Fremtidsfullmakt Norge

Fremtidsfullmakt Norge er et privat alternativ til offentlig vergemål, regulert i vergemålsloven (2010) paragraf 78 til 81. Gjennom fremtidsfullmakten utpeker fullmaktsgiveren en fullmektig som skal ivareta økonomiske og personlige interesser dersom fullmaktsgiveren senere mister evnen til a ivareta dem selv pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred.

Formkravene framgår av vergemålsloven (2010) paragraf 81 og er kumulative: fremtidsfullmakten skal være skriftlig, og fullmaktsgiveren skal undertegne eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt er til stede samtidig. Vitnene skal undertegne dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede. Vitnene ma være myndige og forstå betydningen av disposisjonen. Etter vergemålsloven paragraf 81 kan fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller søsken ikke være vitne, da dette ville svekke fullmaktens beviskraft. Brudd pa formkravene medfører at fremtidsfullmakten kan være ugyldig.

Fullmaktsgiverens kompetanse vurderes etter vergemålsloven (2010) paragraf 79. Fullmaktsgiveren ma være over 18 ar og ha evne til a forstå betydningen av disposisjonen pa opprettelsestidspunktet. Den som allerede har mistet samtykkekompetansen pa grunn av langtkommen demens kan ikke gyldig opprette en fremtidsfullmakt; i slike tilfeller ma Statsforvalteren oppnevne verge etter vergemålsloven paragraf 20. Av denne grunn bor fremtidsfullmakten opprettes mens fullmaktsgiveren fortsatt er frisk og handleevnen er udiskutabel.

Ikrafttredelsen reguleres i vergemålsloven (2010) paragraf 80. Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til a ivareta sine interesser innenfor de områdene fullmakten omfatter. Tidspunktet dokumenteres normalt med legeerklæring fra fastlege eller spesialist. Fullmektigen kan be Statsforvalteren stadfeste ikrafttredelsen etter vergemålsloven paragraf 84; stadfestingen er ikke et vilkar for at fullmakten gjelder, men gir et offentlig bevis som banker, Kartverket og andre tredjeparter normalt krever for større disposisjoner.

Fullmaktens innhold bestemmes fritt av fullmaktsgiveren etter vergemålsloven (2010) paragraf 80. Den kan omfatte økonomiske forhold som a disponere bankkonti, betale regninger, forvalte verdipapirer og selge eller leie ut fast eiendom, og personlige forhold som a søke helse- og omsorgstjenester, ivareta kontakt med NAV og Helfo og samtykke til flytting til omsorgsbolig. Fullmektigen kan likevel ikke samtykke til tvang eller treffe avgjørelser i sterkt personlige forhold som loven forbeholder den enkelte, jf. vergemålsloven paragraf 80 tredje ledd.

Adgang til a gi gaver ma framgå uttrykkelig av fremtidsfullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 41 jf. paragraf 80. Uten slik hjemmel kan fullmektigen bare gi sedvanlige gaver som julegaver og bursdagsgaver. Dette hindrer at fullmektigen tappar fullmaktsgiverens formue til fordel for seg selv eller nærstående. Statsforvalteren fører tilsyn og kan kreve regnskap etter vergemålsloven paragraf 56 dersom det er grunn til a tro at fullmektigen misbruker fullmakten.

Tilbakekall reguleres i vergemålsloven (2010) paragraf 79. Fullmaktsgiveren kan når som helst kalle tilbake fullmakten sa lenge samtykkekompetansen er i behold. Fremtidsfullmakten opphører ved fullmaktsgiverens død, og forvaltningen av boet overtas da av arvingene og eventuell testamentsfullbyrder etter arveloven (2019). Dersom Statsforvalteren oppnevner verge etter vergemålsloven paragraf 20, går vergemålet foran fullmakten pa de områdene som vergemålet omfatter. Fordelene framfor offentlig vergemål er betydelige: fullmaktsgiveren velger selv hvem som skal handle, slipper offentlig oppnevning og far en raskere og rimeligere ordning enn vergemål.

Fremtidsfullmakt Norge er aktuell i en rekke livssituasjoner der det er ønskelig a sikre at en betrodd person kan ivareta økonomiske og personlige interesser dersom fullmaktsgiveren senere mister handleevnen. Nedenstående situasjoner er typiske grunner til a opprette en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78.

Forebygging mot demens og aldersrelatert svekkelse. Den vanligste grunnen er a sikre seg mot framtidig demens, slag eller annen sykdom som svekker evnen til a ivareta egne interesser. Demens rammer en stor andel av befolkningen over 80 ar. Uten fremtidsfullmakt ma familien søke Statsforvalteren om vergemål etter vergemålsloven paragraf 20, en prosess som tar tid og innebærer offentlig kontroll. Med fremtidsfullmakt velger fullmaktsgiveren selv hvem som skal handle og pa hvilke vilkar, og slipper den offentlige oppnevningen.

Enslige uten nær familie. Personer uten ektefelle eller barn har ingen selvskreven nærstående som automatisk kan ivareta deres interesser. Uten fremtidsfullmakt vil Statsforvalteren matte oppnevne en ofte ukjent verge. Gjennom fremtidsfullmakt kan den enslige utpeke en venn, søsken, nevø, niese eller annen betrodd person som fullmektig, og dermed beholde kontrollen over hvem som forvalter formuen.

Eiere av fast eiendom og verdipapirer. Den som eier bolig, fritidseiendom, aksjer eller andre verdier har behov for at noen kan forvalte disse dersom handleevnen faller bort. Salg eller pantsettelse av fast eiendom krever at fullmektigen tinglyser fullmakten hos Kartverket og legger fram Statsforvalterens stadfesting etter vergemålsloven paragraf 84. Fremtidsfullmakten bor uttrykkelig nevne adgangen til a selge eller leie ut bestemte eiendommer med gardsnummer og bruksnummer.

Næringsdrivende og eiere av selskap. Eiere av enkeltpersonforetak, aksjeselskap eller andeler i ansvarlig selskap har behov for at driften kan ivaretas dersom de blir ute av stand til a handle. Fremtidsfullmakten kan gi fullmektigen myndighet til a representere fullmaktsgiveren pa generalforsamling, disponere driftskonti i banken og ivareta kontakten med Brønnøysundregistrene og Skatteetaten. Dette hindrer at virksomheten lammes ved sykdom.

Par uten felleseie eller med særeie. Ektefeller og samboere kan ikke uten videre disponere over hverandres formue. En ektefelle har ikke automatisk rett til a selge den andres særeie eller disponere kontoer som står i den andres navn. Gjennom gjensidige fremtidsfullmakter sikrer paret at den friske parten kan ivareta okonomien hvis den andre rammes av sykdom, uten a matte gå veien om vergemål.

Foreldre til voksne barn med særlige behov. Foreldre som ønsker at et bestemt barn skal ivareta deres interesser, og samtidig ta hensyn til andre barn, kan gjennom fremtidsfullmakt fordele oppgaver og sette begrensninger. Fullmakten kan for eksempel bestemme at større disposisjoner skal drøftes med alle barna, slik at konflikter unngås.

Internasjonale forhold og personer bosatt i utlandet. Norske statsborgere bosatt i utlandet eller utenlandske statsborgere bosatt i Norge bor avklare hvilket lands rett som gjelder. En fremtidsfullmakt opprettet etter norsk rett etter vergemålsloven (2010) anerkjennes i Norge, men kan kreve tilleggsdokumentasjon i andre land. Ved eiendom i utlandet bor det vurderes a opprette en parallell fullmakt etter vertslandets rett.

Ved planlegging av langsiktig omsorg. Den som forutser et framtidig behov for sykehjemsplass eller omsorgsbolig kan gjennom fremtidsfullmakt gi fullmektigen myndighet til a søke om plass, ivareta kontakten med kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven og forvalte boligen som blir staaende tom. Dette gir trygghet for at overgangen til omsorg skjer i trad med fullmaktsgiverens ønsker.

En rettslig holdbar Fremtidsfullmakt Norge inneholder følgende elementer for a oppfylle formkravene i vergemålsloven (2010) paragraf 81 og fungere som et effektivt verktoy for framtidig representasjon.

Formkrav etter vergemålsloven paragraf 81. Fremtidsfullmakten skal være skriftlig. Fullmaktsgiveren skal undertegne dokumentet eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt er til stede samtidig. Vitnene skal undertegne mens fullmaktsgiveren er til stede. Brudd pa noen av disse kravene medfører at fremtidsfullmakten kan være ugyldig og ikke kan stadfestes av Statsforvalteren etter vergemålsloven paragraf 84.

Fullmaktsgiverens kompetanse etter vergemålsloven paragraf 79. Fullmaktsgiveren ma være over 18 ar og forstå betydningen av disposisjonen pa opprettelsestidspunktet. Ved høy alder eller begynnende sykdom anbefales legeerklæring fra fastlege som bekrefter at fullmaktsgiveren forstår innholdet, slik at fullmakten ikke senere kan angripes for manglende handleevne.

Vitnekrav etter vergemålsloven paragraf 81. To vitner som er myndige, forstår betydningen av disposisjonen og er til stede samtidig. Følgende personer er inhabile og kan ikke være vitne: fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og søsken. Vitnene bor angi navn og adresse, og det anbefales at de påfører at de oppfyller habilitetskravene. Naoytrale vitner som arbeidskolleger, naboer eller en advokat styrker fullmaktens beviskraft.

Identifikasjon av fullmaktsgiver. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Adressen avgjør hvilken statsforvalter som skal stadfeste fullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 84.

Utpeking av fullmektig og subsidiær fullmektig. Fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen. Det anbefales sterkt a utpeke en subsidiær fullmektig som trer inn dersom hovedfullmektigen faller fra, blir varig forhindret eller fratrer vervet. Uten subsidiær fullmektig risikerer fullmaktsgiveren a havne under offentlig vergemål dersom den utpekte fullmektigen ikke kan handle.

Vilkar for ikrafttredelse etter vergemålsloven paragraf 80. Klar angivelse av når fullmakten trer i kraft, normalt når fullmaktsgiveren pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til a ivareta sine interesser. Det bor framgå at ikrafttredelsen dokumenteres med legeerklæring fra fastlege eller spesialist.

Økonomiske forhold som omfattes. Konkret beskrivelse av hvilke økonomiske disposisjoner fullmektigen kan foreta: disponere bestemte bankkonti, betale løpende regninger, forvalte verdipapirer, levere skattemelding til Skatteetaten og selge eller leie ut fast eiendom med gardsnummer og bruksnummer. Salg av fast eiendom bor nevnes uttrykkelig fordi Kartverket krever det ved tinglysing.

Personlige forhold som omfattes. Beskrivelse av personlige og velferdsmessige forhold: søke helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, ivareta kontakt med NAV og Helfo, samtykke til flytting til omsorgsbolig og ivareta posten. Det bor presiseres at fullmektigen ikke kan samtykke til tvang eller treffe sterkt personlige avgjørelser, jf. vergemålsloven (2010) paragraf 80 tredje ledd.

Adgang til a gi gaver etter vergemålsloven paragraf 41. Dersom fullmektigen skal kunne gi gaver utover sedvanlige gaver, ma dette framgå uttrykkelig av fullmakten. Det kan angis hvilke gaver som tillates, til hvem og innenfor hvilke beløpsgrenser, for eksempel inntil 10 000 kroner per ar til barn og barnebarn.

Begrensninger og forbehold. Eventuelle grenser for fullmektigens myndighet, for eksempel at en bestemt fritidseiendom ikke kan selges, at større disposisjoner skal drøftes med fullmaktsgiverens barn, eller at fullmektigen ikke kan begunstige seg selv. Jo mer konkret begrensningene er, desto mindre tvil oppstår for tredjeparter og Statsforvalteren. Vi anbefaler brukere av forms-legal.com a rådføre seg med advokat ved kompliserte formuesforhold.

Godtgjørelse og regnskap. Angivelse av om fullmektigen skal ha godtgjørelse eller bare dekning av faktiske utgifter. Det bor framgå at fullmektigen skal føre enkle regnskap og pa forespørsel legge fram dokumentasjon for Statsforvalteren etter vergemålsloven (2010) paragraf 56.

Underskrift, sted, dato og vitneerklæring. Fullmaktsgiverens underskrift med navn og fødselsnummer, sted og dato i format DD.MM.AAAA, samt vitneerklæring der vitnene bekrefter at fullmaktsgiveren undertegnet av fri vilji og med full forståelse mens begge vitner var til stede samtidig etter vergemålsloven (2010) paragraf 81.

A fylle ut en Fremtidsfullmakt Norge noyaktig krever følgende trinn som fullmaktsgiveren og vitnene gjennomfører sammen, ofte med bistand fra advokat eller en betrodd person.

Trinn 1 - Vurder handleevne og fri vilji. Fullmaktsgiveren ma være over 18 ar og forstå betydningen av disposisjonen etter vergemålsloven (2010) paragraf 79. Ved høy alder eller begynnende sykdom anbefales legeerklæring fra fastlege som bekrefter at fullmaktsgiveren forstår innholdet. Fullmakten bor opprettes mens fullmaktsgiveren er frisk og handleevnen er udiskutabel, slik at den ikke senere kan angripes. Ingen som kan påvirke fullmaktsgiveren, herunder den som utpekes til fullmektig, bør være til stede når innholdet bestemmes.

Trinn 2 - Identifiser fullmaktsgiver. Fyll inn fullstendig navn slik det står i folkeregisteret, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21055512345) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Adressen avgjør hvilken statsforvalter som skal stadfeste fullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 84.

Trinn 3 - Utpek fullmektig og subsidiær fullmektig. Angi fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen, som ofte er ektefelle, samboer, voksent barn eller nær slektning. Utpek alltid en subsidiær fullmektig som trer inn dersom hovedfullmektigen faller fra, blir varig forhindret eller fratrer. Uten subsidiær fullmektig risikerer fullmaktsgiveren a havne under offentlig vergemål.

Trinn 4 - Bestem vilkar for ikrafttredelse. Beskriv når fullmakten skal tre i kraft, normalt når fullmaktsgiveren pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine interesser, jf. vergemålsloven (2010) paragraf 80. Angi at ikrafttredelsen skal dokumenteres med legeerklæring fra fastlege eller spesialist, og at fullmektigen kan be Statsforvalteren stadfeste ikrafttredelsen.

Trinn 5 - Beskriv økonomiske forhold. Angi konkret hvilke økonomiske disposisjoner fullmektigen kan foreta: disponere bestemte bankkonti i navngitt bank, betale løpende regninger, forvalte verdipapirer, levere skattemelding til Skatteetaten og selge eller leie ut fast eiendom med gardsnummer og bruksnummer. Naevn salg av fast eiendom uttrykkelig dersom det er aktuelt, fordi Kartverket krever det ved tinglysing.

Trinn 6 - Beskriv personlige forhold. Angi hvilke personlige forhold fullmektigen kan ivareta: søke helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, ivareta kontakt med NAV og Helfo, samtykke til flytting til omsorgsbolig og ivareta posten. Husk at fullmektigen ikke kan samtykke til tvang eller treffe sterkt personlige avgjørelser etter vergemålsloven (2010) paragraf 80 tredje ledd.

Trinn 7 - Reguler gaver, begrensninger og godtgjørelse. Dersom fullmektigen skal kunne gi gaver utover sedvanlige gaver, ma dette framgå uttrykkelig etter vergemålsloven (2010) paragraf 41. Angi eventuelle begrensninger, for eksempel at en bestemt eiendom ikke kan selges eller at større disposisjoner skal drøftes med barna. Bestem om fullmektigen skal ha godtgjørelse eller bare utgiftsdekning.

Trinn 8 - Velg habile vitner. Velg to vitner som er myndige, forstår betydningen av disposisjonen og er til stede samtidig etter vergemålsloven (2010) paragraf 81. Følgende er inhabile: fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og søsken. Naoytrale vitner som arbeidskolleger, naboer eller en advokat anbefales.

Trinn 9 - Underskrift i samtidig nærvær. Fullmaktsgiveren undertegner fremtidsfullmakten i samtidig nærvær av de to vitnene. Vitnene undertegner mens fullmaktsgiveren er til stede. Angi sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Vitnene bør føre pa at de oppfyller habilitetskravene.

Trinn 10 - Oppbevaring og stadfesting. Oppbevar originalen trygt og informer fullmektigen om hvor den finnes. Det finnes ingen offentlig registreringsplikt for fremtidsfullmakter i Norge, men fullmektigen ma legge fram originalen og be Statsforvalteren om stadfesting etter vergemålsloven (2010) paragraf 84 når fullmakten skal tas i bruk. En kopi bør gis til den subsidiære fullmektigen og eventuelt til nær familie. Ved fast eiendom bør det avklares at fullmektigen kan tinglyse fullmakten hos Kartverket.

Fremtidsfullmakt Norge er regulert av et omfattende regelverk fra vergemålsloven (2010), arveloven (2019), folkeregisterloven (2016) og helse- og omsorgstjenesteloven (2011).

Definisjon og hjemmel etter vergemålsloven paragraf 78. En fremtidsfullmakt er en fullmakt til en eller flere personer om a representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til a ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten. Fremtidsfullmakten er et privatrettslig alternativ til offentlig vergemål etter vergemålsloven kapittel 9.

Formkrav etter vergemålsloven paragraf 81. Fremtidsfullmakten skal være skriftlig. Fullmaktsgiveren skal undertegne eller vedkjenne seg underskriften mens to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt er til stede samtidig. Vitnene skal undertegne dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede. Vitnene ma være myndige og forstå betydningen av disposisjonen. Fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og søsken kan ikke være vitne. Brudd pa formkravene medfører at fremtidsfullmakten kan være ugyldig.

Kompetansekrav etter vergemålsloven paragraf 79. Fullmaktsgiveren ma være over 18 ar og ha evne til a forstå betydningen av disposisjonen pa opprettelsestidspunktet. Den som allerede har mistet samtykkekompetansen kan ikke gyldig opprette en fremtidsfullmakt; da ma Statsforvalteren oppnevne verge etter vergemålsloven paragraf 20. Fullmaktsgiveren kan når som helst kalle tilbake fullmakten sa lenge samtykkekompetansen er i behold.

Innhold og begrensninger etter vergemålsloven paragraf 80. Fremtidsfullmakten kan omfatte økonomiske og personlige forhold. Fullmektigen kan likevel ikke samtykke til tvang eller tvangstiltak, og kan ikke treffe avgjørelser i sterkt personlige forhold som loven forbeholder den enkelte. Fullmektigen kan ikke pa fullmaktsgiverens vegne opprette eller tilbakekalle testament etter arveloven (2019).

Ikrafttredelse og stadfesting etter vergemålsloven paragraf 80 og 84. Fremtidsfullmakten trer i kraft når vilkåret om manglende evne til a ivareta egne interesser er oppfylt. Fullmektigen kan be Statsforvalteren stadfeste at fullmakten har tradt i kraft etter vergemålsloven paragraf 84. Stadfestingen er ikke et gyldighetsvilkår, men gir et offentlig bevis som banker, Kartverket og andre tredjeparter normalt krever. Statsforvalteren skal varsle fullmaktsgiverens ektefelle eller samboer og nærmeste slektninger for stadfesting.

Adgang til a gi gaver etter vergemålsloven paragraf 41. Fullmektigen kan bare gi gaver dersom det framgår uttrykkelig av fullmakten, eller dersom det dreier seg om sedvanlige gaver. Dette verner fullmaktsgiverens formue mot at fullmektigen begunstiger seg selv eller nærstående.

Tilsyn og regnskap etter vergemålsloven paragraf 56 og 57. Statsforvalteren fører tilsyn med fremtidsfullmakter som er stadfestet. Statsforvalteren kan kreve at fullmektigen legger fram regnskap og dokumentasjon dersom det er grunn til a tro at fullmektigen ikke ivaretar fullmaktsgiverens interesser. Ved misbruk kan Statsforvalteren bestemme at fullmakten helt eller delvis skal settes ut av kraft og oppnevne verge i stedet.

Forholdet til fast eiendom og tinglysing. Ved salg eller pantsettelse av fast eiendom ma fullmektigen tinglyse fullmakten hos Kartverket og legge fram Statsforvalterens stadfesting. Eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune i grunnboken.

Forholdet til vergemål etter vergemålsloven paragraf 20 og 21. Dersom Statsforvalteren oppnevner verge, går vergemålet foran fremtidsfullmakten pa de områdene som vergemålet omfatter. Statsforvalteren skal likevel legge vekt pa fullmaktsgiverens ønsker slik de framgår av fremtidsfullmakten.

Opphør ved død og forholdet til arveloven (2019). Fremtidsfullmakten opphører ved fullmaktsgiverens død. Etter dødsfallet overtar arvingene og eventuell testamentsfullbyrder forvaltningen av boet etter arveloven (2019). Fullmektigen ma da avslutte sine disposisjoner og overlevere regnskap og verdier til boet.

Internasjonale forhold. For norske statsborgere bosatt i utlandet og utenlandske statsborgere bosatt i Norge ma det vurderes hvilket lands rett som regulerer representasjonen. En fremtidsfullmakt opprettet etter vergemålsloven (2010) anerkjennes i Norge, men kan kreve tilleggsdokumentasjon ved eiendom eller forhold i utlandet.

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Fremtidsfullmakt Norge og kan medføre at fullmakten blir ugyldig eller ikke kan stadfestes av Statsforvalteren etter vergemålsloven (2010) paragraf 84.

Feil 1 - Brudd pa formkravene. Fremtidsfullmakt som mangler skriftlig form, fullmaktsgiverens underskrift eller to vitners samtidige bekreftelse etter vergemålsloven (2010) paragraf 81 er ugyldig. Vanlige formfeil er at vitnene undertegner pa forskjellige tidspunkt i stedet for samtidig, at fullmaktsgiveren undertegner uten at vitnene er til stede, eller at bare ett vitne brukes. Ugyldig fullmakt medfører at familien ma søke offentlig vergemål etter vergemålsloven paragraf 20.

Feil 2 - Inhabile vitner. Vitnene er inhabile etter vergemålsloven (2010) paragraf 81 dersom de er fullmektigen, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller søsken. En vanlig feil er a bruke fullmektigens nærstående som vitne, noe som svekker fullmaktens beviskraft og kan medføre ugyldighet. Bruk naoytrale vitner som arbeidskolleger, naboer eller en advokat.

Feil 3 - Opprettelse for sent. En vanlig og alvorlig feil er a vente med a opprette fremtidsfullmakten til fullmaktsgiveren allerede har begynnende demens. Etter vergemålsloven (2010) paragraf 79 ma fullmaktsgiveren forstå betydningen av disposisjonen pa opprettelsestidspunktet. Er samtykkekompetansen tapt, kan fullmakten ikke gyldig opprettes, og familien ma søke vergemål. Fremtidsfullmakten bør opprettes mens fullmaktsgiveren er frisk.

Feil 4 - Manglende subsidiær fullmektig. Uten en subsidiær fullmektig som trer inn dersom hovedfullmektigen faller fra, blir varig forhindret eller fratrer, risikerer fullmaktsgiveren a havne under offentlig vergemål. Riktig framgangsmåte er a utpeke både hovedfullmektig og minst en subsidiær fullmektig.

Feil 5 - Uklare vilkar for ikrafttredelse. Vag formulering om når fullmakten skal tre i kraft skaper tvil for banker, Kartverket og Statsforvalteren. Riktig formulering knytter ikrafttredelsen til at fullmaktsgiveren pa grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine interesser, dokumentert med legeerklæring fra fastlege eller spesialist.

Feil 6 - Manglende uttrykkelig hjemmel for salg av fast eiendom. Dersom fullmektigen skal kunne selge eller pantsette fast eiendom, ma dette framgå klart med gardsnummer og bruksnummer. Uten uttrykkelig hjemmel vil Kartverket nekte tinglysing, og salget kan ikke gjennomføres. Beskriv eiendommen konkret i fullmakten.

Feil 7 - Manglende hjemmel for gaver. Etter vergemålsloven (2010) paragraf 41 jf. paragraf 80 kan fullmektigen ikke gi gaver utover sedvanlige gaver uten uttrykkelig hjemmel. En vanlig feil er a anta at fullmektigen fritt kan gi pengegaver til barn og barnebarn. Dersom dette onskes, ma adgangen, mottakerne og belopsgrensene framgå uttrykkelig.

Feil 8 - Manglende oppbevaring og informasjon. Selv en gyldig fremtidsfullmakt er verdilos dersom ingen vet hvor den er. En vanlig feil er at originalen oppbevares uten at fullmektigen eller familien kjenner til den. Riktig framgangsmåte er a oppbevare originalen trygt, informere fullmektigen og den subsidiære fullmektigen om oppbevaringsstedet og gi nær familie beskjed, slik at fullmakten kan legges fram for Statsforvalteren når den skal tas i bruk.