Skip to main content

Privat og Familie

Delt bosted avtale Norge

Delt bosted avtale i Norge er en privat avtale mellom to foreldre som etablerer at barnet skal bo tilnærmet like mye hos begge, i samsvar med barnelova (1981) paragraf 36 andre ledd om delt fast bosted.

Viktige fakta

NorgeNorgeNorsk (NO)GratisPDF & Word
RettsgrunnlagBarnelova (1981) paragraf 36 om delt fast bosted, paragraf 37 om daglig omsorgsbeslutninger og paragraf 48 om barnets beste; barnetrygdloven (2002) om barnetrygd til registreringsforelderSignaturlinjer i malen: 2 parter
Delt bosted avtale

AVTALE OM DELT FAST BOSTED

Inngått i samsvar med barnelova (1981) paragraf 36 andre ledd om delt fast bosted og paragraf 48 om barnets beste som overordnet prinsipp.

Parter og barn

PARTER OG BARN

Mor: [Fullstendig navn på mor], fødselsnummer [Fødselsnummer mor], adresse [Adresse mor].

Far / medforelder: [Fullstendig navn på far / medforelder], fødselsnummer [Fødselsnummer far / medforelder], adresse [Adresse far / medforelder].

Barn: [Navn og fødselsdato for barnet / barna], fødselsnummer [Fødselsnummer barnet / barna].

Barnets folkeregistrerte adresse: [Barnets folkeregistrerte adresse (registreringsforelder)].

Bostedsordning

PARAGRAF 1 - BOSTEDSORDNING

1.1 Bostedsmodell: [Bostedsmodell].

1.2 Detaljer: [Detaljer om bostedsordningen].

1.3 Bytketidspunkt: [Bytketidspunkt og -sted].

1.4 Barnet bor i samsvar med barnelova (1981) paragraf 36 andre ledd omtrent like mye hos begge foreldre. Begge foreldre tar daglige avgjørelser for barnet i sine perioder etter barnelova paragraf 37. Viktige avgjørelser om barnets personlige forhold besluttes i fellesskap av begge foreldre med felles foreldreansvar etter barnelova paragraf 30.

Ferie og helligdager

PARAGRAF 2 - FERIE OG HELLIGDAGER

2.1 Juleferie: [Juleferie].

2.2 Påskeferie: [Påskeferie og påskeaften].

2.3 Sommerferien: [Sommerferien].

2.4 Ferier etter paragraf 2 går foran den ordinære bostedsordningen i paragraf 1. Den forelderen som ikke har barnet på sin planlagte uke i ferietiden, får erstatningssamvær etter avtale.

Økonomiske ordninger

PARAGRAF 3 - OEKONOMISKE ORDNINGER

3.1 Barnebidrag: [Barnebidrag ved delt bosted].

3.2 Felles utgifter: [Fordeling av barnets felles utgifter].

3.3 Barnetrygd: [Barnetrygd og kontantstøtte].

3.4 NAV Bidrag beregner eventuelt barnebidrag ved delt bosted etter en standardmodell basert på foreldrenes inntekt etter barnelova (1981) paragraf 66. Barnetrygd etter barnetrygdloven (2002) utbetales til registreringsforelderen, men kan deles mellom foreldrene etter avtale med NAV.

Endring og tvisteløsning

PARAGRAF 4 - ENDRING OG TVISTELOSNING

4.1 Avtalen kan endres ved skriftlig enighet mellom foreldrene.

4.2 Dersom enighet ikke oppnås, kan partene begjære mekling ved familievernkontoret (Bufetat). Meklingsattest er påkrevd før domstolsbehandling etter barnelova (1981) paragraf 51.

4.3 Barnets mening tillegges økt vekt etter alder og modenhet etter barnelova paragraf 31. Barn over sju år skal alltid få anledning til å si sin mening.

Underskrift

UNDERSKRIFT

Begge foreldre har lest og forstått avtalen og undertegner den av fri vilje til barnets beste.

Opprettet i [Sted for signering] den [Dato for signering], i to likelydende eksemplarer, ett til hver av partene.

Mor: __________________________________

[Fullstendig navn på mor], fødselsnummer [Fødselsnummer mor]

Far / medforelder: __________________________________

[Fullstendig navn på far / medforelder], fødselsnummer [Fødselsnummer far / medforelder]

Mor

________________

Signature

Far / medforelder

________________

Signature

Hva er Delt bosted avtale Norge?

Delt bosted avtale i Norge er en privat avtale mellom to foreldre som etablerer at barnet skal bo tilnærmet like mye hos begge, i samsvar med barnelova (1981) paragraf 36 andre ledd om delt fast bosted. Avtalen konkretiserer bytkeordningen, feriefordeling, barnets folkeregistrerte adresse og økonomiske ordninger, med barnets beste som det overordnede prinsippet etter barnelova paragraf 48.

Delt fast bosted er det samme som delt bosted og betyr at barnet bor omtrent like mye hos begge foreldre. Klassisk delt bosted er annenhverukesordningen der barnet bytter hvert syvende dag. Andre modeller finnes, som 3-4-4-3-modellen der barnet bytter etter tre og fire dager, eller 2+5-modellen der barnet bor fem dager hos en og to dager hos den andre. Valg av modell avhenger av barnets alder, geografisk avstand mellom foreldrene og foreldrenes arbeidssituasjon.

Delt fast bosted etter barnelova paragraf 36 andre ledd er et frivillig valg som begge foreldre må være enige om. Ingen av foreldrene kan tvinges til delt bosted; det må fremkomme av partenes felles forståelse. Domstolene idømte tidligere sjelden delt bosted mot en forelders vilje, men etter lovendringer i 2020 er terskelen senket noe dersom barnet er godt knyttet til begge foreldre og foreldrene er geografisk nære hverandre.

Folkeregistrering ved delt bosted. Selv om barnet bor likt hos begge foreldre, må barnet folkeregistreres hos en av dem etter folkeregisterloven (2016). Valget av registreringsforelder påvirker hvem som mottar barnetrygd etter barnetrygdloven (2002) og kontantstøtte etter kontantstøtteloven (1998). Foreldrene kan avtale delt utbetaling av barnetrygd med NAV. Registreringsforelderens adresse er også barnets skolekretsnummer, noe som er relevant ved valg av skole.

Økonomiske konsekvenser av delt bosted. NAV Bidrag beregner barnebidrag ved delt bosted etter en justert standardmodell som tar hensyn til at begge foreldre har barnet like mye. Dersom foreldrene har tilnærmet like inntekter og 50/50-deling, kan barnebidraget bli null. Dersom det er vesentlig inntektsforskjell, kan den med høyere inntekt bli bidragspliktig selv ved delt bosted. Foreldrene bør avklare bidraget med NAV Bidrag for å sikre riktig beregning.

Fordelingen av hverdagslige utgifter ved delt bosted. Utgifter til mat, kleur og daglige aktiviteter dekkes normalt av den forelderen som har barnet i sin uke. Ekstraordinære utgifter som lege, tannlege, briller og skoleturkostnader bør fordeles etter avtale, typisk likt eller etter inntektsforskjell. Barnehageplass og SFO-plass er faste utgifter som bør avklares tidlig. Klare regler hindrer diskusjoner om hvem som skal betale.

Delt bosted stiller krav til foreldresamarbeid. Suksessfullt delt bosted forutsetter at foreldrene bor geografisk nært (normalt samme skolekrets), kommuniserer konstruktivt om barnet, og evner å sette barnets behov foran egne konflikter. Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) understreker at delt bosted er best for barn der foreldrene har lavt konfliktnivå og evner å samarbeide. Familievernkontoret (Bufetat) tilbyr mekling og rådgivning når samarbeidet er vanskelig.

Når trenger du Delt bosted avtale Norge?

Delt bosted avtale i Norge trengs når foreldre med felles barn er enige om at barnet skal bo omtrent like mye hos begge, og de ønsker å konkretisere ordningen skriftlig.

Ved separasjon og skilsmisse med enighet om delt bosted. Når ektefeller som skilles er enige om at barnet skal ha delt bosted, er en skriftlig avtale det naturlige resultatet av meklingsprosessen ved familievernkontoret. Avtalen dokumenterer den konkrete ordningen og gir begge foreldre og barnet forutsigbarhet. NAV og Skatteetaten bruker avtalen som grunnlag for beregning av barnebidrag og barnetrygd.

Ved samboers brudd. Samboere som bryter opp og er enige om delt bosted, trenger en skriftlig avtale for å sikre at begge parter har samme forståelse av bytkeordningen, feriefordeling og økonomiske ordninger. Meklingsattest fra familievernkontoret er påkrevd før domstolsbehandling etter barnelova (1981) paragraf 51.

Når foreldrene aldri har bodd sammen. Foreldre som aldri har bodd i samme husstand kan avtale delt bosted fra start dersom begge er enige og har praktiske forutsetninger (geografisk nærhet, fleksibel arbeidssituasjon). En skriftlig avtale klargjør ordningen fra dag en og hindrer tvister i ettertid.

Når eksisterende bostedsordning skal endres. Dersom et barn tidligere hadde fast bosted hos en forelder og foreldrene er enige om å gå over til delt bosted, må den nye ordningen dokumenteres skriftlig. NAV Bidrag må varsles om endringen for å justere eventuelle bidragsberegninger.

For å sikre barnets rettigheter og tilknytning til begge foreldre. Delt bosted er spesielt viktig når barnet har sterk tilknytning til begge foreldre og det vil være til barnets ulempe å ha fast bosted kun hos en. Barnelova (1981) paragraf 48 slår fast at hensynet til barnets beste er det overordnede prinsippet, og at barnets behov for kontakt med begge foreldre vektlegges.

For klarhet om folkeregistrering og ytelser. Når foreldrene er enige om delt bosted men uenige om hvem barnet skal være folkeregistrert hos, trengs en klar avtale. Folkeregistreringen påvirker barnetrygd, skolekrets og kommunale tjenester. En tydelig skriftlig avtale hindrer fremtidig tvist om registreringsforelderens rettigheter og plikter.

Før kontakt med NAV og offentlige myndigheter. NAV Bidrag, NAV barnetrygd og Skatteetaten kan kreve dokumentasjon på bostedsordningen. En skriftlig delt bosted-avtale er den beste dokumentasjonen og kan presenteres direkte til myndighetene.

Hva bør Delt bosted avtale Norge inneholde

En velfungerende Delt bosted avtale for Norge inneholder følgende elementer for å gi barnet forutsigbarhet og foreldrene klarhet om ordningen.

Identifikasjon av foreldre og barn. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse for begge foreldre og hvert barn. Barnets folkeregistrerte adresse (registreringsforelder) må fremgå, da dette påvirker barnetrygd etter barnetrygdloven (2002) og skolekrets.

Valg av bostedsmodell. Klar angivelse av hvilken modell som benyttes: annenhver uke, tre-og-fire-dagers-modell, eller tilpasset modell. Annenhver uke er den vanligste og enkleste modellen i Norge, og gir barnet forutsigbare og lange perioder hos begge foreldre uten for hyppige bytker.

Konkrete bytkedetaljer. Eksakt bytkedag og -tidspunkt. Angivelse av om bytte skjer ved skole/barnehage (anbefalt for å redusere kontakt mellom foreldre ved konflikt) eller ved hjemlevering. Bestemmelse om hvem som er ansvarlig for transport.

Ferieordning. Konkret regulering av juleferie, påskeferie, sommerferien og pinse med angivelse av hvem som har barnet når, og om fordelingen rullerer annethvert år. Feriene overrides den ordinære ukesrytmen og må reguleres separat for å være klare.

Barnebidrag og NAV-ordning. Angivelse av om barnebidrag fastsettes av NAV Bidrag etter barnelova (1981) paragraf 66 basert på inntektsforskjell, eller om partene har inngått privat avtale. Ved tilnærmet like inntekter og 50/50-ordning kan bidraget være null.

Fordeling av felles utgifter. Klar bestemmelse om hvem som dekker ordinære daglige utgifter (den forelderen som har barnet) og hvordan ekstraordinære utgifter (lege, tannlege, briller, SFO, barnehage, skoleturer) fordeles. En grense for hva som regnes som ekstraordinært (for eksempel utgifter over 1000 kroner) er nyttig.

Barnetrygd og deling. Angivelse av hvem som er registreringsforelder og mottar barnetrygd, og om barnetrygden deles mellom foreldrene. NAV må varsles dersom foreldrene ønsker delt utbetaling.

Endring og tvisteløsning. Bestemmelse om at avtalen kan endres ved skriftlig enighet, at ny mekling ved familievernkontoret (Bufetat) kan begjæres, og at domstolen avgjør saken etter barnets beste etter barnelova paragraf 48 dersom enighet ikke oppnås. Det anbefales å oppdatere avtalen regelmessig når barnets behov endrer seg.

Underskrift med sted og dato. Begge foreldres underskrift med sted og dato i format DD.MM.AAAA, i to likelydende eksemplarer, ett til hver.

Slik fyller du ut Delt bosted avtale Norge

Å fylle ut en Delt bosted avtale for Norge nøyaktig krever at begge foreldre er enige om de grunnleggende prinsippene. Følgende trinn veileder gjennom prosessen.

Trinn 1 - Avklar geografisk nærhet. Delt bosted forutsetter normalt at foreldrene bor i nærheten av hverandre slik at barnet kan opprettholde same skolested, venner og fritidsaktiviteter. Avklar om geografien tillater delt bosted. Dersom foreldrene bor i forskjellige skolekretser, må dere ta stilling til hvilken skole barnet skal gå på.

Trinn 2 - Identifiser foreldre og barn. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og folkeregistrert adresse for begge foreldre og hvert barn. Bekreft adressene mot folkeregisteret på Skatteetaten.no.

Trinn 3 - Bestem registreringsforelder. Avklar hvem barnet skal være folkeregistrert hos. Valget påvirker hvem som mottar barnetrygd fra NAV. Foreldrene kan avtale delt utbetaling med NAV. Skriv inn barnets folkeregistrerte adresse tydelig.

Trinn 4 - Velg bostedsmodell. Velg mellom annenhver uke, 3-4-4-3-modellen eller en tilpasset modell. Annenhver uke er det enkleste alternativet med tydelige og forutsigbare bytkepunkter. Vær konkret: angi bytkedag (for eksempel mandag), bytketidspunkt (for eksempel ved skoleslapp kl. 13.30 eller ved levering til skole kl. 08.00) og hvem som henter.

Trinn 5 - Avtal bytkestedet. Skolen eller barnehagen er det beste bytkestedet fordi det er nøytralt, forutsigbart og reduserer direkte kontakt mellom foreldre ved konflikt. Ingen av foreldrene trenger å besøke den andres hjem.

Trinn 6 - Reguler feriene konkret. Fyll inn juleferien (hvem har barnet før og etter 27. desember), påskeferien (hvem har hvilken påske) og sommerferien (deling og planleggingsfrist). Angi om fordelingen rullerer annethvert år og hvem som begynner i oddetallsår.

Trinn 7 - Avklar barnebidrag med NAV. Kontakt NAV Bidrag (nav.no) for å beregne eventuelt barnebidrag ved delt bosted. Dersom foreldrene har tilnærmet like inntekter, kan bidraget bli null. Angi i avtalen om bidraget er NAV-fastsatt eller privat avtalt.

Trinn 8 - Fordel fellesutgiftene. Skriv inn hvordan ekstraordinære utgifter som lege, tannlege, briller og skoleturer fordeles. Sett en grense for hva som regnes som ekstraordinært og krever forhavndsavtale (for eksempel utgifter over 1000 kroner).

Trinn 9 - Avtal barnetrygden. Angi om barnetrygden beholdes av registreringsforelderen eller deles. Dersom deling ønskes, kontakt NAV for å registrere delingsordningen.

Trinn 10 - Underskriv og oppbevar. Begge foreldre undertegner i to likelydende eksemplarer, ett til hver. Angi sted og dato i format DD.MM.AAAA. Varsle NAV Bidrag, NAV barnetrygd og Skatteetaten om den nye bostedsordningen for å sikre riktige ytelser.

Vanlige feil i Delt bosted avtale Norge

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Delt bosted avtale i Norge og kan skape friksjon og usikkerhet.

Feil 1 - Vage bytkerutiner. En vanlig feil er å avtale delt bosted uten å konkretisere bytkedag, -tidspunkt og hvem som henter og leverer. "Annenhver uke" uten detaljer medfører årlige diskusjoner om når nøyaktig bytket skjer. Riktig framgangsmåte er å angi eksakt bytkedag, -tidspunkt og -sted (for eksempel "mandag ved skolestart kl. 08.00 ved levering til skolen").

Feil 2 - Glemme feriefordelingen. En feil er å regulere hverdagsordningen uten å si noe om ferier. Juleferie, påskeferie og sommerferie avviker fra ukesrytmen og må reguleres separat. Uten feriereguluering oppstår det årlig tvist. Riktig framgangsmåte er å angi konkret feriefordeling og om den rullerer annethvert år.

Feil 3 - Uklar registreringsforelder. En feil er å avtale delt bosted uten å avklare hvem barnet er folkeregistrert hos. Uten dette vet ikke NAV hvem som skal motta barnetrygd, og skolekretsen kan være uklar. Riktig framgangsmåte er å avtale registreringsforelderen eksplisitt og å varsle Skatteetaten og NAV om endringen.

Feil 4 - Uavklart barnebidrag ved inntektsforskjell. En feil er å tro at delt bosted automatisk betyr null barnebidrag. NAV Bidrag beregner fortsatt bidrag dersom foreldrene har vesentlig ulik inntekt. Riktig framgangsmåte er å kontakte NAV Bidrag for beregning og å inkludere ordningen i avtalen.

Feil 5 - For lang geografisk avstand. Delt bosted fungerer best når foreldrene bor i samme skolekrets eller nærhet. Dersom en forelder flytter til en annen by, kan delt bosted bli uhensiktsmessig for barnet. Riktig framgangsmåte er å inkludere en bestemmelse om hva som skjer med bostedsordningen dersom en forelder skal flytte mer enn en viss avstand.

Feil 6 - Ikke inkludere barnets mening. En feil er å inngå delt bosted-avtale uten å høre barnets synspunkter. Barnelova (1981) paragraf 31 krever at barn fra sju års alder får si sin mening. Riktig framgangsmåte er å høre barnet på dets premisser og ta hensyn til barnets ønsker.

Feil 7 - Ikke oppdatere avtalen ved endringer. En feil er å la avtalen stå uendret når barnets situasjon endrer seg vesentlig, for eksempel ved skolestart, ny adresse for en forelder eller barnets endrete ønsker. Riktig framgangsmåte er å oppdatere avtalen skriftlig når noe vesentlig endrer seg, og å varsle NAV og Skatteetaten om endringene.

Siter denne siden

CC BY 4.0 · fri å sitere

Henvis til denne gratis malen i en artikkel, et pensum eller en forskningsnotat:

APA
Forms Legal. (2026). Delt bosted avtale Norge [Legal document template]. Forms Legal. https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale
MLA
"Delt bosted avtale Norge." Forms Legal, 2026, https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale.
Chicago
Forms Legal. "Delt bosted avtale Norge." Forms Legal, 2026. https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale.
BibTeX
@misc{formslegal-delt-bosted-avtale,
  author       = {{Forms Legal}},
  title        = {Delt bosted avtale Norge},
  year         = {2026},
  howpublished = {\url{https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale}},
  note         = {Free legal document template. Based on Barnelova (1981) paragraf 36 om delt fast bosted, paragraf 37 om daglig omsorgsbeslutninger og paragraf 48 om barnets beste; barnetrygdloven (2002) om barnetrygd til registreringsforelder}
}
Wikipedia
{{cite web |title=Delt bosted avtale Norge |website=Forms Legal |publisher=Forms Legal |date=2026 |url=https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale}}
RIS
TY  - ELEC
T1  - Delt bosted avtale Norge
T2  - Forms Legal
PB  - Forms Legal
PY  - 2026
UR  - https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/delt-bosted-avtale
ER  - 
Forms Legal

Ofte stilte spørsmål

Hva er delt fast bosted og hvordan skiller det seg fra vanlig samvær?

Delt fast bosted etter barnelova (1981) paragraf 36 andre ledd betyr at barnet bor omtrent like mye hos begge foreldre, typisk 50/50. Den vanligste modellen er annenhver uke. Fast bosted hos en forelder (enebosted) med samvær betyr at barnet har en primær bostedsadresse og tilbringer deler av tiden hos den andre forelderen som samvær etter barnelova paragraf 42-43. Forskjellen er rettslig og praktisk: ved delt bosted kan begge foreldre ta daglige avgjørelser i sin periode etter barnelova paragraf 37, og barnebidraget beregnes etter en justert modell som tar hensyn til 50/50-fordelingen. Ved enebosted med samvær er det fastbostedsforelderen som i storrre grad tar daglige beslutninger, og bidraget beregnes etter standardmodellen. Barnetrygd utbetales i begge tilfeller til registreringsforelderen.

Påvirker delt bosted barnebidraget fra NAV?

Ja, delt bosted påvirker beregningen av barnebidrag fra NAV Bidrag etter barnelova (1981) paragraf 66. NAVs standardmodell justerer bidraget for samværsomfang, og ved 50/50-deling reduseres bidraget betydelig sammenlignet med enebosted. Dersom foreldrene har tilnærmet like inntekter og like mye samvær, kan bidraget bli null. Dersom det er vesentlig inntektsforskjell, vil den med høyere inntekt betale bidrag selv ved delt bosted, fordi modellen sikrer at barnet har tilnærmet samme levestandard hos begge foreldre. Foreldrene bør kontakte NAV Bidrag (nav.no) for beregning av barnebidrag tilpasset sin konkrete situasjon. En endring i bostedsordning må varsles NAV Bidrag for å få justert bidraget.

Hva skjer med barnetrygden ved delt bosted?

Barnetrygd etter barnetrygdloven (2002) utbetales som utgangspunkt til den forelderen barnet er folkeregistrert hos hos Skatteetaten. Ved delt bosted er barnet folkeregistrert hos en av foreldrene, og denne forelderen mottar barnetrygden. Foreldrene kan avtale delt utbetaling av barnetrygden ved å sende søknad til NAV. Delt utbetaling gjør at barnetrygden fordeles likt mellom foreldrene. For å få delt utbetaling må begge foreldre være registrert med barnet boende hos dem i NAVs systemer, og begge må samtykke til delingen. NAV anbefaler at foreldrene tar kontakt med NAV Barnetrygd for å avklare hvordan barnetrygden skal fordeles når bostedsordningen endres.

Kan domstolen fastsette delt bosted mot en forelders vilje?

Ja, norske domstoler kan fastsette delt bosted mot en forelders vilje, men terskelen er høy. Barnelova (1981) paragraf 36 åpner for at domstolen kan fastsette delt bosted når dette er til barnets beste etter paragraf 48. I praksis er delt bosted mot vilje mest aktuelt når barnet har sterk tilknytning til begge foreldre, foreldrene bor geografisk nært hverandre, barnet er gammelt nok til å tole ordningen, og konfliktnivået er håndterbart. Domstolene er mer tilbakeholdne med delt bosted mot vilje for små barn, ved høy foreldrekonflikt, eller når den ene forelderen bor langt unna. Tingretten avgjør etter en konkret helhetsvurdering basert på barnets beste. Familievernkontoret (Bufetat) kan bistå med mekling før saken bringes inn for domstolen.

Hvilke utgifter deles ved delt bosted?

Ved delt bosted er det vanlig at ordinære daglige utgifter som mat, klær og daglige aktiviteter dekkes av den forelderen som har barnet i sin periode. Ekstraordinære og større utgifter som lege, tannlege, briller, SFO-plass, barnehageplass og skoleturkostnader bør fordeles mellom foreldrene, typisk likt eller etter inntektsforskjell. Foreldrene bør avklare en grense for hva som regnes som ekstraordinært og krever forhavndsavtale, for eksempel utgifter over 1000 kroner. Klare regler for fellesutgifter hindrer diskusjoner og gjør det lettere å planlegge økonomien. Barnehage- og SFO-plassen er oftest en av de største faste utgiftene og bør reguleres konkret, inkludert hvem som søkar, hvem som betaler og om kostnadene deles likt.

Kan delt bosted-avtalen endres?

Ja, en privat delt bosted-avtale kan endres når som helst ved skriftlig enighet mellom foreldrene. Endring er særlig aktuelt når barnets behov endrer seg (skolestart, pubertetsutvikling), når en forelder skal flytte, eller når barnet selv gir uttrykk for ønsker om endring. Barnets mening tillegges økt vekt etter alder og modenhet etter barnelova (1981) paragraf 31. Dersom foreldrene ikke blir enige om endring, kan de begjære ny mekling ved familievernkontoret (Bufetat). Resulterer ikke meklingen i enighet, kan tingretten avgjøre saken etter barnets beste-prinsippet i barnelova paragraf 48. Ved endring må NAV Bidrag og Skatteetaten varsles for å sikre at barnetrygd og eventuelle bidragsberegninger justeres tilsvarende.

Hva er annenhver uke-ordningen og er det den beste modellen for delt bosted?

Annenhver uke-ordningen innebærer at barnet bytter mellom foreldrene hvert syvende dag, typisk mandag morgen. Det gir barnet tilnærmet like lange perioder hos begge foreldre uten for hyppige bytker, noe som er gunstig for stabilitet. Annenhver uke er den klart mest vanlige modellen for delt bosted i Norge og anbefales av Bufdir for skolealdersbarn og eldre. For små barn (under tre år) anbefales kortere perioder mellom bytke (for eksempel 3-4 dager) fordi små barn tolar kortere adskillelse fra hver av sine omsorgspersoner. Tre-og-fire-dagers-modellen (3-4-4-3) gir kortere adskillelse og passer bedre for yngre barn. Valg av modell avhenger av barnets alder og individuelle behov, foreldrenes arbeidssituasjon og geografisk nærhet. Det finnes ingen universelt "beste" modell; det viktigste er at ordningen er tilpasset det konkrete barnets behov.

Basert på Barnelova (1981) paragraf 36 om delt fast bosted, paragraf 37 om daglig omsorgsbeslutninger og paragraf 48 om barnets beste; barnetrygdloven (2002) om barnetrygd til registreringsforelder — teksten sist redigert: november 2026

Denne malen leveres kun til informasjonsformål og utgjør ikke juridisk rådgivning. Lover varierer mellom jurisdiksjoner og endres over tid. Rådfør deg med en kvalifisert advokat for råd som er spesifikke for din situasjon.Fullstendig ansvarsfraskrivelse

Fant du en feil? Gi oss beskjed