Skip to main content

Privat og Familie

Samboerskap opphoor Norge

Samboerskap opphoor i Norge er en skriftlig avtale mellom to samboere som dokumenterer avslutningen av samboerskapet og regulerer fordelingen av felles eiendom, løsøre, felles gjeld og foreldreansvar for eventuelle barn.

Viktige fakta

NorgeNorgeNorsk (NO)GratisPDF & Word
RettsgrunnlagHusstandsfellesskapsloven (1991); sameigelova (1965) paragraf 15 om opplosning; barnelova (1981) paragraf 34 om foreldreansvar; avtaleloven (1918); folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1Signaturlinjer i malen: 2 parter
Samboerskap opphoor

AVTALE OM OPPHOR AV SAMBOERSKAP OG OPPGJOER

Opprettet i samsvar med husstandsfellesskapsloven (1991), sameigelova (1965) og avtaleloven (1918).

Parter

PARAGRAF 1 - PARTER

1.1 Samboer 1: [Fullstendig navn pa samboer 1], fødselsnummer [Fodselsnummer samboer 1], ny adresse [Ny adresse etter fraflytting, samboer 1].

1.2 Samboer 2: [Fullstendig navn pa samboer 2], fødselsnummer [Fodselsnummer samboer 2], ny adresse [Ny adresse etter fraflytting, samboer 2].

Opphør av samboerskap

PARAGRAF 2 - OPPHOR AV SAMBOERSKAP

2.1 Partene er enige om at samboerskapet opphører den [Dato for opphor av samboerskap].

2.2 Felles boadresse som forlates: [Felles boadresse som forlates].

2.3 Partene melder adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager etter fraflytting, jf. folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1.

2.4 Samboere har ingen automatisk delingsrett i hverandres formue etter norsk rett; eierforhold til formue følger hvem som har betalt for eiendelen, jf. sameigelova (1965) og husstandsfellesskapsloven (1991).

Bolig og eiendom

PARAGRAF 3 - FELLES BOLIG OG EIENDOM

3.1 Eierforhold: [Eierforhold til felles bolig].

3.2 Beskrivelse av boligen: [Beskrivelse av boligen (valgfritt)].

3.3 Kompensasjon: [Kompensasjon ved overtagelse (valgfritt)]. Eierskiftet tinglysings i grunnboken hos Kartverket; dokumentavgift betales av den som overtar etter gjeldende satser.

3.4 Ved sameie i fast eiendom kan enhver sameier kreve sameiet opplosst etter sameigelova (1965) paragraf 15 dersom partene ikke klarer aa bli enige om fordelingen.

Losore og gjeld

PARAGRAF 4 - LOSORE OG FELLES GJELD

4.1 Losore: [Fordeling av løsøre og innbo].

4.2 Felles gjeld: [Fordeling av felles gjeld]. Bankens samtykke er nødvendig for overføring av låneansvar fra felles til en låntaker; partene forplikter seg til aa varsle banken straks etter undertegningen av denne avtalen.

Barn og foreldreansvar

PARAGRAF 5 - BARN OG FORELDREANSVAR

5.1 [Felles barn og foreldreansvar]. Felles foreldreansvar er utgangspunktet etter barnelova (1981) paragraf 34. Spørsmål om samvær, fast bosted og barnebidrag kan avklares nærmere i en særskilt barnelova-avtale eller ved megling hos familievernkontoret.

Avsluttende bestemmelser

PARAGRAF 6 - AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

6.1 Partene erklaerer at de er enige om at dette oppgjoeeet er endelig og fullt ut avklarer deres gjensidige ekonomiske rettigheter og plikter knyttet til samboerskapet, med unntak av spørsmål som eksplisitt er utelatt.

6.2 Endringer i denne avtalen må være skriftlige og undertegnet av begge parter.

6.3 Avtalen reguleres av norsk rett, og eventuelle tvister behandles ved partenes verneting.

Underskrift

UNDERSKRIFT

Partene bekrefter aa ha lest og forstått denne avtalen og forplikter seg til aa overholde dens vilkår.

Opprettet i [Sted for signering] den [Dato for signering], i to likelydende eksemplarer.

Samboer 1: __________________________________

[Fullstendig navn pa samboer 1], fødselsnummer [Fodselsnummer samboer 1]

Samboer 2: __________________________________

[Fullstendig navn pa samboer 2], fødselsnummer [Fodselsnummer samboer 2]

Samboer 1

________________

Signature

Samboer 2

________________

Signature

Hva er Samboerskap opphoor Norge?

Samboerskap opphoor i Norge er en skriftlig avtale mellom to samboere som dokumenterer avslutningen av samboerskapet og regulerer fordelingen av felles eiendom, løsøre, felles gjeld og foreldreansvar for eventuelle barn. Norsk rett gir samboere ingen automatisk delingsrett i hverandres formue; eierforhold til formue følger hvem som har betalt for eiendelen. Avtalen er hjemlet i husstandsfellesskapsloven (1991), sameigelova (1965), barnelova (1981) og avtaleloven (1918).

Definisjon og rettslig grunnlag. Samboerskap opphoor er en privatrettslig avtale mellom to personer som tidligere har levd i et fast og etablert samboerforhold. I motsetning til ekteskap finnes det ingen lovfestet prosedyre for opplosning av samboerskap; partene står i prinsippet fritt til aa avslutte samboerskapet når de vil, og det er ingen krav om dom, skilsmissebevilling eller offentlig godkjenning. Rettsvirkningene av samlivsopphoret avgjøres av avtaleloven (1918) og de særlige lovene for de aktuelle formuesgjenstandene.

Ingen automatisk delingsrett. Den viktigste rettsslige særegenskapen ved samboerskap i Norge er at samboere ikke har noen lovfestet rett til likedeling av formuen ved samlivsbrudd, i motsetning til ektefeller etter ekteskapsloven (1991) paragraf 58. Samboeres eierforhold til formue følger hvem som betalte for gjenstanden, hvem som er registrert som eier i grunnboken (for fast eiendom), eller hvem som står oppført som eier av en gjenstand. Husstandsfellesskapsloven (1991) regulerer visse rettigheter ved opplosning av husstandsfellesskap, men gir ikke noe generelt krav på likedeling.

Sameigelova (1965) og felles eiendom. Dersom samboerne har kjøpt fast eiendom sammen, er de sameiere etter sameigelova (1965). Eierandelene fremgår av skjøtet tinglyst i grunnboken hos Kartverket. Ingen av sameierne kan avslutte sameiet mot den andres vilje uten aa få kjøpt den andres andel eller få solgt eiendommen. Enhver sameier kan likevel kreve sameiet opplosst etter sameigelova paragraf 15 ved dom, noe som kan føre til tvangssalg av eiendommen dersom partene ikke blir enige.

Barnelova (1981) og foreldreansvar. Dersom samboerne har felles barn, er de etter barnelova (1981) paragraf 34 foreldrene i utgangspunktet begge innehaver av foreldreansvaret, uavhengig av samlivsbruddet. Spørsmål om fast bosted og samvær avklares enten ved avtale mellom partene, ved megling hos familievernkontoret, eller ved dom fra tingretten. Barnebidrag kan fastsettes av NAV eller ved avtale mellom partene etter barnelova paragraf 70 og 71.

Folkeregisterloven (2016) og adresseendring. Etter samlivsopphoret er partene pliktige til aa melde adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager, jf. folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1. Korrekt adressemelding er viktig for blant annet skattemessige vurderinger, kommunale ytelser og NAV-rettigheter.

Avtalens rolle. En skriftlig avtale om opphor av samboerskap er sterkt anbefalt for aa forhindre tvist og for aa regulere de gjensidige rettighetene og pliktene. Avtalen klargjør fordelingen av bolig, løsøre, felles gjeld og barn, og gir begge parter dokumentasjon som kan legges til grunn ved en eventuell rettslig prosess.

Når trenger du Samboerskap opphoor Norge?

Avtale om opphor av samboerskap i Norge trengs i alle situasjoner der to samboere avslutter samboerskapet og ønsker aa regulere fordelingen av felles eiendeler, gjeld og eventuelle barnesporsmal klart og skriftlig.

Samboere med felles eid bolig. Den vanligste og mest kompliserte situasjonen er når samboerne har kjøpt bolig sammen og er sameiere etter sameigelova (1965). Ved samlivsbrudd må de avklare om den ene skal overta den andres andel, om eiendommen skal selges, og hvordan eventuelt overskudd eller underskudd fordeles. En klar skriftlig avtale er da essensiell.

Samboere med felles barn. Når samboerne har felles barn, må de ved samlivsbrudd avklare foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barnelova (1981). En skriftlig avtale om disse spørsmålene gir begge foreldre og barnet forutsigbarhet, og kan legges til grunn for seinere endringer og for en eventuell rettsprosess.

Samboere med felles gjeld. Når samboerne har tatt opp felles låne, for eksempel et boliglaane, må de ved samlivsbrudd avklare hvem som overtar gjelden. Banken må godkjenne ansvarsoverføringen for at en av samboerne kan bli fritatt fra låneansvaret. En klar avtale gir begge parter trygghet og gir grunnlag for dialog med banken.

Samboere med felles løsøre. Mange samboende par har kjøpt møbler, elektronikk og bil sammen. Ved samlivsbrudd kan det være tvist om hvem som har betalt for hva. En skriftlig opplisting i oppgjorsavtalen forhindrer slike tvister og gjør fordelingen klar.

Samboere uten samboeravtale. Mange samboende par har ingen samboeravtale fra da de flyttet sammen. Uten samboeravtale er det ingen forhaaandsregulering av eierforhold og oppgjør. En oppgjorsavtale ved samlivsbrudd er da enda viktigere for aa avklare hvem som eier hva og unngå rettssaker.

Samboere med lang samlivshistorikk. Jo lenger samboerne har bodd sammen, desto mer komplekst kan formuesforholdet være. Felles kjøp, bidrag til hverandres eiendom og blandede midler kan skape uklare eierforhold. En grundig oppgjorsavtale klargjør dette og forhindrer tvist.

Samboere med mindreårige barn som trenger ekstra avklaring. Når det er barn under 18 år involvert, er det særlig viktig aa regulere foreldreansvar, fast bosted, samvær og barnebidrag i samlivsopphørsavtalen eller i en særskilt avtale etter barnelova. Familievernkontoret tilbyr gratis megling etter ekteskapsloven paragraf 26, som også kan brukes av samboere med barn.

Hva bør Samboerskap opphoor Norge inneholde

En rettslig holdbar avtale om opphor av samboerskap i Norge må inneholde følgende hovedelementer for aa regulere forholdet etter samlivsopphoret og forebygge tvist etter husstandsfellesskapsloven (1991) og sameigelova (1965).

Identifikasjon av begge parter. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og ny adresse for begge samboerne. Korrekt identifikasjon er nødvendig for tinglysing av eierskifter hos Kartverket og for folkeregistermelding.

Dato for opphor og fraflyttingsadresse. Klar angivelse av datoen da samboerskapet opphører og den felles boadressen som forlates. Datoen er relevant for skattemessige vurderinger og for melding til folkeregisteret etter folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1.

Eierforhold til felles bolig. Klar angivelse av om boligen overtas av en av partene, selges, eller om eierforholdet endres på annen måte. Eierandelen i grunnboken hos Kartverket er utgangspunktet. Eierskiftet tinglysings for aa få rettsvern.

Kompensasjon og betaling. Dersom en part overtar den andres eierandel, må kompensasjonsbeløpet og betalingsfristen fremgå klart. Kompensasjonsbeløpet baseres normalt på eiendommens takst eller markedsverdi minus fellesgjeld.

Fordeling av løsøre og innbo. Klar liste over hvem som beholder hvilke løsøre, møbler og personlige eiendeler. Jo mer detaljert listen er, desto mindre er risikoen for etterfolgene tvist. For bil angis registreringsnummeret.

Fordeling av felles gjeld. Angivelse av hvem som overtar felles gjeld, herunder boliglaane, forbruksgjeld og andre låne. Banken må godkjenne ansvarsoverføring for låne; partene forplikter seg til aa varsle banken straks etter avtalen er undertegnet.

Foreldreansvar og barn. Regulering av felles foreldreansvar etter barnelova (1981) paragraf 34, fast bosted, samvær og barnebidrag dersom partene har felles barn. Jo tydeligere disse spørsmålene er regulert, desto bedre for barna og partene.

Folkeregistermelding. Angivelse av at partene plikter aa melde adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager etter fraflytting, jf. folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1. Dette er nødvendig for skattemessige forhold og NAV-rettigheter.

Endelighetserklæring. En bestemmelse om at avtalen er endelig og avklarer partenes gjensidige økonomiske rettigheter knyttet til samboerskapet, forhindrer at en part seinere fremsetter ytterligere krav for perioden.

Sted, dato og underskrift. Stedet og datoen i format DD.MM.AAAA, samt underskrift fra begge parter. Det anbefales aa beholde hvert sitt eksemplar.

Slik fyller du ut Samboerskap opphoor Norge

Aa fylle ut en avtale om opphor av samboerskap for Norge krever følgende trinn for aa sikre at fordelingen av formue, gjeld og barnesporsmal er klar og bindende etter husstandsfellesskapsloven (1991).

Trinn 1 - Samle oversikt over felles eiendeler og gjeld. Lag en liste over felles eid bolig (eierandeler i grunnboken), felles løsøre (møbler, bil, elektronikk), felles låne og annen gjeld. Klarheten i oversikten er grunnlaget for en god avtale.

Trinn 2 - Fyll inn partenes opplysninger. Angi begge samboernes fullstendige navn, ellevesifret fødselsnummer og ny adresse etter fraflytting. Opplysningene må stemme med folkeregisteret.

Trinn 3 - Angi dato for opphor og felles boadresse. Oppgi datoen da samboerskapet opphører og adressen der partene har bodd sammen. Datoen er relevant for skattemessige vurderinger.

Trinn 4 - Avklar boligspørsmålet. Velg om boligen overtas av en part alene, selges, eller om det ikke er noen felles bolig. Dersom en part overtar den andres andel, avtal kompensasjonsbeløpet og betalingsfristen. Kontakt en advokat og banken for aa sikre at eierskiftet tinglyses korrekt hos Kartverket.

Trinn 5 - Fordel løsøre og innbo. List opp konkret hvem som beholder hvilke eiendeler. Vær så detaljert som mulig for aa unngå tvist. For bil angis registreringsnummeret.

Trinn 6 - Fordel felles gjeld. Angi hvem som overtar felles gjeld. Husk at banken må godkjenne ansvarsoverforing av låne; kontakt banken straks etter avtalen er undertegnet.

Trinn 7 - Avklar barnespørsmålet. Dersom dere har felles barn, angi foreldreansvar (felles er utgangspunktet etter barnelova paragraf 34), fast bosted og samvær. Vurder aa benytte familievernkontorets meklingstilbud.

Trinn 8 - Underskriv og oppbevar. Begge parter undertegner avtalen med sted og dato. Opprett to likelydende eksemplarer, ett til hver. Meld adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager og varsle banken om noe gjeld endres.

Vanlige feil i Samboerskap opphoor Norge

Følgende feil gjøres ofte ved opphor av samboerskap i Norge og kan medføre tvist, økonomiske tap eller juridiske problemer for en eller begge parter.

Feil 1 - Antar at formuen deles likt. Den vanligste misforstaelsen er at samboere har rett til likedeling av formuen ved samlivsbrudd, slik ektefeller har etter ekteskapsloven. Samboere har ingen slik rett; eierforhold følger hvem som betalte. Riktig framgangsmåte er aa gjennomgå hva hver part har bidratt til, og dokumentere eierforholdene i skriftlig oppgjorsavtale.

Feil 2 - Glemmer aa tinglyse eierskiftet i grunnboken. Dersom en samboer overtar den andres eierandel i fast eiendom uten tinglysing, får overtagelsen ikke rettsvern overfor tredjeparter og kreditorer. Riktig framgangsmåte er aa umiddelbart tinglyse eierskiftet hos Kartverket etter at oppgjorsavtalen er undertegnet.

Feil 3 - Oversetter låneansvaret uten bankens samtykke. Samboerne er enige om at en av dem overtar laaneet, men glemmer aa varsle banken eller få bankens samtykke. Banken holder begge parter solidarisk ansvarlige. Riktig framgangsmåte er aa kontakte banken straks etter avtalen er undertegnet og be om fritak fra låneansvaret.

Feil 4 - Mangler avklaring av barnespørsmålet. Partene avklarer ikke foreldreansvar, fast bosted og samvær, og tvist oppstår seinere. Riktig framgangsmåte er aa regulere barnespørsmålet i oppgjorsavtalen eller i en særskilt barnelova-avtale, eventuelt etter megling hos familievernkontoret.

Feil 5 - Glemmer adressemelding til folkeregisteret. Etter fraflytting melder ikke en eller begge parter adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager. Dette kan føre til skattemessige problemer og forsinket NAV-behandling. Riktig framgangsmåte er aa melde adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager etter fraflytting.

Feil 6 - Ingen skriftlig avtale. Partene gjennomfoerer et muntlig oppgjør uten skriftlig dokumentasjon. Tvist oppstår seinere om hvem som eier hva. Riktig framgangsmåte er alltid aa opprette en skriftlig oppgjorsavtale som undertegnes av begge parter og oppbevares av begge.

Feil 7 - Oppdaterer ikke testamentet. Etter samlivsopphoret glemmer partene aa oppdatere testamentet, og den forrige samboeren står fremdeles som arving. Riktig framgangsmåte er aa gjennomgå og oppdatere testamentet umiddelbart etter samlivsopphoret.

Siter denne siden

CC BY 4.0 · fri å sitere

Henvis til denne gratis malen i en artikkel, et pensum eller en forskningsnotat:

APA
Forms Legal. (2026). Samboerskap opphoor Norge [Legal document template]. Forms Legal. https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor
MLA
"Samboerskap opphoor Norge." Forms Legal, 2026, https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor.
Chicago
Forms Legal. "Samboerskap opphoor Norge." Forms Legal, 2026. https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor.
BibTeX
@misc{formslegal-samboerskap-opphor,
  author       = {{Forms Legal}},
  title        = {Samboerskap opphoor Norge},
  year         = {2026},
  howpublished = {\url{https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor}},
  note         = {Free legal document template. Based on Husstandsfellesskapsloven (1991); sameigelova (1965) paragraf 15 om opplosning; barnelova (1981) paragraf 34 om foreldreansvar; avtaleloven (1918); folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1}
}
Wikipedia
{{cite web |title=Samboerskap opphoor Norge |website=Forms Legal |publisher=Forms Legal |date=2026 |url=https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor}}
RIS
TY  - ELEC
T1  - Samboerskap opphoor Norge
T2  - Forms Legal
PB  - Forms Legal
PY  - 2026
UR  - https://forms-legal.com/nb/norge/personal/family/samboerskap-opphor
ER  - 
Forms Legal

Ofte stilte spørsmål

Har samboere rett til likedeling av formuen ved samlivsbrudd i Norge?

Nei, samboere i Norge har ingen lovfestet rett til likedeling av formuen ved samlivsbrudd, i motsetning til ektefeller som har rett til likedeling av fellesboet etter ekteskapsloven (1991) paragraf 58. For samboere følger eierforhold til formue hvem som betalte for gjenstanden, hvem som er registrert som eier i grunnboken (for fast eiendom), eller hvem som er juridisk eier etter de alminnelige formuerettslige prinsippene. Husstandsfellesskapsloven (1991) gir visse rettigheter ved opplosning av husstandsfellesskap, men ingen generell likedeling. Samboere som ønsker likedeling ved samlivsbrudd, må avtale dette eksplisitt i en samboeravtale etter avtaleloven (1918). Uten slik avtale er norsk retts utgangspunkt at hver beholder sin egen formue.

Hva skjer med felles bolig ved samlivsbrudd mellom samboere?

Felles bolig mellom samboere eies etter eierandelene i skjøtet tinglyst hos Kartverket. Dersom samboerne eier boligen 50/50, har begge rett til halvparten av verdien, men ingen har rett til aa overta boligen mot den andres vilje. Partene kan inngå en oppgjorsavtale der den ene overtar den andres andel mot kompensasjon, basert på markedsverdien minus fellesgjeld. Alternativt kan de selge boligen og fordele provenyet etter eierandelene. Dersom partene ikke blir enige, kan enhver sameier kreve sameiet opplosst ved dom etter sameigelova (1965) paragraf 15, noe som kan føre til tvangssalg av eiendommen. Eierskiftet må tinglyses hos Kartverket for aa få rettsvern, og det betales dokumentavgift ved overdragelse med unntak av visse fritak.

Hva er reglene for foreldreansvar når samboere skilles?

Når samboere med felles barn skiller seg, beholder begge foreldrene det felles foreldreansvaret etter barnelova (1981) paragraf 34 uavhengig av samlivsbruddet. Foreldreansvar innebærer rett og plikt til aa ta beslutninger for barnet i særlig viktige spørsmål, for eksempel valg av skole, pass og medisinsk behandling. Spørsmålet om fast bosted (hvem barnet bor hos til vanlig) og samvær avklares ved avtale mellom foreldrene, ved megling på familievernkontoret (gratis tjeneste), eller ved dom fra tingretten. Barnebidrag kan fastsettes av NAV etter barnelova paragraf 70 eller avklares i en frivillig avtale mellom foreldrene. Barnets beste er det overordnede hensynet etter barnelova paragraf 48.

Må samboerskap meldes til noe offentlig organ når det opphører?

Samboerskap er ikke et registrert rettsforhold i Norge og krever ingen offentlig godkjenning for aa opprettes eller avsluttes; i motsetning til ekteskap finnes det ingen prosedyre for offentlig opplosning av samboerskap. Det eneste lovpålagte kravet ved samlivsopphør er at partene melder adresseendring til folkeregisteret innen 14 dager etter fraflytting, jf. folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1. For samboere med registrert partner-status (registrert partnerskap) gjelder egne regler. Dersom partene har felles barn, trenger de heller ikke aa melde dette til noe offentlig organ, men de kan benytte familievernkontorets megltilbud etter ekteskapsloven paragraf 26, som også er tilgjengelig for samboere med barn.

Kan en samboer kreve økonomisk vederlag fra den andre ved samlivsbrudd i Norge?

Ja, en samboer kan etter norsk rett kreve vederlag fra den andre samboeren dersom vedkommende har bidratt til aa berike den andre gjennom ubetalt arbeid eller bidrag som ikke er kompensert. Dette følger av de alminnelige vederlagsprinsippene og berikelsesprinsippene i norsk formuerett, som er anerkjent i norsk rettspraksis, blant annet i Hoyesteretts dom Rt. 1984 side 497 (samboersaken). For aa kreve vederlag må samboeren godtgjøre at vedkommende har bidratt til den andres formuesøkning og at det er rimelig med kompensasjon. Kravet kan være aktuelt når en samboer har bidratt med husarbeid og omsorg mens den andre har bygget opp formue, eller når en samboer har betalt mer enn sin andel av fellesutgifter. Vederlagskravet er usikkert og krever normalt juridisk bistand; samboere med slike krav bør kontakte en advokat.

Arver samboere hverandre i Norge?

Samboere arver ikke hverandre etter loven i Norge, med ett viktig unntak: samboere som har hatt, har eller venter felles barn, har en begrenset lovfestet arverett på 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden (ca. 476 000 kroner per 2026) etter arveloven (2019) paragraf 28 a. Denne arveretten faller bort dersom samboerskapet er opphørt. Samboere uten felles barn arver ikke etter loven, men kan testamentere til hverandre og kan få en utvidet arverett etter testament. Etter samlivsopphoret bortfaller den lovfestede arveretten til gjenlevende samboer (der den gjaldt), og partene bor oppdatere testamentet umiddelbart for aa sikre at den forrige samboeren ikke arver og at de nye onskerene er reflektert.

Hva er megling hos familievernkontoret og når bor samboere bruke det?

Familievernkontoret er et gratis statlig tilbud som tilbyr megling mellom foreldre ved samlivsbrudd, jf. ekteskapsloven (1991) paragraf 26. Megling er obligatorisk for ektefeller med barn under 16 år som skal gifte seg fra hverandre, men er frivillig for samboere. Likevel er megling tilgjengelig for alle samboere med felles barn og er sterkt anbefalt når partene ikke klarer aa bli enige om fast bosted, samvær eller barnebidrag. Meklingen foregår med en noytal mekler og hjelper partene aa komme frem til en avtale i barnets beste interesse. Megling er gratis og tilbys på familievernkontorer over hele landet; man bestiller time via familievern.no. Det anbefales at samboere med felles barn alltid vurderer megling før de går til retten, baade av hensyn til barna og for aa spare tid og penger.

Basert på Husstandsfellesskapsloven (1991); sameigelova (1965) paragraf 15 om opplosning; barnelova (1981) paragraf 34 om foreldreansvar; avtaleloven (1918); folkeregisterloven (2016) paragraf 8-1 — teksten sist redigert: juni 2026

Denne malen leveres kun til informasjonsformål og utgjør ikke juridisk rådgivning. Lover varierer mellom jurisdiksjoner og endres over tid. Rådfør deg med en kvalifisert advokat for råd som er spesifikke for din situasjon.Fullstendig ansvarsfraskrivelse

Fant du en feil? Gi oss beskjed