Skilsmissesøknad Norge

Skilsmissesøknad i Norge er en formell skriftlig søknad til Statsforvalteren om opplosning av ekteskap etter ekteskapsloven (1991) paragraf 20 til 27. Søknaden kan være ensidig (fra en ektefelle) eller fellles (fra begge ektefeller). Norsk rett krever enten separasjon i minst ett år etter paragraf 22 eller faktisk samlivsbrudd i minst to år etter paragraf 23 som grunnlag for skilsmisse.

Separasjonsveien er den vanligste. Før skilsmisse kan innvilges etter ekteskapsloven paragraf 22, må ektefellene ha vært separert i minst ett år. Separasjon innvilges av Statsforvalteren etter søknad fra en eller begge ektefeller. Separasjonstiden beregnes fra den datoen Statsforvalteren innvilget separasjonsbevillingen, ikke fra den faktiske atskillelsen. Dersom ektefellene har gjenopptatt samlivet i et sammenhengende tidsrom på over to måneder under separasjonstiden, må ny separasjonstid regnes.

Direkte skilsmisse ved langvarig samlivsbrudd. Ekteskapsloven paragraf 23 gir alternativt grunnlag for skilsmisse når ektefellene har levd faktisk atskilt (i to separate bolig) i minst to år og det på grunn av samlivsbrudd ikke er utsikt til forsoning. Direkte skilsmisse krever ikke separasjonsbevilling, men at det kan dokumenteres eller sannsynliggjores at ektefellene har bodd atskilt. Dette alternativet passer når formell separasjonssøknad av en eller annen grunn ikke ble inngitt på atskillelsestidspunktet.

Mekling er obligatorisk ved barn under 16 år. Ektefeller med felles barn under 16 år må gjennomføre obligatorisk mekling ved familievernkontoret før separasjon kan bevilges, jf. ekteskapsloven paragraf 26 og barnelova paragraf 51. Meklingsattesten fra familievernkontoret vedlegges separasjonssøknaden. Meklingen er gratis, tilbyr opptil sju timer og administreres av Bufetat.

Statsforvalteren behandler søknaden. Statsforvalteren i det fylket en av ektefellene er bosatt, behandler skilsmissesøknad og separasjonssøknad. Søknaden kan inngis digitalt via altinn.no, per post eller på papir. Statsforvalteren innvilger skilsmissen dersom vilkårene er oppfylt, og bevillingen registreres i folkeregisteret hos Skatteetaten. Skilsmissebevillingen innebærer at ekteskapet er opphost.

Skifte av felleseie må ordnes separat. Ekteskapet opphører rettslig ved skilsmissebevillingen, men det økonomiske oppgjøret (skiftet) skjer separat. Ektefeller med felleseie må gjennomføre skifte etter ekteskapsloven kapittel 15, enten privat (privat skifte) eller med bistand fra tingretten (offentlig skifte). Særeie, skifte av gjeld og fordeling av formue må avklares før eller etter skilsmissen. En egen skifteavtale eller formuesdelingsavtale er anbefalt.

Skilsmissesøknaden er det formelle steget som opphever ekteskapet juridisk, åpner for ny ekteskap og avslutter ektefellenes felles rettigheter og plikter. Brukere av forms-legal.com anbefales aa kombinere skilsmissesøknaden med en foreldreansvaravtale og samværsavtale dersom det er felles barn.

Skilsmissesøknad i Norge trengs i en rekke situasjoner der ektefeller ønsker aa oppheve ekteskapet etter ekteskapsloven (1991).

Etter minst ett års separasjon. Den vanligste situasjonen er når ektefellene har vært separert i minst ett år etter at Statsforvalteren innvilget separasjonsbevillingen. Etter ett år kan en av ektefellene eller begge sende inn skilsmissesøknad til Statsforvalteren etter ekteskapsloven paragraf 22. Skillsmissen bekrefter det endelige bruddet og gir begge parter rett til aa gifte seg på nytt.

Etter to års faktisk samlivsbrudd. Dersom ektefellene har bodd faktisk atskilt i minst to år uten formell separasjonsbevilling, kan de sokke direkte om skilsmisse etter ekteskapsloven paragraf 23. Samlivsbruddet må dokumenteres eller sannsynliggjores, for eksempel ved folkeregistrerte adresser, leiekontrakter eller annen dokumentasjon for atskilt bolig.

Når arverett og forsikring skal avklares. Ekteskap gir automatisk arverett etter arveloven (2019) og paavirkter forsikringer og pensjoner. Skilsmissen opphever den gjensidige arveretten og gjør at ektefellen ikke lenger er automatisk begunstiget. Dersom en ektefelle ønsker at den andre ikke lenger skal arve, er det nødvendig aa gjennomføre skilsmissen og eventuelt endre testament.

Når ny partner ønsker ekteskap. Skilsmissebevillingen er en forutsetning for aa gifte seg på nytt. Uten lovlig skilsmisse er et nytt ekteskap ugyldig etter ekteskapsloven paragraf 4. Det er derfor avgjørende aa sikre at skilsmissebevillingen er registrert i folkeregisteret før nytt ekteskap inngås.

Når økonomisk oppgjør (skifte) skal initieres. Skilsmissen setter i gang frister for gjennomføring av skifte av felleseie etter ekteskapsloven. Privat skifte foretrekkes der partene er enige, men offentlig skifte via tingretten er alternativet. Når ektefellene er enige om alt, kan en enkel skifteavtale løse det økonomiske oppgjøret.

Når dagpenger, trygd eller bostøtte påvirktes. Sivilstatus paavirkter en rekke ytelser fra NAV og kommunen. Noen ytelser er avhengig av om man er gift eller singel; skilsmissebevillingen er dokumentasjon for endret sivilstatus og kan være nødvendig for aa melde endring til NAV, Lånetaksten, bostøtte-ordningen eller Statens pensjonskasse.

Ved internasjonale ekteskap. Dersom ektefellene ble gift i utlandet eller en av dem er utenlandsk statsborger, kan prosessen være mer kompleks. Statsforvalteren kan trenge dokumentasjon på at det utenlandske ekteskapet er gyldig anerkjent i Norge. Internasjonale privatrett-regler og eventuelt bidrag fra Utenriksdepartementet kan være nødvendig.

En korrekt og fullstendig skilsmissesøknad til Statsforvalteren i Norge inneholder følgende elementer etter ekteskapsloven (1991).

Identifikasjon av begge ektefeller. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og naavaaerende folkeregistrert adresse for begge ektefeller. Klar identifikasjon gjør søknaden entydig og gjør det lettere for Statsforvalteren aa behandle saken raskt.

Opplysninger om ekteskapet. Dato og sted for vigselen, slik det fremgår av vigselattest eller vigselsprotokoll. Disse opplysningene bekrefter at ekteskapet er gyldig inngått og gir Statsforvalteren grunnlaget for aa vurdere søknaden.

Grunnlag for skilsmissesøknaden. Klar angivelse av om søknaden er basert på separasjon i minst ett år etter ekteskapsloven paragraf 22, eller på faktisk samlivsbrudd i minst to år etter paragraf 23. Dato for separasjonsbevillingen (saksnummer fra Statsforvalteren), eller dato for faktisk atskillelse ved direkte skilsmisse, må fremgå.

Meklingsattest ved barn under 16 år. Dersom ektefellene har felles barn under 16 år, må meklingsattest fra familievernkontoret vedlegges søknaden. Meklingsattest er obligatorisk etter ekteskapsloven paragraf 26 og barnelova paragraf 51. Uten attest avviser Statsforvalteren søknaden.

Opplysninger om felles barn. Navn og fødselsdato for felles barn, og kort beskrivelse av avtalt ordning for foreldreansvar, fast bosted, samvær og barnebidrag. Statsforvalteren trenger ikke godkjenne barneavtalen, men søknaden bør vise at barnas situasjon er ivaretatt.

Bolig og økonomisk oppgjør. Kort omtale av bolig og økonomi, eller henvisning til separat skifteavtale. Statsforvalteren krever ikke dokumentasjon på at skiftet er gjennomført før skilsmisse bevilges, men det er fornuftig aa ha en plan.

Søknadsdato og underskrift. Dato for innsending i format DD.MM.AAAA og begge ektefellers underskrift (ved felles søknad), eller underskrift fra den søkende ektefellen (ved ensidig søknad). Søknaden sendes til Statsforvalteren i det fylket en av ektefellene er bosatt i. Forms-legal.com anbefaler aa bekrefte riktig Statsforvalter på statsforvalter.no.

Vedlegg. Søknaden bør vedlegges vigselattest eller bekreftelse på vigselen, meklingsattest (ved barn under 16 år), kopi av separasjonsbevillingen (ved separasjonsveien), og dokumentasjon på faktisk atskillelse (ved direktebruddsveien).

AA fylle ut og sende en skilsmissesøknad i Norge krever følgende trinn etter ekteskapsloven (1991).

Trinn 1 - Sjekk at vilkårene er oppfylt. Kontroller at det er gaat minst ett år siden separasjonsbevillingen (ekteskapsloven paragraf 22), eller at dere har bodd faktisk atskilt i minst to år (paragraf 23). Dersom separasjonstiden ikke er utloept, må dere vente.

Trinn 2 - Gjennomfør mekling ved barn under 16 år. Dersom dere har felles barn under 16 år, må dere bestille meklingstime ved familievernkontoret og gjennomføre minst en time obligatorisk mekling etter ekteskapsloven paragraf 26. Få meklingsattesten klar før søknaden sendes.

Trinn 3 - Identifiser begge ektefeller. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og naavaaerende folkeregistrert adresse for begge. Navnene må stemme med folkeregisteret.

Trinn 4 - Oppgi ekteskapsopplysninger. Angi dato og sted for vigselen. Disse opplysningene finnes i vigselattesten utstedt av vigselsstedet (prest, borgerlig vigsler osv.).

Trinn 5 - Velg grunnlag. Velg enten separasjon i minst ett år (paragraf 22) eller faktisk samlivsbrudd i minst to år (paragraf 23). Angi dato for separasjonsbevillingen eller dato for faktisk atskillelse.

Trinn 6 - Beskriv barneordningen. Angi felles barn med navn og fødselsdato, og beskriv avtalt ordning for foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Vedlegg eventuelt kopi av foreldreansvaravtale og samværsavtale.

Trinn 7 - Beskriv bolig og økonomi. Angi om det er enighet om bolig og økonomi, eller henvis til separat skifteavtale. Statsforvalteren krever ikke godkjenning av skiftet før skilsmisse bevilges.

Trinn 8 - Send søknaden til riktig Statsforvalter. Send søknaden til Statsforvalteren i det fylket en av ektefellene er bosatt. Søknaden kan sendes digitalt via altinn.no eller per post. Vedlegg meklingsattest, separasjonsbevilling, vigselattest og annen relevant dokumentasjon.

Trinn 9 - Vent på skilsmissebevilling. Statsforvalteren behandler søknaden og sender skilsmissebevillingen til begge ektefeller. Bevillingen registreres i folkeregisteret. Saksbehandlingstiden er normalt noen få uker.

Trinn 10 - Oppdater personnummer og konti. Etter skilsmissen bør begge parter oppdatere sivilstatus i Folkeregisteret, hos NAV, bank, forsikring og eventuelt arbeidsgiver.

Skilsmissesøknad i Norge må oppfylle de materielle og prosessuelle vilkårene i ekteskapsloven (1991) for aa få skilsmissebevilling fra Statsforvalteren.

Vilkår for skilsmisse etter ekteskapsloven paragraf 22. Skilsmisse kan innvilges dersom ektefellene har vært separert i minst ett år fra den datoen Statsforvalteren ga separasjonsbevillingen. Dersom ektefellene har gjenopptatt samlivet i et sammenhengende tidsrom på over to måneder under separasjonstiden, avbrytes separasjonstiden, og ny separasjonsbevilling må søkest. Separasjonsbevilling kan gis av Statsforvalteren etter ekteskapsloven paragraf 20.

Alternativt vilkår etter ekteskapsloven paragraf 23. Skilsmisse kan også innvilges uten formell separasjon dersom ektefellene har levd faktisk atskilt (bodd på separate adresser) i minst to sammenhengende år, og det på grunn av samlivsbruddet ikke er utsikt til forsoning. Ektefellene må underskrive på at de har bodd atskilt i to år. Statsforvalteren kan kreve dokumentasjon.

Mekling etter ekteskapsloven paragraf 26 og barnelova paragraf 51. Ektefeller med felles barn under 16 år plikter aa gjennomføre obligatorisk mekling ved familievernkontoret før separasjon kan bevilges. Meklingsattest må vedlegges søknaden. Uten gyldig meklingsattest avvises separasjons- og skilsmissesøknaden. Meklingen tilbys gratis av familievernkontorer under Bufetat.

Statsforvalterens behandling. Statsforvalteren i det fylket en av ektefellene er bosatt, behandler søknaden administrativt. Statsforvalteren krever ikke at begge ektefeller underskriver; ensidig søknad er tillatt etter vilkårene i paragraf 22 og 23. Saksbehandlingstiden er normalt noen få uker. Skilsmissebevillingen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Registrering i folkeregisteret. Skilsmissebevillingen sendes til Skatteetaten, som registrerer endret sivilstatus i folkeregisteret. Fra registreringsdatoen er ektefellene lovlig skilt, og ekteskapet er oppost etter ekteskapsloven paragraf 27.

Skifte av formue etter ekteskapsloven kapittel 15. Skilsmissen opphører det rettslige ekteskapet, men det økonomiske oppgjøret (skiftet) er et eget trinn. Ektefeller med felleseie må dele den samlede formuen (minus særgjeld) likt etter ekteskapsloven paragraf 77, med mindre annet er avtalt i ektepakt. Privat skifte skjer ved felles avtale; offentlig skifte kan bes om hos tingretten. Ektefeller med særeie deler ikke formuen, men eventuelle felles eiendeler må oppgjøres.

Følgende feil gjøres ofte ved inngivelse av skilsmissesøknad i Norge og kan forse til forsinkelse eller avvisning av søknaden.

Feil 1 - AA sende søknad før separasjonstiden er utloept. En vanlig feil er aa sende skilsmissesøknad før det har gaat ett år fra separasjonsbevillingen. Statsforvalteren vil da avvise søknaden. Riktig framgangsmåte er aa telle noyaktig fra dato på separasjonsbevillingen, ikke fra faktisk atskillelsesdato, og vente til ett år er gått.

Feil 2 - Manglende meklingsattest ved barn under 16 år. En svaeort vanlig feil er aa glemme aa vedlegge meklingsattest fra familievernkontoret når det finnes felles barn under 16 år. Uten meklingsattest avviser Statsforvalteren baade separasjons- og skilsmissesøknad etter ekteskapsloven paragraf 26. Riktig framgangsmåte er aa bestille meklingstime før søknaden sendes.

Feil 3 - AA forveksle separasjonsdato og skilsmissedato. Mange tror de er skilt etter separasjonsbevillingen, men separasjon er ikke skilsmisse. Ekteskapet opphører først når Statsforvalteren innvilger skilsmissebevillingen og den er registrert i folkeregisteret. Riktig framgangsmåte er aa sende skilsmissesøknad etter ett års separasjon og vente på den formelle bevillingen.

Feil 4 - Gjenopptatt samliv avbryter separasjonstiden. En vanlig feil er aa gjenoppta samlivet under separasjonstiden uten aa være klar over at dette kan avbryte separasjonstiden. Etter ekteskapsloven paragraf 22 avbrytes separasjonstiden dersom samlivet gjenopptas i et sammenhengende tidsrom på over to måneder. Riktig framgangsmåte er aa sende ny separasjonssøknad dersom samlivet ble gjenopptatt i mer enn to måneder.

Feil 5 - Manglende regulering av barnas situasjon. En feil er aa sende skilsmissesøknad uten at det er inngått avtale om foreldreansvar, bosted, samvær og barnebidrag. Statsforvalteren krever ikke dette, men barna er bedre tjent med en klar avtale. Riktig framgangsmåte er aa kombinere skilsmissesøknaden med en foreldreansvaravtale og samværsavtale.

Feil 6 - Forsømme økonomisk oppgjør. Mange ektepar tror at skilsmissen automatisk løser det økonomiske oppgjøret. Ekteskapet opphører rettslig, men skiftet av felleseie må gjennomføres separat. Riktig framgangsmåte er aa inngå en skifteavtale, gjerne med bistand fra advokat, før eller etter skilsmissen.

Feil 7 - Sende søknaden til feil Statsforvalter. Søknaden må sendes til Statsforvalteren i det fylket en av ektefellene er bosatt. Sender man til feil Statsforvalter, må søknaden sendes videre, noe som kan forsinke prosessen. Kontroller riktig Statsforvalter på statsforvalter.no.