Barnefordeling avtale Norge

Barnefordeling avtale i Norge er en privat avtale mellom foreldre som regulerer fast bosted, samvær, feriefordeling og barnebidrag for felles barn etter separasjon eller brudd. Barnelova (1981) er det sentrale regelverket, og barnets beste i paragraf 48 er det overordnede kriteriet for alle avgjørelser.

Fast bosted etter barnelova paragraf 36 bestemmer hvilken forelder barnet er folkeregistrert hos hos Skatteetaten, og paavirkter beregningen av barnebidrag, rett til barnetrygd og kontantstøtte. Foreldrene kan avtale at barnet bor fast hos den ene forelderen, eller de kan avtale delt fast bosted der barnet bor omtrent like mye hos begge. Delt fast bosted forutsetter som regel at foreldrene bor i naerheten av hverandre og kan samarbeide om barnets hverdag. Avtalen bør angi barnets folkeregistrerte adresse og begrunnelsen for ordningen.

Samværsretten etter barnelova paragraf 42 slår fast at barnet har rett til samvær med begge foreldre. Den forelderen barnet ikke bor fast hos, har som utgangspunkt rett til "vanlig samvær", som etter barnelova paragraf 43 innebærer en ettermiddag per uke, annenhver helg, fjorten dager i sommerferien og annenhver høytid. Partene kan fritt avtale utvidet samvær. Konkrete og detaljerte samvaersbestemmelser er viktig for aa gi barnet forutsigbarhet og redusere foreldrekonflikten.

Feriefordeling bør reguleres eksplisitt i avtalen. Juleferie, påskeferie, sommerferien og pinse er de viktigste periodene. Uten regulering oppstår det årlig tvist om hvem som har barnet når. Avtalen bør angi hvem som har barnet kvar jul, paersk og sommer, og om dette rullerer annethvert år. Bufetat anbefaler at barnet får tilbringe tid med begge foreldres familier på de store høytidene.

Barnebidrag fastsettes av NAV Bidrag etter en standardisert beregningsmodell basert på barnelova paragraf 66. Beregningsmodellen tar hensyn til begge foreldres inntekt, antall barn og samværsomfang. Privat avtalte bidrag mellom foreldrene er også mulig, men ved vesentlig avvik fra NAVs satser kan NAV omgjøre fastsettelsen dersom en av partene begjærer det. Barnebidraget er fradragsberettiget for betaler og skattepliktig inntekt for mottaker etter skatteloven (1999) paragraf 6-41.

Mekling er obligatorisk etter ekteskapsloven (1991) paragraf 26 ved separasjon når partene har felles barn under 16 år. Familievernkontoret (Bufetat) tilbyr gratis mekling. Meklingsattesten er et krav for aa få behandlet separasjonssaken hos Statsforvalteren. Ved samboeres brudd gjelder meklingsplikten etter barnelova paragraf 51, som pålegg mekling før sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær kan bringes inn for domstolen.

Barnefordelingsavtalen er grunnlaget for barnets stabilitet og forutsigbarhet etter foreldrenes brudd. En konkret og balansert avtale reduserer konfliktnivået og gir barnet trygghet i hverdagen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) anbefaler at barnet involveres i avtalearbeidet etter alder og modenhet, og at barnets mening tillegges vekt etter barnelova paragraf 31.

Barnefordeling avtale i Norge trengs i en rekke situasjoner der foreldre må avklare barnets bosted, samvær og bidrag etter separasjon, skilsmisse eller samlivsbrudd.

Ved separasjon eller skilsmisse. Når ektefeller med felles barn skilles, er en skriftlig barnefordelingsavtale naesten uunngåelig. Statsforvalteren krever meklingsattest fra familievernkontoret ved separasjonssøknad når partene har felles barn under 16 år, jf. ekteskapsloven (1991) paragraf 26. Etter meklingen bør partene utarbeide en skriftlig avtale som regulerer fast bosted, samvær og bidrag.

Ved samboers brudd med felles barn. Samboerpar med felles barn under 16 år er pålagte aa mekle ved familievernkontoret før sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær kan reises for domstolen, jf. barnelova (1981) paragraf 51. En privat avtale inngått etter mekling er raskere og billigere enn domstolsbehandling og gir begge parter og barnet forutsigbarhet.

Når foreldrene aldri har bodd sammen. Foreldre som aldri har vært gift eller samboere kan også ha behov for en barnefordelingsavtale dersom de ønsker aa regulere samvær og bidrag. Barnelova paragraf 42 gir barnet rett til samvær med begge foreldre uavhengig av foreldrenes sivilstand.

Ved endrede livssituasjoner. Når en av foreldrene skal flytte til en annen by eller et annet land, når barnets behov endrer seg vesentlig ved for eksempel skolestart, sykdom eller pubertetsutvikling, eller når en ny partner flytter inn, kan den eksisterende avtalen bli uaktuell. En oppdatert skriftlig avtale gir ny forutsigbarhet.

Ved uenighet om samvær eller bidrag. Dersom foreldrene er i vedvarende konflikt om samvær eller bidrag, bør avtalen konkretiseres. Klare regler om byttetider, ferieavvikling og bidragets beløp og forfall reduserer antallet konflikter og gir grunnlag for eventuell tvangsgjennomføring.

Ved behov for rettslig stadfestelse. En privat barnefordelingsavtale gir ikke automatisk tvangsgrunnlag. Dersom en av foreldrene ikke etterlever avtalen, må den andre begjære tvangsgjennomføring etter barnelova paragraf 65 via namsmannen. Domstolen kan også fastsette foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barnelova paragraf 56 dersom foreldrene ikke blir enige.

Før mekling og domstolsbehandling. Barnelova paragraf 51 pålegg mekling før sak om foreldreansvar, fast bosted og samvær kan bringes inn for tingretten. Familievernkontoret (Bufetat) tilbyr inntil tre timers gratis mekling. Resulterer meklingen i enighet, bør avtalen nedfelles skriftlig umiddelbart etter meklingsmøtering for aa hindre at partene fortolker enigheten ulikt i ettertid.

En velfungerende Barnefordeling avtale for Norge inneholder følgende elementer for aa gi barnet forutsigbarhet og redusere konflikten mellom foreldrene.

Identifikasjon av foreldre og barn. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse for begge foreldre og hvert barn avtalen gjelder. Barnets fødselsdato bør fremgå. Identifikasjonen gjør avtalen entydig og er nødvendig ved eventuell tvangsgjennomføring etter barnelova paragraf 65.

Fast bosted og folkeregistrert adresse. Klar angivelse av om barnet har fast bosted hos mor, far eller delt fast bosted etter barnelova (1981) paragraf 36. Barnets folkeregistrerte adresse bør fremgå. Fast bosted paavirkter rett til barnetrygd, kontantstøtte og beregning av barnebidrag fra NAV. En begrunnelse for valgt ordning styrker avtalen dersom den bestrides for domstolen.

Konkret samværsplan. En detaljert ukentlig og månedlig samværsplan som angir hvilke uker, dager og tidspunkter barnet er hos henholdsvis mor og far. Annenhverukesordning er den vanligste løsningen. Tydelig angivelse av byttetider og -steder reduserer friksjon. Barnelova paragraf 43 definerer "vanlig samvær" som et utgangspunkt, men partene kan fritt avtale mer.

Feriefordeling og helligdager. Konkret regulering av juleferie, påskeferie, sommerferien og pinse. Angi om ordningen rullerer annethvert år og eventuelt hvilken forelder som begynner ferieuken i oddetallsår. Tydelige bestemmelser hindrer årlige diskusjoner om hvem som har barnet på høytidene.

Henting, levering og transport. Bestemmelse om hvem som henter og leverer barnet ved bytter, og om barnet transporteres av en forelder eller reiser på egenhaaand når det er gammelt nok. Klare regler om logistikk sparer tid og reduserer mulige konfrontasjoner.

Barnebidrag. Angivelse av om bidraget fastsettes av NAV Bidrag etter barnelova paragraf 66 eller er privat avtalt. Beløp, forfallsdato og kontonummer bør fremgå. Ved delt fast bosted med lik økonomi kan bidraget settes til null. Bidraget bør ta hensyn til barnets faktiske behov og begge foreldres inntekt.

Meklingsplikten og attest. Bekreftelse på at meklingsattest er innhentet fra familievernkontoret (Bufetat), eller at mekling ikke er pålagt. Meklingskravet i barnelova paragraf 51 må være oppfylt før sak kan bringes inn for domstolen. Meklingsattesten er også krav ved separasjonssøknad til Statsforvalteren.

Endringsvilkår og tvisteløsning. Bestemmelse om at avtalen kan endres ved skriftlig enighet, og at ny mekling kan begjæres ved uenighet. Domstolen avgjør saken etter barnets beste-prinsippet i barnelova paragraf 48 dersom enighet ikke oppnås. Barnet over sju års mening tillegges vekt etter paragraf 31. Brukere av forms-legal.com anbefales aa oppdatere avtalen når barnets behov endrer seg vesentlig, for eksempel ved skolestart, flytting eller nye familiekonstellasjoner.

Underskrift med sted og dato. Begge foreldres underskrift med sted og dato i format DD.MM.AAAA. Avtalen opprettes i to likelydende eksemplarer, ett til hver forelder.

Aa fylle ut en Barnefordeling avtale for Norge noyaktig krever at begge foreldre har en åpen dialog om barnets behov og er enige om de sentrale ordningene. Følgende trinn veileder gjennom prosessen.

Trinn 1 - Meld dere til mekling først. Dersom dere har felles barn under 16 år, meld dere til obligatorisk mekling ved familievernkontoret (Bufetat) før dere skriver avtalen. Familivernkontoret tilbyr inntil tre timers gratis mekling. Meklingsattesten er påkrevd ved separasjonssøknad og før sak kan bringes inn for domstolen etter barnelova (1981) paragraf 51. Søk etter nærmeste familievernkontor på bufetat.no.

Trinn 2 - Identifiser alle parter. Fyll inn fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og folkeregistrert adresse for begge foreldre. For hvert barn, angi fullt navn og fødselsdato (for eksempel Emma Sofie Hansen, født 14.03.2018) og fødselsnummer. Bekreft opplysningene mot folkeregisteret på Skatteetaten.

Trinn 3 - Bestem fast bosted. Ta stilling til om barnet skal ha fast bosted hos mor, far eller delt fast bosted. Delt fast bosted forutsetter normalt at foreldrene bor geografisk nært og har god kommunikasjon. Angi barnets folkeregistrerte adresse og skriv en kort begrunnelse for valgt ordning.

Trinn 4 - Utarbeid en konkret samværsplan. Skriv ned den ukentlige og månedlige fordelingen. Annenhver uke er den vanligste løsningen. Bestem byttedag og -tid (for eksempel mandag ved skolestart). Angi hvem som henter og leverer barnet. Vær konkret - uklare formuleringer som "tilstrekkelig samvær" fører til konflikt.

Trinn 5 - Fordel ferie og helligdager. Avtal fordelingen av juleferie, påskeferie, sommerferien og pinse. Bestem om ordningen rullerer annethvert år og hvem som begynner. Angi konkrete datoer for overlevering ved ferieskifter, ikke bare ukenummer, slik at det er klart før ferien starter.

Trinn 6 - Avtal henting og levering. Bestem hvem som er ansvarlig for transport ved bytter. Vurder om det er praktisk at den forelderen som begynner sin uke henter barnet på skole eller barnehage, slik at ingen av foreldrene trenger aa kjoere til den andres hjem.

Trinn 7 - Fastsett barnebidrag. Bestill beregning av barnebidrag fra NAV Bidrag (nav.no) eller avtal et privat beløp. Angi beløpet i norske kroner, forfallsdato og kontonummer. Husk at NAV-fastsatt bidrag gir skattemessig fradragsrett for betaler og er skattepliktig inntekt for mottaker etter skatteloven (1999) paragraf 6-41.

Trinn 8 - Inkluder meklingsattest. Angi om meklingsattest er innhentet, og eventuelt datoen og kontoret den ble utstedt fra. Behold kopien av meklingsattesten trygt, da den er påkrevd ved separasjonssøknad.

Trinn 9 - Beskriv endringsvilkårene. Angi når og hvordan avtalen kan endres, hvem som kan kreve ny mekling, og at tvister kan bringes inn for tingretten etter barnelova (1981) paragraf 56. Inkluder at barnets mening tillegges vekt etter alder og modenhet etter barnelova paragraf 31.

Trinn 10 - Underskriv i to eksemplarer. Begge foreldre undertegner i to likelydende eksemplarer, ett til hver. Angi sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Oppbevar avtalen trygt og oppdater den når barnets situasjon endrer seg vesentlig.

Barnefordeling avtale i Norge reguleres av barnelova (1981) og suppleres av ekteskapsloven (1991) og bidragsinnkrevingsloven (2005).

Fast bosted etter barnelova paragraf 36. Foreldrene kan avtale at barnet bor fast hos en av dem eller med delt fast bosted. Avtalen kan fritt inngås uten offentlig godkjenning. Fast bosted bestemmer barnets folkeregistrerte adresse etter folkeregisterloven (2016) og paavirkter retten til barnetrygd etter barnetrygdloven (2002) og kontantstøtte etter kontantstøtteloven (1998). NAV Bidrag benytter informasjon om fast bosted ved beregning av barnebidrag.

Samværsretten etter barnelova paragraf 42-43. Barnet har rett til samvær med begge foreldre. "Vanlig samvær" etter paragraf 43 innebærer en ettermiddag per uke med overnatting, annenhver helg fra fredag ettermiddag til søndag kveld, fjorten dager sammenhengende i sommerferien og annenhver høytid. Partene kan fritt avtale utvidet samvær. Den forelderen som hindrer samvær uten saklig grunn, kan ilegges tvangsmulkt etter barnelova paragraf 65.

Barnets beste etter barnelova paragraf 48. Barnets beste er det overordnede kriteriet ved alle avgjørelser om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Loven lister opp relevante momenter, herunder barnets tilknytning til begge foreldre og nærmiljøet, kontinuitet, risikoen for vold og overgrep, og foreldrenes evne til aa samarbeide. Barnets mening tillegges vekt etter alder og modenhet, og barn over sju år skal alltid få sagt sin mening etter paragraf 31.

Meklingsplikt etter barnelova paragraf 51 og ekteskapsloven paragraf 26. Foreldrene til barn under 16 år må ha meklingsattest fra familievernkontoret (Bufetat) før sak om foreldreansvar, fast bosted eller samvær kan bringes inn for domstolen. For ektefeller er mekling obligatorisk ved separasjonssøknad til Statsforvalteren. Familievernkontoret tilbyr inntil tre timers gratis mekling. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) administrerer familievernkontorene.

Barnebidrag etter barnelova paragraf 66-73. Barnebidrag skal dekke barnets underhold og fastsettes etter en standardisert beregningsmodell fra NAV Bidrag basert på foreldres inntekt, antall barn og samværsomfang. Bidraget kan også avtales privat mellom foreldrene, men må ikke være urimelig lavt. NAV kan omgjøre privat fastsettelse dersom en av partene begjærer det. Mislighold av bidragsforpliktelsen kan medføre innkreving via Statens innkrevingssentral (SI) etter bidragsinnkrevingsloven (2005).

Tvangsgjennomføring etter barnelova paragraf 65. Dersom en forelder ikke oppfyller en avtale om samvær, kan den andre begjære tvangsgjennomføring ved namsmannen. Namsmannen kan ilegge tvangsmulkt og i ytterste konsekvens gjennomføre avhenting av barnet med hjelp fra politiet, men dette er et siste skritt som bare benyttes i klare tilfeller.

Formkrav til barnefordelingsavtalen. Barnelova stiller ingen særlige formkrav til en privat barnefordelingsavtale. Skriftlig avtale med begge parters underskrift anbefales av bevishensyn. For tvangsgrunnlag kreves dom fra domstolen. Meklingsattesten er et selvstendig krav ved separasjonssøknad og ved domstolsbehandling.

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Barnefordeling avtale i Norge og kan skape konflikt og usikkerhet for barnet.

Feil 1 - Vage formuleringer om samvær. En vanlig feil er aa bruke formuleringer som "tilstrekkelig samvær" eller "etter avtale". Slike uklare bestemmelser fører til årlig tvist. Riktig framgangsmåte er aa angi eksakt hvilke dager og tider barnet er hos henholdsvis mor og far, og presisere byttetidspunkt, -sted og hvem som henter og leverer.

Feil 2 - Glemme feriefordelingen. En vanlig feil er aa bare regulere hverdagene og helgene uten aa si noe om julefeire, påske, sommer og pinse. Uten regulering oppstår det årlig tvist om hvem som har barnet til jul og påske. Riktig framgangsmåte er aa angi konkret feriefordeling og om denne rullerer annethvert år.

Feil 3 - Ikke innhente meklingsattest. Foreldre med felles barn under 16 år er pålagte aa mekle ved familievernkontoret (Bufetat) før sak om fast bosted eller samvær kan reises for domstolen etter barnelova (1981) paragraf 51. Uten meklingsattest avviser tingretten saken. Riktig framgangsmåte er aa innhente meklingsattest før avtalen underskrives.

Feil 4 - Se bort fra barnets mening. En feil er aa inngå barnefordelingsavtale uten aa snakke med barnet om dets ønsker og behov. Barnelova paragraf 31 slår fast at barn fra sju års alder alltid skal få anledning til aa si sin mening, og at barnets mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Domstolen legger stor vekt på barnets eget utsagn, særlig for barn over 10-12 år.

Feil 5 - Blande foreldreansvar og fast bosted. Foreldreansvar og fast bosted er to ulike begreper. Foreldreansvar gjelder retten til aa ta beslutninger om barnets personlige forhold etter barnelova paragraf 30, mens fast bosted bestemmer hvor barnet bor til daglig og barnets folkeregistrerte adresse etter paragraf 36. Det er mulig aa ha felles foreldreansvar med fast bosted kun hos den ene forelderen. Riktig framgangsmåte er aa regulere begge forholdene separat.

Feil 6 - Ikke oppdatere avtalen ved endrede forhold. En feil er aa la en gammel avtale stå uendret selv om barnets situasjon endrer seg vesentlig, for eksempel ved skolestart, ny bolig for en av foreldrene, eller ved at barnet selv ønsker en annen ordning. En utdatert avtale skaper friksjon og kan i ytterste konsekvens sees bort fra av domstolen. Riktig framgangsmåte er aa oppdatere avtalen skriftlig når forholdene endrer seg, gjerne etter ny mekling.

Feil 7 - Glemme tvangsgrunnlag. En privat barnefordelingsavtale gir ikke automatisk tvangsgrunnlag. Dersom en forelder hindrer samvær, må den andre begjære tvangsgjennomføring ved namsmannen, men dette forutsetter at avtalen er inntatt som en del av en dom eller er notorisk nok til aa gjennomfoeres. Riktig framgangsmåte er aa vurdere om avtalen bør fremlegges for tingretten for domfestelse, særlig dersom det er risiko for at en av foreldrene ikke vil etterleve den.