Farskapserklaring Norge

Farskapserklaring i Norge er en formell erklæring fra en mann om at han er far til et barn født utenfor ekteskap. Erklæringen reguleres av barnelova (1981) paragraf 4 og 5, og fremsettes overfor Skatteetaten for registrering i folkeregisteret. Etter registrering er mannen barnets juridiske far med alle de rettigheter og plikter det innebærer.

Automatisk farskapsfastsetelse ved ekteskap. Etter barnelova paragraf 3 regnes ektemannen automatisk som far til barn født i ekteskapet. Erklæringen er derfor bare nødvendig når barnets foreldre ikke er gift, herunder for samboende foreldre og enkeltstaende morer. Ved samboerskap etter 1. januar 2006 kan farskapet også fastsettes i fodselsmelding ved sykehuset.

Farskapserklæringens rettslige betydning. Etter barnelova er farskapserklæringen grunnlaget for barnets rettslige tilknytning til faren. Erklært farskap gir far rett og plikt til aa betale barnebidrag etter paragraf 66, gir barnet arverett etter faren etter arveloven (2019), registrerer far i barnets fødselsnummer og folkeregisteret, og åpner for aa inngå avtale om foreldreansvar, bosted og samvær etter barnelova kapittel 5 og 6.

Prosessen for erklæring. Farskapserklæringen kan fremsettes overfor Skatteetaten ved personlig fremmøte med legitimasjon (pass eller norsk fødselsnummer), digitalt via altinn.no dersom far har BankID, eller ved fødeavdelingen på sykehuset når barnet fødes. Far og mor bor normalt være til stede sammen, men det er mulig aa gjøre det separat. Mor gis anledning til aa bekrefte eller bestride erklært farskap etter paragraf 5.

DNA-test ved tvil. Dersom det er tvil om farskapet, kan NAV-kontoret rekvirere en DNA-test for aa fastslå om mannen er biologisk far. Barnelova paragraf 11 gir rett til DNA-test. Dersom DNA-testen viser at mannen er far, kan erklæringen formaliseres. På nav.no finnes informasjon om prosessen og kostnadene for rekvirering av DNA-test.

Barnets rettigheter. Farskapserklæringen er grunnleggende for barnets identitet og rettigheter. Barnet får rett til aa kjenne sitt biologiske opphav etter barnekonvensjonen artikkel 7, arverett etter faren, statsborgerskap og nasjonalitet fra faren, og rett til barnebidrag og pensjonsrettigheter. Norske myndigheters plikt til aa fastslå farskap er nedfelt i barnelova kapittel 2.

Etter registrering er erklæringen bindende. Erklært farskap registrert hos Skatteetaten kan bare omgjøres ved rettens kjennelse etter barnelova paragraf 6, der det må bevises at mannen ikke er biologisk far. Erklæringen er et alvorlig rettslig dokument som bor avgis etter noyje overveielse.

Farskapserklaring i Norge trengs i en rekke situasjoner der farskapet til et barn født utenfor ekteskap må fastslaaes rettslig.

Når barnets foreldre ikke er gift ved fødselen. Den vanligste situasjonen er når samboende foreldre, et par som ikke bor sammen, eller en mor og en far uten noe formelt parforhold, får barn uten aa være gift. Uten en farskapserklæring har barnet ingen juridisk far, selv om biologisk farskap er utvilsomt. Erklæringen sikrer at barnet får far registrert i folkeregisteret fra start.

Ved registrering i folkeregisteret. Skatteetaten registrerer barnets far i folkeregisteret basert på farskapserklæringen. Uten registrering er barnet registrert uten far, noe som paavirkter barnets arverett, barnebidrag, statsborgerskap og rett til aa kjenne sitt biologiske opphav. Registrering bør gjøres så tidlig som mulig etter fødselen.

For aa sikre barnets arverett. Barnet får arverett etter biologisk far bare dersom farskapet er rettslig fastslaaet etter barnelova. Uten erklært farskap arver barnet ingenting av faren selv om biologisk farskap er udiskutabelt. Erklært farskap sikrer barnet rett til arv etter arveloven (2019) og eventuelle forsikrings- og pensjonsytelser fra faren.

For aa inngå foreldreansvaravtale og samværsavtale. Etter at farskapet er erklært, kan foreldrene inngå avtale om felles foreldreansvar og samvær etter barnelova. Uten erklært farskap kan far ikke inngå slike avtaler, og han har heller ingen lovfestet rett til samvær med barnet. Erklæringen er derfor en forutsetning for farens deltakelse i barnets oppvekst.

Ved norsk statsborgerskap til barnet. Norsk statsborgerskap kan erverves gjennom far etter statsborgerloven (2005) paragraf 4. Dersom far er norsk statsborger og barnets mor ikke er det, kan erklært farskap gi barnet norsk statsborgerskap. Dette er særlig relevant ved internasjonale familier der mor er utenlandsk statsborger.

Når far er utenlandsk statsborger. Dersom far er utenlandsk statsborger eller bor i utlandet, kan farskapserklæringen fremsettes ved norsk utenriksstasjon (ambassade eller konsulat). Skatteetaten koordinerer med utenriksstasjonen. Erklæringen er like gyldig som en avgitt i Norge, og registreres i folkeregisteret på vanlig måte.

Ved tvil om biologisk farskap. Dersom det er usikkerhet om hvem som er biologisk far, kan NAV-kontoret rekvirere DNA-test etter barnelova paragraf 11. DNA-testen kan bestilles av mor, far eller av NAV/domstolen. Etter at DNA-testen bekrefter farskapet, kan erklæringen formaliseres. Kostnadene til DNA-testen fordeles som hovedregel mellom foreldrene.

En gyldig farskapserklæring i Norge inneholder følgende elementer for aa være rettslig bindende etter barnelova (1981).

Identifikasjon av mor. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016), folkeregistrert adresse og statsborgerskap for barnets mor. Mors identifikasjon er nødvendig for aa knytte erklæringen til det rette barnet og for aa gi mor anledning til aa bekrefte eller bestride.

Identifikasjon av far. Fullstendig navn, ellevesifret norsk fødselsnummer eller passnummer for utenlandsk statsborger, adresse og statsborgerskap for den mannen som erklaerer farskap. Farens identifikasjon registreres i folkeregisteret etter erklært farskap.

Identifikasjon av barnet. Barnets fulle navn, fødselsdato (DD.MM.AAAA), fødselsnummer når det er tildelt, og fødested med navn på sykehus eller fodeavdeling. Klar identifikasjon av barnet sikrer at erklæringen gjelder det rette barnet.

Fars erklæring av farskap. En klar og entydig erklæring fra far om at han er far til det angitte barnet, avgitt av fri vilje. Erklæringen må være utvetydig og kan ikke være betinget. Etter barnelova paragraf 4 er erklært farskap bindende etter registrering hos Skatteetaten.

Mors bekreftelse. Mors erklæring om at den angitte mannen er far til barnet, og bekreftelse på at hun ikke har hatt samleie med en annen mann i befruktningsperioden. Mors bekreftelse styrker erklæringens troverdighet og gir grunnlag for Skatteetatens registrering etter barnelova paragraf 5.

Erklæringsmetode. Angivelse av om erklæringen fremsettes overfor Skatteetaten, ved fødeavdelingen på sykehuset eller ved norsk utenriksstasjon. Metoden påvirkker hvem som tar imot erklæringen og registrerer den i folkeregisteret.

Sted og dato. Sted og dato i format DD.MM.AAAA for erklæringstidspunktet. Dato er viktig for aa fastslå når farskapet ble erklært, da dette kan ha betydning for tilbakevirkende rettigheter.

Underskrift fra far og mor. Begge parters underskrift med navn og fødselsnummer. Erklæringen bor avgis i Skatteetatens lokaler med gyldig legitimasjon (pass eller BankID). Forms-legal.com anbefaler aa kontakte Skatteetaten direkte for aa bekrefte gjeldende prosedyre.

AA fylle ut og inngi en farskapserklæring i Norge riktig krever følgende trinn etter barnelova (1981).

Trinn 1 - Avklar farskapet. Foreldrene bør være enige om at den angitte mannen er biologisk far til barnet. Dersom det er tvil om biologisk farskap, kan NAV rekvirere DNA-test etter barnelova paragraf 11 før erklæringen inngis. DNA-test bestilles gjennom NAV-kontoret.

Trinn 2 - Identifiser mor. Fyll inn mors fulle navn, ellevesifret fødselsnummer og folkeregistrert adresse. Angi mors statsborgerskap, særlig relevant når mor er utenlandsk statsborger.

Trinn 3 - Identifiser far. Fyll inn fars fulle navn, norsk ellevesifret fødselsnummer (eller passnummer for utenlandsk statsborger), adresse og statsborgerskap. For utenlandsk far bor passnummer og fodelands opplysninger inkluderes.

Trinn 4 - Identifiser barnet. Angi barnets fulle navn, fødselsdato (DD.MM.AAAA), fødselsnummer når det er tildelt av Skatteetaten, og fødested (sykehus og avdeling).

Trinn 5 - Formuler erklæringsinnholdet. Skriv en klar og ubetinget erklæring fra far om at han er far til det angitte barnet. Erklæringen må være eksplisitt og frivillig etter barnelova paragraf 4.

Trinn 6 - Inkluder mors bekreftelse. Skriv mors bekreftelse om at den angitte mannen er far til barnet, og at hun ikke har hatt samleie med en annen i befruktningsperioden. Dette styrker erklæringens troverdighet etter barnelova paragraf 5.

Trinn 7 - Velg erklæringsmetode. Avgjor om erklæringen fremsettes overfor Skatteetaten (personlig eller via altinn.no med BankID), ved fødeavdelingen ved fødselen, eller ved norsk utenriksstasjon når far er i utlandet.

Trinn 8 - Møte hos Skatteetaten eller sykehuset. Legg frem gyldig legitimasjon (pass eller bankID). Skatteetaten eller sykehuset tar imot erklæringen, bekrefter identiteten og registrerer farskapet i folkeregisteret.

Trinn 9 - Få bekreftelse på registreringen. Etter at erklæringen er registrert, får mor og far bekreftelse fra Skatteetaten. Barnet er naav registrert med far i folkeregisteret. Husk aa inngå foreldreansvaravtale etter barnelova paragraf 35 dersom felles foreldreansvar onskes.

Farskapserklaring i Norge må oppfylle de rettslige kravene i barnelova (1981) kapittel 2 for aa være gyldig og bindende.

Krav om erklæring etter barnelova paragraf 4. Farskapet til barn født utenfor ekteskap må erklaeres av mannen. Erklæring kan avgis overfor Skatteetaten ved personlig fremmøte med legitimasjon, digitalt via altinn.no med BankID, ved fødeavdelingen på sykehuset, eller ved norsk utenriksstasjon for far i utlandet. Erklæring må være ubetinget og frivillig. Skatteetaten registrerer erkjent farskap i folkeregisteret.

Mors rettigheter etter barnelova paragraf 5. Mor får melding om erklært farskap og kan bekrefte eller bestride erklæringen. Dersom mor bestrides erklært farskap og dette er grunngitt, sender Skatteetaten saken til NAV for DNA-test etter paragraf 11. Mor kan ikke ensidig hindre farskapet dersom DNA-testen bekrefter at mannen er far.

DNA-testordningen etter barnelova paragraf 11. NAV kan rekvirere DNA-test når det er tvil om biologisk farskap. DNA-testen utføres av godkjent laboratorium. Kostnadene fordeles normalt mellom partene. Dersom testen bekrefter farskapet, registrerer Skatteetaten farskapet i folkeregisteret.

Automatisk farskapsfastsettelse ved ekteskap. Etter barnelova paragraf 3 er ektemannens farskap presumert. Ektemannen må gå til retten for aa få farskapet omgjort. Når barnets biologiske far er en annen enn ektemannen, må dette fastslaaes ved rettens kjennelse eller ved at ektemannen erklaerer seg ikke aa være far, og den biologiske faren erklaerer farskap.

Endring av erkjent farskap etter barnelova paragraf 6. Erklært farskap kan bare omgjøres ved rettens kjennelse når det bevises at mannen ikke er biologisk far. Sak om endring må reises for tingretten. Tidsfrister for a ta ut slik sak er fastsatt i paragraf 6. Erklæringen er derfor et alvorlig og bindende rettslig dokument.

Foreldreansvar etter erklært farskap. Erklært farskap gir ikke automatisk foreldreansvar. Samboere kan melde felles foreldreansvar til folkeregisteret. Foreldre som ikke bor sammen, må inngå eksplisitt avtale om foreldreansvar etter barnelova paragraf 35. Uten slik avtale har mor automatisk alene foreldreansvar.

Følgende feil gjøres ofte ved inngivelse av farskapserklæring i Norge og kan føre til forsinket registrering eller manglende rettigheter for barnet.

Feil 1 - Forsinket erklæring. En vanlig feil er aa vente for lenge med aa erklære farskapet. Jo lenger man venter, desto lengre er barnet registrert uten far i folkeregisteret, noe som kan paavirkke barnets rettigheter. Riktig framgangsmåte er aa erklære farskap så snart som mulig etter fødselen, gjerne ved fødeavdelingen på sykehuset.

Feil 2 - Manglende legitimasjon. En praktisk feil er aa møte hos Skatteetaten uten gyldig legitimasjon (pass, bankID). Skatteetaten krever legitimasjon for aa bekrefte identiteten til den som erklaerer farskap. Riktig framgangsmåte er aa ha gyldig pass eller bankID klar før fremmøte.

Feil 3 - Erklæring ved uklarhet om biologisk farskap. En alvorlig feil er aa erklære farskap uten at man er sikker på at man er biologisk far. Erklært farskap er bindende og kan bare omgjøres ved rettens kjennelse. Riktig framgangsmåte er aa bestille DNA-test gjennom NAV etter barnelova paragraf 11 når det er tvil, før erklæring avgis.

Feil 4 - Glemme aa inngå foreldreansvaravtale. En vanlig feil er aa erklære farskap uten aa følge opp med en foreldreansvaravtale. Erklært farskap gir ikke automatisk felles foreldreansvar; dette må avtales separat eller meldes til folkeregisteret. Riktig framgangsmåte er aa kombinere farskapserklæringen med en foreldreansvaravtale.

Feil 5 - Far er i utlandet. Når far oppholder seg i utlandet og ikke kan møte hos Skatteetaten, glemmer mange at det er mulig aa erklære farskap ved norsk utenriksstasjon (ambassade eller konsulat). Riktig framgangsmåte er aa kontakte nærmeste norske utenriksstasjon for aa erklære farskapet.

Feil 6 - Manglende oppdatering av testamentet. Etter erklært farskap oppnaar barnet arverett etter faren, men faren oppdaterer ikke alltid sitt testament til aa inkludere barnet. Riktig framgangsmåte er aa oppdatere eventuelt eksisterende testament etter at farskapet er erklært.

Feil 7 - Ikke erklære farskap for barn født i samboerskap. Mange samboende foreldre antar at farskapet er automatisk erkjaent fordi de bor sammen. For barn født utenfor ekteskap må farskapet erklaeres eksplisitt etter barnelova paragraf 4, selv om foreldrene er samboere. Riktig framgangsmåte er aa erklære farskapet via Skatteetaten eller ved fødeavdelingen.