Navneendring søknad Norge

Navneendring søknad i Norge er en formell søknad til Skatteetaten om endring av fornavn, mellomnavn eller etternavn, regulert av navneloven (2002) og folkeregisterloven (2016). Søknaden registreres i folkeregisteret, og det nye navnet gjelder fra registreringsdato.

Navneloven av 2002 er det sentrale regelverket. Navneloven regulerer hvilke navn nordmenn kan benytte, hvem som kan ta hvilke etternavn, og prosessen for navneendring. Loven er mer liberal enn sin forgjenger og gir nordmenn vesentlig større frihet til aa velge etternavn. Fornavn og mellomnavn velges fritt så lenge de ikke er belegg for seksuelle, politiske eller andre uønskede tolkninger. Etternavn er mer regulert, men adgangen til aa ta andres etternavn er utvidet siden 2002.

Etternavn kan velges fritt fra familie. Etter navneloven paragraf 4 kan man ta etternavn man selv barer, eller etternavn som brukes eller har vært brukt av en av foreldrene, besteforeldrene, oldreforeldrene eller foeldrenes søsken. Man kan også ta etternavn fra mors opphavsfamilie (mormorens etternavn o.l.). Dette åpner for aa gjenoppta familienavn som har vært ubrukt i generasjoner.

Fritt etternavnsvalg når navnet brukes av minst 200 personer. Etter navneloven paragraf 4 kan man ta et hvilket som helst norsk etternavn dersom det brukes av minst 200 personer i folkeregisteret. Etternavn som brukes av færre enn 200 personer, er beskyttede slektsnavn som krever samtykke fra alle som barer det. Listen over beskyttede navn er tilgjengelig på Skatteetatens nettsider.

Ekteskap og skilsmisse paavirkter etternavnet. Etter navneloven paragraf 8 kan ektefeller ta hverandres etternavn eller begge beholde sitt eget. Det er også mulig aa sette ektefellens etternavn etter eget ved bindestrek (dobbeltnavn). Etter skilsmisse kan man beholde det tilatte etternavnet eller gjenoppta tidligere etternavn etter paragraf 9.

Barn får normalt foreldrenes etternavn. Etter navneloven paragraf 11 får barn normalt foreldrenes felles etternavn, eller et av foreldrenes etternavn dersom de har ulikt etternavn. Begge foreldre med foreldreansvar må samtykke til endring av barnets etternavn. Barn mellom 12 og 18 år må selv samtykke til navneendring.

Søknaden behandles av Skatteetaten. Navneendring meldes til Skatteetaten via Folkeregisterets selvbetjeningsløsning på skatteetaten.no, via altinn.no eller på papirskjema. Søknaden er normalt kostnadsfri og behandles raskt, gjerne innen noen få dager. Det nye navnet registreres i folkeregisteret, passet og nasjonalt ID-kort må deretter fornyes.

Navneendring søknad i Norge trengs i en rekke livssituasjoner der en person ønsker aa endre sitt registrerte navn etter navneloven (2002).

Ved ekteskap. Den vanligste grunnen til navneendring er ekteskap, der en eller begge ektefeller ønsker aa ta den andres etternavn eller kombinere begge etter navneloven paragraf 8. Navneendring i forbindelse med ekteskap er kostnadsfri og behandles raskt av Skatteetaten. Det er også mulig aa beholde eget etternavn; ekteskap medfører ingen plikt til navneendring.

Ved skilsmisse. Etter skilsmisse kan man beholde det tilatte etternavnet fra ekteskapet, eller gjenoppta sitt tidligere etternavn etter navneloven paragraf 9. Mange velger aa gjenoppta sitt forrige etternavn for aa markere det nye livskapittelet og unngå forveksling med den tidligere ektefellens familie.

For aa knytte seg til familie. Navneloven paragraf 4 gir rett til aa ta etternavn fra noen av de nærmeste familiemedlemmene, herunder foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og foreldrenes søsken. Dette er relevant når man vil knytte seg til en bestemt familielinje, eller når et bestemt familienavn er viktig for identiteten.

For barn ved foreldres navneendring. Når foreldre endrer etternavn, ønsker mange aa gi barnet det nye etternavnet. Navneendring for barn under 18 år krever samtykke fra alle med foreldreansvar. Barn mellom 12 og 18 år må også selv samtykke etter navneloven paragraf 12.

Ved adopsjon. Adoptivbarn får normalt adoptivforeldrenes etternavn etter navneloven paragraf 11. Dersom barnet ønsker aa beholde sitt opprinnelige etternavn, må dette avtales særskilt. Voksne adoptivbarn kan velge fritt etter navnelovens ordinære regler.

For aa ta etternavn brukt av mange. Dersom man ønsker et etternavn som brukes av minst 200 personer i folkeregisteret, kan man ta det fritt uten samtykke fra andre som barer det, jf. navneloven paragraf 4. Dette åpner for aa ta vanlige norske etternavn som Hansen, Andersen, Berg, Nilsen og lignende.

For aa avspeile kjoensidentitet. Når en person endrer kjønn og ønsker et nytt fornavn i samsvar med sin kjoensidentitet, kan navneendring søkast på ordinær måte via Skatteetaten. Kjønnsskifte registreres parallelt gjennom egne regler.

Ved internasjonale familier og sammenslåing av familienavn. Når en av foreldrene er utenlandsk statsborger og familien ønsker ett felles etternavn, kan navnelovsreglene benyttes til aa velge et etternavn som passer hele familien. Utenlandske etternavn som oversettes til norsk, må oppfylle navnelovens krav til etternavnsvalg.

En fullstendig navneendring søknad til Skatteetaten i Norge inneholder følgende elementer etter navneloven (2002) og folkeregisterloven (2016).

Søkerens personopplysninger. Fullstendig naavaaerende navn slik det står i folkeregisteret, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016), folkeregistrert adresse og kontaktopplysninger. Klar identifikasjon gjør søknaden entydig og muliggjør rask behandling hos Skatteetaten.

Ønsket navneendring. Klar angivelse av det nye fornavnet, mellomnavnet og/eller etternavnet. Det bør fremgå hvilke navnedeler som endres og hvilke som beholdes. Nøyaktighet her unngår feil ved registreringen i folkeregisteret.

Type navneendring. Angivelse av om det gjelder endring av etternavn, fornavn, mellomnavn eller kombinasjon. Etter navneloven (2002) er reglene noe ulike for for- og etternavn; fornavn kan velges forholdsvis fritt, mens etternavn er mer regulert.

Grunnlag for navneendringen. Klar angivelse av det rettslige grunnlaget etter navneloven, for eksempel ekteskap (paragraf 8), skilsmisse (paragraf 9), familienavn (paragraf 4), etternavn brukt av over 200 personer (paragraf 4), eller annet grunnlag. Grunnlaget avgjør hvilke dokumenter som eventuelt må vedlegges søknaden.

Begrunnelse. En kort, saklig begrunnelse for navneendringen knyttes til det valgte grunnlaget. Begrunnelsen hjelper Skatteetaten aa behandle søknaden raskt og korrekt.

Barn som også skal skifte navn. Dersom mindreårige barn skal skifte navn samtidig, må det oppgis navn og fødselsdato for hvert barn, og det må bekreftes at samtykke fra alle foreldre med foreldreansvar foreligger. Barn mellom 12 og 18 år må selv samtykke.

Vedlegg. Avhengig av grunnlaget må søknaden vedlegges kopi av vigselattest (ekteskap), separasjonsbevilling og skilsmissebevilling (skilsmisse), eller dokumentasjon på slektskapet (familienavn). Skatteetaten kan spesifisere krav til dokumentasjon på sine nettsider.

Sted, dato og underskrift. Sted og dato i format DD.MM.AAAA og søkerens underskrift med navn og fødselsnummer. Søknaden sendes til Skatteetaten via skatteetaten.no, altinn.no eller i papirform. Forms-legal.com anbefaler aa bekrefte gjeldende prosedyre på Skatteetatens nettsider.

AA fylle ut en navneendring søknad i Norge noyaktig krever følgende trinn etter navneloven (2002).

Trinn 1 - Sjekk at ønsket navn er tillatt. Kontroller at ønsket etternavn er tillatt etter navneloven paragraf 4. Dersom etternavnet benyttes av under 200 personer i folkeregisteret, er det et beskyttet familienavn, og samtykke fra alle som barer det, kreves. Listen over beskyttede navn finnes på Skatteetatens nettsider.

Trinn 2 - Bestem deg for type navneendring. Avgjor om du vil endre fornavn, mellomnavn, etternavn, eller en kombinasjon. Navneloven behandler disse litt ulikt, så det er viktig aa være tydelig om hva som skal endres.

Trinn 3 - Velg grunnlag for navneendringen. Identifiser det rettslige grunnlaget etter navneloven, for eksempel ekteskap (paragraf 8), skilsmisse (paragraf 9), familienavn (paragraf 4) eller fri valg blant etternavn med 200+ brukere. Grunnlaget avgjør hvilken dokumentasjon som kreves.

Trinn 4 - Fyll inn personopplysningene. Angi ditt fulle naavaaerende navn, ellevesifret fødselsnummer og folkeregistrert adresse. Disse må stemme med folkeregisteret for at søknaden skal behandles korrekt.

Trinn 5 - Angi ønsket nytt navn. Skriv tydelig hvilket fornavn, mellomnavn og/eller etternavn du ønsker. Stav navnene slik du vil ha dem registrert; feil stavemaate kan være vanskelig aa endre i ettertid.

Trinn 6 - Inkluder barn om nødvendig. Dersom mindreårige barn skal skifte navn samtidig, oppgis navn og fødselsdato for hvert barn. Bekreft at samtykke fra alle med foreldreansvar foreligger. For barn mellom 12 og 18 år må barnets eget samtykke dokumenteres.

Trinn 7 - Samle vedlegg. Avhengig av grunnlaget samler du naodvendig dokumentasjon: vigselattest (ekteskap), skilsmissebevilling (skilsmisse), fødselsattest eller slektstre (familienavn). Skatteetaten kan verifisere dokumentasjonen via folkeregisteret i mange tilfeller.

Trinn 8 - Send søknaden til Skatteetaten. Navneendring kan meldes digitalt på skatteetaten.no eller altinn.no med BankID, eller på papirskjema. Behandlingstiden er normalt noen få dager ved digital innmelding. Betalte gebyrer er normalt ikke nødvendig for grunnavneendringer.

Trinn 9 - Oppdater pass og ID. Etter at navneendringen er registrert i folkeregisteret, må pass og nasjonalt ID-kort fornyes for aa vise det nye navnet. Bank, arbeidsgiver, forsikringsselskap og andre instanser må varsles.

Navneendring i Norge reguleres av navneloven (2002) og folkeregisterloven (2016), med tilhørende prosessuelle krav.

Etternavnsvalg etter navneloven paragraf 4 til 7. Etternavn kan velges fra familiens etternavn (foreldre, besteforeldre, oldeforeldre), etternavn brukt av minst 200 personer i folkeregisteret, eller kombinasjon med bindestrek. Etternavn brukt av under 200 personer er beskyttede familienavn som krever samtykke fra alle som barer dem. Etternavn som er vern om en historisk person, et sted eller en institusjon kan nektes etter paragraf 5.

Ektefellers etternavnsrett etter navneloven paragraf 8. Ektefeller kan ta hverandres etternavn, beholde eget, eller legge ektefellens etternavn til eget (med bindestrek). Endringen meldes til Skatteetaten i forbindelse med ekteskapet og er kostnadsfri. Navneendring etter ekteskap kan gjøres umiddelbart; det er ikke krav om venting.

Gjenopptak av etternavn etter navneloven paragraf 9. Etter separasjon eller skilsmisse kan man beholde det tilatte etternavnet fra ekteskapet eller gjenoppta et tidligere etternavn. Valget melder man til Skatteetaten. Dersom man ønsker aa endre til et helt annet etternavn, må vilkårene i paragraf 4 være oppfylt.

Fornavnsvalg etter navneloven paragraf 2 og 3. Fornavn velges normalt fritt, men Skatteetaten kan avvise fornavn som er egnet til aa være til vesentlig ulempe for baaerens, har form som etternavn, eller er i strid med norsk navnetradisjon. Fornavn og mellomnavn kan endres opptil to ganger i løpet av ti år.

Barns navneendring etter navneloven paragraf 11 og 12. Barn under 12 år får navn bestemt av foreldre med foreldreansvar. Barn mellom 12 og 18 år må selv samtykke til navneendring. Samtykke fra alle foreldre med foreldreansvar er nødvendig. Dersom foreldrene ikke er enige, kan spørsmålet bringes inn for Statsforvalteren.

Prosessen hos Skatteetaten. Navneendring meldes via Folkeregisterets selvbetjeningsløsning på skatteetaten.no, via altinn.no med BankID, eller på papirskjema. Behandling av standard navneendringer er normalt kostnadsfri. Etter registrering oppdateres folkeregisteret, og det nye navnet gjelder fra registreringsdatoen.

Følgende feil gjøres ofte ved inngivelse av navneendring søknad i Norge og kan føre til avvisning eller forsinket behandling.

Feil 1 - AA velge et beskyttet familienavn. En vanlig feil er aa anske et etternavn uten aa sjekke om det er et beskyttet slektsnavn (under 200 baaerere). Uten samtykke fra alle som barer det, vil søknaden avvises. Riktig framgangsmåte er aa kontrollere på Skatteetatens nettsider om ønsket etternavn er beskyttet før søknaden inngis.

Feil 2 - Manglende samtykke fra foreldre med foreldreansvar for barn. Når foreldre vil endre barnets navn, men en av foreldrene med foreldreansvar ikke har samtykket, vil Skatteetaten avvise søknaden. Riktig framgangsmåte er aa innhente skriftlig samtykke fra begge foreldre med foreldreansvar før søknaden sendes.

Feil 3 - Manglende samtykke fra barn mellom 12 og 18 år. En vanlig feil er aa sende søknad om navneendring for barn mellom 12 og 18 år uten at barnet selv har samtykket. Navneloven paragraf 12 gir barn mellom 12 og 18 år rett til aa samtykke. Riktig framgangsmåte er aa innhente barnets eksplisitte samtykke og inkludere det i søknaden.

Feil 4 - Feil stavemaate på det nye navnet. En praktisk feil er aa stave det nye navnet feil i søknaden, slik at folkeregisteret registrerer feil navn. Dette kan være vanskelig aa endre. Riktig framgangsmåte er aa dobbeltsjekke stavemåten på ønsket navn før søknaden innleveres.

Feil 5 - Glemme aa oppdatere pass og ID. Mange glemmer aa fornye pass og nasjonalt ID-kort etter navneendringen. Foreldet pass med gammelt navn kan skape problemer ved reiser. Riktig framgangsmåte er aa bestille nytt pass og ID-kort så raskt som mulig etter at folkeregisteret er oppdatert.

Feil 6 - Ikke varsle bank og arbeidsgiver. En vanlig feil er aa endre navn uten aa varsle bank, arbeidsgiver, forsikringsselskap og offentlige etater. Riktig framgangsmåte er aa lage en liste over instanser som må varsles og gjøre dette systematisk etter at navneendringen er registrert.

Feil 7 - Endre fornavn mer enn tillatt. Etter navneloven kan fornavn og mellomnavn endres opptil to ganger i løpet av ti år. Forsok på hyppigere endringer vil bli avvist. Riktig framgangsmåte er aa være sikker på valget før man sender søknaden.