Bidragsavtale ektefelle Norge

Bidragsavtale ektefelle i Norge er en privat avtale mellom separerte eller skilte ektefeller som fastsetter størrelsen, varigheten og vilkårene for ektefellebidrag etter ekteskapsloven (1991) paragraf 79-80. Avtalen dokumenterer partenes frivillige forpliktelser og kan erstatte eller supplere et vedtak fra Statsforvalteren.

Ektefellebidrag er et økonomisk virkemiddel som skal hjelpe en ektefelle som ikke kan soeroe for sitt eget underhold etter separasjonen eller skilsmissen. Formålets kjerne er aa gi den svakere stilte parten et midlertidig grunnlag for aa bli selvforsoerrende, ikke aa sikre livsvarig forsoerrelsesplikt. Ekteskapsloven (1991) paragraf 79 slår fast at en ektefelle kan tilkjennes bidrag dersom vedkommende ikke kan soeroe for sitt eget underhold, eller dersom det er rimelig at den andre ektefellen bidrar til underholdet i en overgangsperiode. Bidraget er en selvstendig ytelse og skiller seg fra barnebidrag, som er regulert av barnelova (1981) paragraf 66 og forvaltningsorganet NAV.

Hovedvilkårene for ektefellebidrag fremgår av ekteskapsloven paragraf 79. Det legges vekt på begge parters inntekt og formue, varigheten av ekteskapet, det omsorgsarbeidet den ene har utfoert for felles barn, og den tid som gjenstar for bidragsmottaker til aa komme i stand til aa forsoeroe seg selv. Lang ekteskapsvarighet med asymmetrisk arbeidsdeling, der den ene har vært hjemmearbeidende, er en typisk begrunnelse for ektefellebidrag. Kortvarige ekteskap uten felles barn gir sjelden grunnlag for langvarig bidrag.

Fastsettelse og endring reguleres av ekteskapsloven paragraf 80. Bidraget kan fastsettes av partene selv ved privat avtale, av Statsforvalteren etter begjæring fra en av partene, eller av domstolen ved særskilt søksmål. Statsforvalterens vedtak er et forvaltningsvedtak som kan påklages. Domstolens dom kan fullbyrdes direkte ved naamsmannens bistand. En privat bidragsavtale gir ikke tvangsgrunnlag uten at den er stadfestet, men mislighold kan medføre krav etter alminnelige avtalerettslige regler.

Innkreving skjer via Statens innkrevingssentral (SI), som er administrativt underlagt Skatteetaten, etter bidragsinnkrevingsloven (2005). SI kan trekke bidraget direkte i lønnen til bidragspliktige eller gjennomføre utlegg. Bidragsforskudd fra NAV kan ytes dersom bidragspliktige ikke betaler, og NAV krever da regresskrav mot bidragspliktige. Bidragsforskudd er begrenset til fastsatt sats og forutsetter at mottaker har barn med bidragspliktige.

Skattemessig behandling er viktig. Ektefellebidrag er skattepliktig inntekt for mottakeren og fradragsberettiget for betaler etter skatteloven (1999) paragraf 6-41, under forutsetning av at bidraget er fastsatt ved dom, avtale stadfestet av Statsforvalteren, eller tilsvarende. Privat avtale uten stadfestelse gir ikke automatisk skattefradrag, noe partene bør avklare med Skatteetaten før avtalen inngås.

Bidragsavtalen er særlig viktig fordi muntlige eller uformelle ordninger er vanskelige aa haandheeve og kan føre til tvist om beløp, betalingstidspunkt og opphørsvilkår. En skriftlig avtale med klare vilkår gir begge parter forutsigbarhet og kan danne grunnlag for eventuell offentlig fastsettelse dersom den ene parten ønsker dette. Brukere av forms-legal.com anbefales aa vurdere om privat avtale er tilstrekkelig, eller om en av partene bør henvende seg til Statsforvalteren for bindende vedtak med tvangsgrunnlag.

Bidragsavtale ektefelle i Norge trengs i en rekke situasjoner der separerte eller skilte ektefeller ønsker aa regulere det økonomiske forholdet etter ekteskapets opplysning, særlig når inntektsforholdet mellom partene er skjevt.

Lang ektevarighet med asymmetrisk arbeidsdeling. Når den ene ektefellen har vært hjemmearbeidende eller hatt redusert stilling over lang tid for aa ta seg av barn og hjem, medfører dette redusert pensjonsopptjening og karrierepotensial. Ekteskapsloven (1991) paragraf 79 andre ledd bokstav b fremhever omsorgsarbeidets betydning ved vurderingen av bidraget. Bidragsavtalen dokumenterer denne skjevheten og fastsetter kompensasjonen.

Betydelig inntektsforskjell mellom ektefellene. Når den ene ektefellen har vesentlig høyere inntekt enn den andre, kan det være grunnlag for ektefellebidrag selv uten lang ektevarighet. Bidraget skal gi mottakeren tid til aa bygge opp sin økonomiske selvstendighet gjennom utdanning, omskolering eller karriereutvikling. Avtalen fastsetter et tidsbestemt bidrag som gradvis trappes ned når mottakerens inntekt oeker.

Ektefelle med helseproblemer eller nedsatt arbeidsevne. Dersom en ektefelle ikke kan subvensjonere seg selv på grunn av sykdom, funksjonshemming eller nedsatt arbeidsevne, kan det være grunnlag for et mer langvarig bidrag. Ekteskapsloven paragraf 79 første ledd åpner for bidrag når ektefellen ikke kan soeroe for sitt eget underhold. Bidragsavtalen klargjør beløpet og tilpasser det mottakerens situasjon.

Separasjon i påvente av skilsmisse. Ved separasjon kan det være behov for midlertidige økonomiske ordninger fra separasjonsdatoen og frem til skilsmissen, og eventuelt videre etter dette. Statsforvalteren kan fastsette midlertidig bidrag under separasjonstiden etter ekteskapsloven paragraf 79, men en privat avtale mellom partene gir raskere avklaring og unngår forvaltningsbehandling.

Aldersskilnad og pensjonsforskjell. Når ektefellene har betydelig aldersskilnad og den eldste snart går av med pensjon, mens den yngre fortsatt er i arbeidslivet, kan et bidrag i en overgangsperiode være rimelig. Tilsvarende gjelder når den ene ektefellen har lav pensjonsopptjening som følge av redusert yrkesdeltakelse under ekteskapet.

Avtale i tilknytning til skifteoppgjøret. Ektefellebidraget bør ses i sammenheng med det økonomiske skifteoppgjoret etter ekteskapsloven kapittel 15. Partene kan ønski aa avtale ektefellebidrag som en del av en samlet løsning der formuen fordeles og bidragsplikten fastsettes samtidig, slik at begge kan gå videre med et klart bilde av sine økonomiske forpliktelser.

Forebygge tvist og sikre dokumentasjon. Uten en skriftlig bidragsavtale oppstår det lett tvist om beløp, forfallsdatoer og opphørsvilkår. Statsforvalterens saksbehandlingstid kan være lang. En privat avtale gir umiddelbar avklaring og kan danne grunnlag for eventuell offentlig stadfestelse. Skattemessige konsekvenser bør avklares med Skatteetaten før avtalen inngås, jf. skatteloven (1999) paragraf 6-41.

En velfungerende Bidragsavtale ektefelle for Norge inneholder følgende elementer for aa gi forutsigbarhet om det økonomiske forholdet etter separasjon eller skilsmisse.

Identifikasjon av begge parter. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse for baade bidragspliktig og bidragsmottaker. Identifikasjonen gjør avtalen entydig og er nødvendig ved eventuell innkreving via Statens innkrevingssentral (SI).

Grunnlag for bidraget. Klar beskrivelse av hvorfor bidraget avtales, herunder inntektsforskjell, varigheten av ekteskapet, omsorgsarbeid for felles barn og mottakerens begrensede inntektsevne. Grunnlaget knyttes til ekteskapsloven (1991) paragraf 79 andre ledd for aa tydeliggjøre det rettslige grunnlaget. Et veldokumentert grunnlag gjør det enklere aa vurdere om bidraget bør endres dersom forholdene endrer seg.

Bidragsbeløp i norske kroner (NOK). Det konkrete månedlige beløpet angis i norske kroner. Beloepet bør fastsettes ut fra en realistisk vurdering av begge parters økonomiske situasjon, slik at det verken er så høyt at det påfører bidragspliktige urimelig belastning, eller så lavt at det ikke dekker mottakerens faktiske behov.

Forfallsdato og betalingsmaate. Angivelse av hvilken dag i måneden bidraget forfaller, og til hvilken bankkonto det overføres. Bankoverforsel anbefales for aa ha dokumentasjon på betaling. Kontonummer og banknavn bør fremgå av avtalen.

Indeksregulering. Bestemmelse om bidraget skal reguleres etter konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) eller holdes fast. Indeksregulering hindrer at bidragets realverdi reduseres over tid på grunn av prisstigning.

Varighetens startdato og opphørsvilkår. Klar angivelse av når bidraget begynner aa løpe og når det opphører. Opphørsvilkår bør inkludere nytt ekteskap eller registrert partnerskap for bidragsmottaker, økt inntekt utover en avtalt grense, og bidragspliktiges dødsfall. Tidsbestemte bidrag bør ha klar sluttdato.

Endring ved vesentlig endrede forhold. Bestemmelse om at bidraget kan endres dersom inntekts- eller formuesforholdene endres vesentlig, jf. ekteskapsloven (1991) paragraf 79 tredje ledd. Begge parter bør ha rett til aa kreve forhandling om endring, og det bør fremgå hvem som skal fastsette bidraget dersom enighet ikke oppnås.

Tvisteløsning og innkreving. Bestemmelse om at tvister søkes løst ved forhandling, deretter ved hjelp av Statsforvalteren etter ekteskapsloven paragraf 80, og eventuelt ved domstolen. Det bør fremgå at mislighold kan medføre innkreving via Statens innkrevingssentral (SI) etter bidragsinnkrevingsloven (2005).

Unnderskrift med sted, dato og personnummer. Begge parters underskrift med stedet der avtalen undertegnes og datoen i format DD.MM.AAAA. Avtalen opprettes i to likelydende eksemplarer. Brukere av forms-legal.com anbefales aa oppbevare avtalen trygt og aa avklare skattemessige konsekvenser med Skatteetaten før avtalen effektueres.

Aa fylle ut en Bidragsavtale ektefelle for Norge noyaktig krever at begge parter har kartlagt sin økonomiske situasjon og er enige om de grunnleggende vilkårene. Følgende trinn gjør utfyllingen enklere.

Trinn 1 - Kartlegg begge parters økonomiske situasjon. Begge ektefeller bør lage en oversikt over årsinntekt, formue og gjeld. Innhent ligningsinformasjon fra Skatteetaten, seneste lonsslipp og opplysninger om pensjonsrettigheter. En åpen og dokumentert kartlegging er grunnlaget for et rettferdig bidrag.

Trinn 2 - Identifiser begge parter. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 14088067890) og folkeregistrert adresse for baade bidragspliktig og bidragsmottaker. Bruk oppslingsttjenesten på Skatteetatens nettsider for aa bekrefte folkeregistrert adresse.

Trinn 3 - Beskriv grunnlaget. Skriv en klar beskrivelse av hvorfor bidraget avtales, herunder ekteskapets varighet, inntektsforskjellen, omsorgsarbeidet for felles barn og mottakerens begrensede inntektsevne. Knytt grunnlaget til ekteskapsloven (1991) paragraf 79 andre ledd.

Trinn 4 - Fastsett beløpet. Sett inn det konkrete månedlige beløpet i norske kroner (NOK). Sammenlign med satsene som Statsforvalteren normalt benytter, og vurder om beløpet er rimelig sett i lys av begge parters økonomi. Ta hensyn til at bidragsmottaker også kan ha rett til barnebidrag fra NAV etter barnelova (1981) paragraf 66.

Trinn 5 - Angi forfallsdato og kontonummer. Oppgi hvilken dag i måneden bidraget forfaller, og kontonummeret til bidragsmottakers konto. Velg bankoverforsel som betalingsmaate for aa ha dokumentasjon på alle betalinger.

Trinn 6 - Ta stilling til indeksregulering. Velg om bidraget skal reguleres årlig etter konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå (SSB) eller være fast. Indeksregulering anbefales ved bidrag av lengre varighet for aa opprettholde realverdien.

Trinn 7 - Fastsett startdato og varighet. Angi når bidraget begynner aa løpe, gjerne fra separasjonsdatoen. Velg om bidraget er tidsbegrenset (for eksempel to eller tre år) eller løpende. Angi konkrete opphørsvilkår, som nytt ekteskap, økt inntekt utover en grense, og dødsfall.

Trinn 8 - Beskriv endringsvilkårene. Angi når og hvordan bidraget kan endres, og hvem som eventuelt fastsetter bidraget dersom partene ikke blir enige. Henvis til ekteskapsloven (1991) paragraf 79 tredje ledd om endring ved vesentlig endrede forhold.

Trinn 9 - Avklar skattemessige konsekvenser. Ektefellebidrag er skattemessig inntekt for mottakeren og fradragsberettiget for betaler etter skatteloven (1999) paragraf 6-41, men bare dersom bidraget er fastsatt ved dom eller vedtak. Avklar med Skatteetaten om privat avtale gir skattefradrag før avtalen underskrives.

Trinn 10 - Underskriv i to eksemplarer. Begge parter undertegner avtalen i to likelydende eksemplarer, ett til hver. Angi sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Vurder om dere ønsker aa få bidraget stadfestet av Statsforvalteren for aa oppnå tvangsgrunnlag og skattemessig fradrag.

Bidragsavtale ektefelle i Norge bygger på ekteskapsloven (1991) paragraf 79-80, og reguleres videre av bidragsinnkrevingsloven (2005) og skatteloven (1999).

Retten til ektefellebidrag etter ekteskapsloven paragraf 79. En ektefelle kan tilkjennes bidrag fra den andre dersom vedkommende ikke kan soeroe for sitt eget underhold, eller dersom det er rimelig at den andre ektefellen bidrar til underholdet i en overgangsperiode. Ved fastsettelsen legges det vekt på ekteskapets varighet, den foredling og det omsorgsarbeid ektefellen har utfoert, begge parters inntekt og formue, og den tid som gjenstar for mottakeren til aa bli selvforsoerrende. Bidragspliktige kan ikke pålegges bidrag som påfører vedkommende en urimelig belastning sett i lys av egne behov og forpliktelser.

Fastsettelse og endring etter ekteskapsloven paragraf 80. Bidraget kan fastsettes av partene selv ved privat avtale, av Statsforvalteren etter begjæring fra en av partene, eller av domstolen. Statsforvalterens vedtak er et forvaltningsvedtak som kan påklages til Trygderetten. En privat avtale gir ikke automatisk tvangsgrunnlag, men kan innhente tvangsgrunnlag ved at Statsforvalteren stadfester avtalen. Bidraget kan endres dersom inntekts- eller formuesforholdene endres vesentlig etter ekteskapsloven paragraf 79 tredje ledd.

Innkreving via Statens innkrevingssentral (SI). Statens innkrevingssentral, underlagt Skatteetaten, innkrever ektefellebidrag etter bidragsinnkrevingsloven (2005). SI kan trekke bidraget direkte i lønnen til bidragspliktige, gjennomføre utlegg i formue, og rapportere til kredittopplysningsselskaper ved mislighold. Bidragsforskudd fra NAV kan ytes som et mellomlegg dersom bidragspliktige ikke betaler, og NAV krever regresskrav mot bidragspliktige.

Skattemessige konsekvenser etter skatteloven paragraf 6-41. Ektefellebidrag er skattepliktig inntekt for mottakeren og fradragsberettiget for betaler, men forutsetter at bidraget er fastsatt ved dom eller vedtak fra Statsforvalteren eller tilsvarende myndighet. Privat avtalte bidrag uten stadfestelse faller utenfor fradragsretten, noe partene bør avklare med Skatteetaten før avtalen inngås.

Forholdet til skilsmisseoppgjøret. Ektefellebidraget er en separat ytelse fra skifteoppgjøret. Formue, eiendeler og gjeld fordeles etter ekteskapslovens kapittel 15 om skifteoppgjør, og bidraget supplerer dette ved aa gi den økonomisk svakere stilte ektefellen et midlertidig bidrag til livsopphold. Bidragsavtalen bør ses i sammenheng med skifteoppgjøret for aa sikre en helhetlig løsning.

Forholdet til barnebidrag. Ektefellebidrag er prinsipielt atskilt fra barnebidrag. Barnebidrag fastsettes av NAV eller domstolen etter barnelova (1981) paragraf 66 og er knyttet til barnets underhold, mens ektefellebidrag er knyttet til ektefellens underhold. Begge ordninger kan gjelde samtidig, men fastsettes i separate prosesser.

Formkrav til bidragsavtalen. Ekteskapsloven stiller ingen særlige formkrav til en privat bidragsavtale. Skriftlig avtale med begge parters underskrift anbefales sterkt av bevishensyn. For tvangsgrunnlag og skattefradrag kreves stadfestelse fra Statsforvalteren eller dom fra domstolen. Bidragsavtalen bør oppbevares trygt av begge parter.

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Bidragsavtale ektefelle i Norge og kan medføre tvist, økonomisk tap eller manglende rettigheter.

Feil 1 - Glemme aa avklare skattemessige konsekvenser. En utbredt feil er aa inngå privat bidragsavtale uten aa avklare om bidraget er skattemessig fradragsberettiget for betaler og skattepliktig for mottaker. Etter skatteloven (1999) paragraf 6-41 kreves dom eller vedtak fra Statsforvalteren for fradragsrett. Riktig framgangsmåte er aa avklare med Skatteetaten før avtalen inngås, og eventuelt få bidraget stadfestet av Statsforvalteren.

Feil 2 - Uklare opphørsvilkår. En vanlig feil er aa ikke fastsette klare vilkår for når bidraget opphører. Uten klare opphørsvilkår kan bidraget løpe lengre enn forutsatt, for eksempel etter at mottakeren har faaatt ny jobb, inngått nytt ekteskap eller etablert seg økonomisk. Riktig framgangsmåte er aa angi konkrete vilkår, som nytt ekteskap, økt inntekt utover en fastsatt grense, og bidragspliktiges dødsfall.

Feil 3 - For høyt eller for lavt bidragsbeløp. Bidraget bør være rimelig sett i lys av begge parters økonomi. For høyt bidrag belaster bidragspliktige urimelig og kan gi grunnlag for omgjøring av Statsforvalteren; for lavt bidrag dekker ikke mottakerens faktiske behov. Riktig framgangsmåte er aa innhente oppdatert økonomisk dokumentasjon fra begge parter og fastsette et beløp basert på ekteskapsloven (1991) paragraf 79.

Feil 4 - Manglende indeksregulering. Uten indeksregulering reduseres bidragets realverdi over tid på grunn av prisstigning. Riktig framgangsmåte er aa inkludere en bestemmelse om årlig regulering etter konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå (SSB), særlig ved tidsubegrensede bidrag.

Feil 5 - Ikke skille ektefellebidrag fra barnebidrag. En feil er aa blande sammen ektefellebidrag og barnebidrag i en og samme avtale. Ektefellebidrag reguleres av ekteskapsloven paragraf 79-80 og er knyttet til ektefellens behov, mens barnebidrag reguleres av barnelova (1981) paragraf 66 og forvaltes av NAV. Riktig framgangsmåte er aa ha separate avtaler for de to bidragstypene.

Feil 6 - Ikke vurdere offentlig stadfestelse. En privat bidragsavtale gir ikke tvangsgrunnlag. Dersom bidragspliktige slutter aa betale, ma mottakeren gå til domstolen for aa få dom, noe som er tidkrevende og kostbart. Riktig framgangsmåte er aa vurdere om Statsforvalteren bør stadfeste avtalen, slik at den får tvangsgrunnlag og muliggjør innkreving via Statens innkrevingssentral (SI) etter bidragsinnkrevingsloven (2005).

Feil 7 - Glemme aa oppdatere avtalen ved endrede forhold. En feil er aa la avtalen stå uendret selv om forholdene endrer seg vesentlig, for eksempel ved at bidragspliktige mister jobben eller mottakeren får økt inntekt. Riktig framgangsmåte er aa ta inn en klar bestemmelse om at avtalen kan endres ved vesentlig endrete forhold, jf. ekteskapsloven (1991) paragraf 79 tredje ledd, og aa oppdatere den skriftlig når dette skjer.