene tinglyses, slik at de står fast overfor tredjepart etter sameieloven (1965).

Trinn 4 - Bestem fordeling av bolig ved brudd. Beskriv hvem som har rett til a overta boligen ved et samlivsbrudd, og hvordan den andre kompenseres, for eksempel ved utlosning til markedsverdi fastsatt av uavhengig takstmann. Ta hensyn til at en samboer ved sterke grunner kan kreve a overta felles bolig og innbo etter husstandsfellesskapsloven (1991) paragraf 3.

Trinn 5 - Beskriv eierforhold til løsøre. Angi hvem som eier hvilke eiendeler, herunder løsøre anskaffet for samboerskapet, eiendeler kjøpt med egne midler og felles innbo. Identifiser bil og andre registrerte gjenstander med registreringsnummer. Dette hindrer tvist om eierskap ved et brudd.

Trinn 6 - Fordel løpende utgifter. Angi hvordan utgifter til bolig, strøm, mat og forsikring fordeles, for eksempel i forhold til inntekt eller med en fast nøkkel, og om de betales fra en felles konto. En klar fordeling hindrer uenighet om hvem som har bidratt mest.

Trinn 7 - Reguler ansvar for gjeld. Beskriv hvem som haefter for hvilken gjeld. Presiser at hver samboer haefter alene for sin egen gjeld, med mindre den ene har stilt sikkerhet. For felles boliglån bør det framgå hvordan ansvaret fordeles internt etter eierandel.

Trinn 8 - Fastsett oppgjorsprinsipper. Beskriv hvordan formue og verdier fordeles ved et samlivsbrudd, for eksempel at hver beholder sine eiendeler, at felles eiendeler fordeles etter eierandel etter sameieloven (1965), og at den som har betalt mer enn sin andel har krav på refusjon.

Trinn 9 - Sikre arv ved testament. Fordi samboere ikke har alminnelig arverett etter arveloven (2019), bør avtalen suppleres med gjensidig testament som oppfyller formkravene etter arveloven paragraf 42. Vurder også livsforsikring med den andre som begunstiget. Angi i avtalen at slike disposisjoner opprettes særskilt.

Trinn 10 - Underskriv avtalen. Begge samboere undertegner avtalen og angir sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Opprett avtalen i to likelydende eksemplarer, ett til hver part. Oppbevar avtalen trygt sammen med eventuelt testament og dokumentasjon på eierandeler, slik at den er tilgjengelig ved et eventuelt oppgjør.

Samboeravtale Norge bygger på avtalefriheten og reguleres indirekte av sameieloven (1965), husstandsfellesskapsloven (1991), arveloven (2019) og ekteskapsloven (1991), idet det ikke finnes en egen samboerlov.

Fravær av egen samboerlov. I motsetning til ektefeller, hvis formuesforhold reguleres av ekteskapsloven (1991), har samboere ingen egen lov som regulerer det økonomiske forholdet mellom dem. Hovedregelen ved samlivsbrudd er at hver samboer beholder sine egne eiendeler, og at den som haevder a eie noe ma kunne bevise det. Samboeravtalen er derfor det sentrale dokumentet for a fastsette eierforhold og oppgjorsprinsipper.

Eierforhold og sameie etter sameieloven (1965). Eier samboerne en eiendel sammen, foreligger et sameie der hver eier en bestemt andel. Etter sameieloven kan en sameier i utgangspunktet kreve sameiet oppløst ved a kreve gjenstanden solgt. Samboeravtalen kan fravike dette ved a gi den ene rett til a overta gjenstanden mot vederlag. Eierandeler i fast eiendom bør tinglyses i grunnboken hos Kartverket for a stå fast overfor tredjepart.

Vern etter husstandsfellesskapsloven (1991) paragraf 3. Loven gjelder for personer som har levd sammen i et husstandsfellesskap i minst to ar, eller som har, har hatt eller venter barn sammen. Ved samlivsbrudd eller ved den andres død kan en samboer, når sterke grunner taler for det, kreve a overta felles bolig og innbo selv om vedkommende ikke eier det, mot a betale vederlag. Samboeravtalen kan presisere og supplere disse reglene, men kan ikke fullt ut sette dem til side til skade for den vernede parten.

Gjeldsansvar. Samboere haefter ikke for hverandres gjeld med mindre de uttrykkelig har paatatt seg det, for eksempel som medlaantaker eller kausjonist. Et felles boliglån der begge står som låntakere innebærer at begge er ansvarlige overfor banken for hele beløpet. Samboeravtalen regulerer den interne fordelingen av ansvaret, men endrer ikke ansvaret overfor banken.

Arverett etter arveloven (2019). Samboere har ingen alminnelig arverett. Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde arver fire ganger folketrygdens grunnbeløp etter arveloven paragraf 11, og denne arveretten går foran livsarvingenes arv. Samboere som har bodd sammen i minst fem ar kan ved testament gis inntil fire ganger grunnbeløpet selv om det krenker livsarvingenes pliktdelsarv, jf. arveloven paragraf 12. Øvrig arv ma sikres ved testament etter arveloven paragraf 42.

Uskiftet bo for samboere etter arveloven kapittel 6. Samboere som har, har hatt eller venter barn med avdøde kan sitte i uskiftet bo med nærmere angitte eiendeler, som felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom med innbo. Dette gir lengstlevende samboer rad over disse eiendelene uten umiddelbart skifte.

Forholdet til ekteskapsloven (1991). Ved ekteskapsinngaaelse kommer ekteskapsloven til anvendelse, og formuesforholdet endres. Samboeravtalen opphører normalt ved ekteskap. Ønsker partene a videreforere prinsippene fra samboerskapet, for eksempel særeie for bestemte eiendeler, ma de opprette en ektepakt etter ekteskapsloven paragraf 42, som har egne formkrav med to vitner og tinglysing i Ektepaktregisteret hos Brønnøysundregistrene.

Formkrav til samboeravtalen. Avtaleloven (1918) stiller ikke særlige formkrav til en samboeravtale, slik at den i prinsippet kan være muntlig. Skriftlig avtale med begge parters underskrift anbefales likevel sterkt av bevishensyn. For bindende disposisjoner over fast eiendom kreves tinglysing hos Kartverket, og for arv kreves testament etter arveloven (2019) paragraf 42.

Tvisteløsning. Tvister mellom samboere løses etter alminnelige avtalerettslige og tingsrettslige regler. Det anbefales at avtalen fastsetter at tvister søkes løst ved forhandling og megling for eventuell behandling ved tingretten. Et grundig dokumentert eierforhold og en klar avtale reduserer risikoen for langvarige tvister.

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Samboeravtale Norge og kan medføre tvist og urimelige oppgjør ved et samlivsbrudd, særlig fordi det ikke finnes en egen samboerlov.

Feil 1 - A tro at samboere har samme rettigheter som ektefeller. En utbredt og alvorlig feil er antagelsen om at samboerskap gir samme økonomiske rettigheter som ekteskap. Norge har ingen egen samboerlov, og ektefellenes regler i ekteskapsloven (1991) gjelder ikke for samboere. Uten avtale beholder hver sine eiendeler, og samboere har ingen alminnelig arverett etter arveloven (2019). Riktig framgangsmåte er a inngå en samboeravtale og a opprette testament.

Feil 2 - Manglende dokumentasjon av eierandeler i bolig. Når samboerne bidrar med ulik egenkapital, men ikke dokumenterer eierandelene, oppstår tvist ved et brudd om hvem som eier hvor mye. Riktig framgangsmåte er a fastsette eierandelene i avtalen og tinglyse dem i grunnboken hos Kartverket etter sameieloven (1965), slik at de står fast overfor tredjepart.

Feil 3 - Uklart ansvar for felles gjeld. En vanlig feil er a ikke regulere hvordan ansvaret for felles boliglån fordeles internt. Overfor banken haefter begge låntakere fullt ut, og uten avtale kan den ene ende opp med a betale mer enn sin andel. Riktig framgangsmåte er a fastsette i avtalen hvordan gjeldsansvaret fordeles etter eierandel.

Feil 4 - Manglende regulering av løpende utgifter. Når fordelingen av utgifter til bolig, strøm, mat og forsikring ikke er avtalt, oppstår uenighet om hvem som har bidratt mest, og det er vanskelig a kreve refusjon i ettertid. Riktig framgangsmåte er a fastsette en fordelingsnøkkel, for eksempel i forhold til inntekt, og a la utgiftene gå fra en felles konto.

Feil 5 - Glemme arvesikring ved testament. Mange samboere antar feilaktig at de arver hverandre. Samboere uten felles barn har ingen arverett etter arveloven (2019), og selv samboere med felles barn arver bare et begrenset beløp etter arveloven paragraf 11. Riktig framgangsmåte er a supplere samboeravtalen med gjensidig testament som oppfyller formkravene etter arveloven paragraf 42, slik at lengstlevende kan bli boende i felles bolig.

Feil 6 - Manglende regulering når den ene flytter inn hos den andre. Når den ene flytter inn i en bolig den andre eier, glemmer mange a avklare hvilke rettigheter den innflyttende far. Bidrag til lån og oppussing kan gi grunnlag for krav ved et brudd, men uten avtale blir dette tvistsomt. Riktig framgangsmåte er a avklare i avtalen om den innflyttende opparbeider eierandel, betaler husleie eller bidrar på annen måte.

Feil 7 - A overse husstandsfellesskapsloven. En feil er a tro at avtalen fritt kan fordele boligen uten hensyn til loven. Husstandsfellesskapsloven (1991) paragraf 3 gir ved sterke grunner en samboer rett til a overta felles bolig og innbo mot vederlag, og dette vernet kan ikke fullt ut avtales bort til skade for den vernede parten. Riktig framgangsmåte er a utforme avtalen i samsvar med loven.

Feil 8 - Manglende oppdatering ved endrede forhold. En vanlig feil er a la avtalen stå uendret selv om forholdene endrer seg, for eksempel ved kjøp av ny bolig, fødsel av barn eller større endringer i okonomien. En utdatert avtale gir et galt bilde av eierforholdene. Riktig framgangsmåte er a oppdatere avtalen ved skriftlig tillegg som begge undertegner, og a vurdere om overgang til ekteskap krever ektepakt etter ekteskapsloven (1991) paragraf 42.