Payslip Norway

A Payslip (Lønnsslipp) in Norway is a mandatory written statement that employers must provide to employees each time wages are paid, as required by section 14-15 fifth paragraph of the Working Environment Act (Arbeidsmiljøloven, 2005). The payslip must show gross salary, deductions (tax withholding under the Tax Payment Act 2005, union dues, employee pension contributions), holiday pay accrual under section 10 of the Holiday Act (Ferieloven, 1988), and net payment. Salary data must simultaneously be reported to the Norwegian Tax Administration (Skatteetaten) via the A-reporting system (a-meldingen) under the A-Information Act (A-opplysningsloven, 2012). Employers are supervised by the Norwegian Labour Inspection Authority (Arbeidstilsynet).

Lønnsslipp i Norge kreves utstedt ved enhver lønnsutbetaling, uavhengig av ansettelsesform, stillingsandel eller bransje, etter arbeidsmiljøloven § 14-15 femte ledd. Følgende situasjoner er typiske for bruk av lønnsslipp.

Månedlig lønnsutbetaling til fast ansatt. Den mest utbredte situasjonen er den ordinære månedslønnen til fast ansatte, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Arbeidsgiveren utsteder lønnsslipp med bruttolønn, skattetrekk, feriepengeopptjening og nettoutbetaling hver måned. Eksempler: ingeniørstillinger i Aker Solutions, Kongsberg Gruppen og Equinor; sykepleierstillinger ved Oslo universitetssykehus og Helse Vest; lærerstillinger i Oslo kommune, Bergen kommune og Trondheim kommune.

Lønnsutbetaling til deltidsansatt. Deltidsansatte etter arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd mottar lønnsslipp for sin andel av full stilling (for eksempel 50 prosent stilling). Lønnsslippen viser lønn beregnet på grunnlag av faktisk stillingsandel og eventuelle mertidstimer etter § 14-4 a. Eksempler: butikkansatte i Norgesgruppen, Coop Norge og Rema 1000; serviceansatte i Thon Hotels og Nordic Choice Hotels; studenter med deltidsstilling i Studentsamskipnaden.

Overtidsutbetaling etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Arbeidstakere som har utført overtidsarbeid, mottar lønnsslipp med spesifisert overtidsgodtgjørelse. Overtidsarbeid kompenseres med minst 40 prosent tillegg på timelønn. Overtidsberegningen og antallet overtidstimer skal fremgå av lønnsslippen slik at arbeidstakeren kan kontrollere beregningen. Eksempler: prosjektansatte i bygg og anlegg (AF Gruppen, Veidekke, Skanska); IT-ansatte ved systemkritiske innføringsfaser; helsepersonell i akuttavdelinger.

Utbetaling av feriepenger etter ferieloven § 10. Lønnsslipp utstedes ved utbetaling av opptjente feriepenger, normalt i juni. Lønnsslippen viser feriepengegrunnlaget, prosentsatsen (10,2 eller 12 prosent) og det beregnede beløpet. Ved arbeidsforholdets opphør utstedes en sluttlønnsslipp med oppgjør av samtlige opptjente feriepenger etter ferieloven § 11 tredje ledd. Eksempler: sesongarbeidere i reiselivsnæringen; permitterte arbeidstakere ved gjenopptak.

Provisjon og variable ytelser. Arbeidstakere med provisjonsbasert avlønning (salgsmedarbeidere, meglere, konsulenter med bonusavtaler) mottar lønnsslipp som viser fastlønn og variable ytelser separat, slik at grunnlaget for skattetrekk og feriepengeopptjening kan dokumenteres. Eksempler: eiendomsmeglere hos Eiendomsmegler 1, DNB Eiendom og PrivatMegleren; forsikringsrådgivere i Gjensidige, If og Tryg.

Sluttpakke og avvikling av arbeidsforhold. Ved arbeidsforholdets opphør (oppsigelse, avskjed, pensjonsavgang, sluttavtale) utstedes en sluttlønnsslipp som viser siste lønn, opptjente feriepenger, eventuelle sluttvederlag og korrekt skattetrekk for disse beløpene. Sluttvederlag fra sluttvederlagsordningen (LO/NHO) inntektsføres og trekkes for skatt i utbetalingsåret. Eksempler: nedbemanninger i reiseliv under konjunkturnedgang; frivillig fratredelse gjennom sluttavtale etter forhandlinger.

Vikaransettelse og midlertidig ansettelse. Vikarer og midlertidig ansatte etter arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd mottar lønnsslipp for alle lønnsperioder. For vikarer er det viktig at feriepengegrunnlaget opptjenes korrekt, slik at feriepengene kan utbetales ved avslutning av vikariatet. Eksempler: sykehusvikarer ved Haukeland universitetssjukehus og St. Olavs hospital; lærervikarer i kommunale skoler.

Innleid arbeidstaker fra bemanningsbyrå. Bemanningsforetaket utsteder lønnsslipp til den innleide arbeidstakeren etter bemanningsforetakets lønnssystem, og fakturerer innleievirksomheten for tjenesten. Den innleide arbeidstakeren har krav på likebehandling med fast ansatte etter arbeidsmiljøloven § 14-12 a, noe som skal fremgå av lønnsslippen. Eksempler: innleie via Manpower, Adecco, Randstad og Proffice i industri, helse og kontor.

Permittert arbeidstaker. Under permittering etter permitteringslønnsloven (1988) utsteder arbeidsgiveren lønnsslipp for arbeidsgiverperioden de første dagene. Deretter overtar NAV med dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4. Arbeidsgiveren må likevel koordinere lønnsslippen og eventuell lønnsutbetaling ut over arbeidsgiverperioden med NAV-refusjonen. Eksempler: permitteringer i offshore-sektoren ved oljepriskrise; permittering i reiseliv og kulturnæring under nedstengninger.

Lønnsslipp i Norge skal inneholde følgende rettslig nødvendige komponenter etter arbeidsmiljøloven (2005) § 14-15, a-opplysningsloven (2012), skattebetalingsloven (2005), ferieloven (1988) og OTP-loven (2005) for at den skal oppfylle lovkravene og gi arbeidstakeren full innsikt i lønnsberegningen.

Identifikasjon av arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsgiverens fullstendige foretaksnavn, forretningsadresse og organisasjonsnummer (9 sifre fra Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene). Arbeidstakerens for- og etternavn etter folkeregisteret hos Skatteetaten, fødselsnummer (11 sifre: seks sifre fødselsdato pluss fem sifre personnummer) og stillingstittel. Fødselsnummeret er avgjørende for korrekt identifikasjon i a-meldingen og for at skattetrekket fordeles til riktig skattyter hos Skatteetaten.

Lønnsperiode og utbetalingsdato. Tydelig angivelse av lønnsperioden (fra- og til-dato, typisk 01.MM.ÅÅÅÅ — siste dag i måneden) og utbetalingsdatoen lønnen overføres til arbeidstakerens bankkonto. Utbetalingsdatoen er den datoen a-meldingen rapporterer som «utbetalingsdato», og Skatteetaten bruker denne til å kreditere skattetrekket mot riktig termin.

Bruttolønn og spesifikasjon av alle ytelser. Fast månedslønn i NOK brutto, spesifisert overtidsgodtgjørelse etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (minst 40 prosent tillegg) med antall overtidstimer og timebeløp, eventuelle tillegg (skifttillegg, nattillegg, utkallingstillegg, kilometeravstand), provisjon, bonus og refusjoner. Alle ytelsestyper skal kodes etter a-meldingens ytelseskoder (for eksempel «lønn», «overtidsgodtgjørelse», «skattefri kilometergodtgjørelse», «bonus») slik at rapporteringen til Skatteetaten og NAV er korrekt.

Feriepenger etter ferieloven § 10. Opptjente eller utbetalte feriepenger skal fremgå. Opptjente feriepenger i perioden beregnes som 10,2 prosent (eller 12 prosent ved fem ukers ferie) av feriepengegrunnlaget (brutto lønn eksklusive feriepenger). Mange lønnssystemer viser en løpende saldo av opptjente feriepenger for gjeldende opptjeningsår, noe som gjør det enkelt for arbeidstakeren å se akkumulert beløp frem mot utbetaling i juni.

Skattetrekk og grunnlag. Beregnet og trukket forskuddstrekk i NOK, med angivelse av om det er benyttet tabellkort (med tabellnummer og trekkregelår) eller prosentkort (med prosentsatsen). Skattekortet innhentes fra Skatteetaten via arbeidsgiverens lønnssystem (Altinn). Korrekt skattetrekk er avgjørende for at arbeidstakeren unngår restskatt eller for stor tilgodehavende skatt ved skatteoppgjøret.

Fagforeningskontingent og pensjonsinnskudd. Trekk for fagforeningskontingent angis separat; kontingenten er fradragsberettiget med inntil 8 250 kroner per år (2025) etter skatteloven (1999) § 6-20. Arbeidstakerens eventuelle egenandel til tjenestepensjonsordningen (OTP) angis. OTP-loven (2005) krever minst 2 prosent innskudd av lønn mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet (G); innskuddet betales normalt av arbeidsgiveren alene, men pensjonsavtalen kan fastsette et bidrag fra arbeidstakeren.

Arbeidsgiveravgift som informasjonslinje. Arbeidsgiveravgiften (normalt 14,1 prosent av brutto, sone 1) kan tas med som en informasjonslinje på lønnsslippen for transparens. Beløpet trekkes ikke fra arbeidstakerens lønn, men gir arbeidstakeren kunnskap om den totale arbeidskraftkostnaden og bidrar til en ærlig dialog om lønnsvilkår.

Nettoutbetaling og bankkontonummer. Nettoutbetalingen (brutto minus alle trekk) i NOK, og bankkontonummeret (11 sifre i norsk format) lønnen overføres til. Kontroller alltid at bankkontonummeret er korrekt; feil kontonummer medfører at betalingen avvises av bankens valideringssystem, eller i verste fall overføres til feil mottaker.

Opplysninger om a-meldingen. Lønnsslippen bør bekrefte at lønnsopplysningene er innrapportert til Skatteetaten via a-meldingen etter a-opplysningsloven (2012). For arbeidstakere med skattetrekk er det nyttig å opplyse om at trekkopplysningene også er tilgjengelige i Skatteetatens nettjeneste skatteetaten.no og i NAVs Min side for å kunne kontrollere at sykepenger og dagpenger beregnes på riktig grunnlag. Se relaterte maler som bonusavtale, tjenestepensjon avtale og arbeidsavtale fast ansettelse på forms-legal.com for fullstendig HR-dokumentasjon.

Lønnsslipp i Norge fylles ut av arbeidsgiverens lønnsavdeling eller lønnssystem etter følgende steg, som sikrer korrekt beregning, riktig skattetrekk og fullstendig a-melding-rapportering etter a-opplysningsloven (2012).

Steg 1 - Identifiser arbeidsgiver og arbeidstaker fullstendig. Angi foretaksnavn, forretningsadresse og organisasjonsnummer (9 sifre) for arbeidsgiveren. Angi for- og etternavn etter folkeregisteret, fødselsnummer (11 sifre) og stillingstittel for arbeidstakeren. Fødselsnummeret er avgjørende for korrekt identifikasjon i a-meldingen; uten riktig fødselsnummer krediteres ikke skattetrekket til riktig skattyter.

Steg 2 - Fastlegg lønnsperiode og utbetalingsdato. Angi lønnsperioden (typisk 01.MM.ÅÅÅÅ — siste dag i måneden) og utbetalingsdatoen. Utbetalingsdatoen er avgjørende for hvilken rapporteringsperiode a-meldingen inngår i; a-meldingen skal sendes senest den femte i måneden etter utbetaling. Tidlig utbetalingsdato (for eksempel den 12.) medfører at a-meldingen for desember sendes senest 5. januar.

Steg 3 - Beregn bruttolønn og spesifiser alle ytelser. Ta utgangspunkt i avtalt fast månedslønn fra arbeidsavtalen. Beregn overtidsgodtgjørelse: trekk ut timelønn (månedslønnen delt på 162,5 timer per måned for 37,5 timers uke eller 173,3 for 40 timers uke), multipliser med antall overtidstimer, og legg til minst 40 prosent tillegg etter arbeidsmiljøloven § 10-6. Spesifiser eventuelle skifttillegg, nattillegg og kilometergodtgjørelse (skattefri sats 2025: 4,51 kr/km for inntil 10 000 km per år) etter Skatteetatens satser.

Steg 4 - Beregn feriepenger etter ferieloven § 10. Feriepenger opptjenes i opptjeningsåret og utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget (bruttolønn eksklusive feriepenger for perioden). Mange arbeidsgivere viser opptjente feriepenger som en akkumulert saldo på lønnsslippen gjennom opptjeningsåret uten å utbetale dem løpende. Feriepenger utbetales i juni (eller ved fratreden etter ferieloven § 11 tredje ledd). For arbeidstakere med tariffestet fem ukers ferie er satsen 12 prosent.

Steg 5 - Beregn skattetrekk etter skattekortet. Hent skattekortet (tabellkort med tabellnummer eller prosentkort med prosentsats) via arbeidsgiverens lønnssystem fra Skatteetaten (Altinn). Beregn skattetrekket etter skattebetalingsloven (2005) § 5-4. For de fleste månedslønninger benyttes trekktabell. Kontroller at skattekortet er gyldig for gjeldende inntektsår; Skatteetaten fornyer skattekort automatisk ved årsskiftet.

Steg 6 - Trekk fagforeningskontingent og pensjonsbidrag. Trekk fagforeningskontingent dersom arbeidstakeren har gitt samtykke til dette. Kontingenten er fradragsberettiget med inntil 8 250 kroner per år (2025) etter skatteloven § 6-20. Trekk arbeidstakerens eventuelle egenandel til tjenestepensjonsordningen i samsvar med pensjonsavtalen.

Steg 7 - Beregn nettoutbetaling. Nettoutbetaling = bruttosum (fastlønn + overtid + tillegg + feriepenger ved utbetaling) minus skattetrekk minus fagforeningskontingent minus arbeidstakers pensjonsinnskudd minus eventuelle andre trekk (kantine, husleie, lån). Kontroller at nettoutbetalingen samsvarer med overføringen til arbeidstakerens bankkontonummer (11 sifre).

Steg 8 - Beregn og rapporter arbeidsgiveravgift. Beregn arbeidsgiveravgift etter satsen for virksomhetens sone etter folketrygdloven § 23-2 (normalt 14,1 prosent i sone 1). Arbeidsgiveravgiften betales til skatteoppkreveren innen terminfristen (annenhver måned). Beløpet kan tas med som informasjonslinje på lønnsslippen.

Steg 9 - Send a-melding via Altinn. Send a-meldingen for perioden via Altinn (a-meldingen.skatteetaten.no) senest den femte i måneden etter at lønnen er utbetalt. A-meldingen skal inneholde korrekte ytelseskoder, beløp, skattetrekk og arbeidsgiveravgift for hver enkelt arbeidstaker. Feil i a-meldingen kan korrigeres i ettertid, men unøyaktig rapportering kan medføre feil i arbeidstakerens skatteoppgjør og trygderettigheter.

Steg 10 - Utlever lønnsslippen til arbeidstakeren. Lønnsslippen skal utleveres senest på utbetalingsdatoen, enten digitalt (for eksempel via HR-portalen, e-post eller app) eller på papir. Arbeidstakeren har rett til å beholde lønnsslippen som dokumentasjon for skatt, boliglånsøknad, trygderettigheter og feriepengeopptjening. Arbeidsgiveren plikter å oppbevare kopi av alle lønnsslipper som grunnlagsdokumentasjon etter bokføringsloven (2004) og regnskapsloven (1998) i minst fem år.

Lønnsslipp i Norge er underlagt et sammensatt regelverk fra arbeidsrett, skatterett, trygderett og personvernrett som arbeidsgiveren plikter å overholde.

Arbeidsmiljøloven (2005) § 14-15. Arbeidsmiljøloven § 14-15 femte ledd fastsetter at arbeidstakeren ved utbetaling av lønn skal motta en skriftlig oppgave som viser beregningsmåten. Kravene ble skjerpet i 2024 gjennom EUs arbeidsvilkårsdirektiv 2019/1152, slik at informasjon om alle ytelsestyper og trekk skal fremgå. Manglende lønnsslipp kan medføre pålegg og overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet, og kan gi arbeidstakeren grunnlag for å hevde at korrekt lønn ikke er dokumentert.

A-opplysningsloven (2012). A-opplysningsloven (2012) pålegger arbeidsgiveren å rapportere lønns- og trekkopplysninger til Skatteetaten, NAV og SSB via a-meldingen for hver lønnsperiode. A-meldingen skal sendes senest den femte i måneden etter utbetalingen. Pliktig innhold: ytelsestyper med kode og beløp, skattetrekk, arbeidsgiveravgift, ansettelsesforhold (startdato, stillingsprosent, arbeidssted). Feil eller manglende a-melding kan medføre tvangsmulkt fra Skatteetaten etter a-opplysningsloven § 10.

Skattebetalingsloven (2005). Skattebetalingsloven § 5-4 fastsetter arbeidsgiverens plikt til å beregne og trekke forskuddstrekk etter skattekortet. Trukket skatt betales til skatteoppkreveren innen terminfristen (annen hvert annet månedsskifte). Unnlatt skattetrekk medfører at arbeidsgiveren hefter for det beløpet som skulle vært trukket, pluss renter etter skattebetalingsloven § 11-2. Arbeidsgiveren har ansvar for at skattekortet er oppdatert ved årets begynnelse.

Ferieloven (1988). Ferieloven § 10 fastsetter feriepengegrunnlaget og satsene: 10,2 prosent for 25 virkedagers ferie, 12 prosent for 30 virkedagers ferie. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret (foregående kalenderår) og utbetales ved uttak av ferie, normalt samlet i juni. Ferieloven § 11 tredje ledd krever at opptjente feriepenger utbetales ved arbeidsforholdets opphør. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at ferielovens krav overholdes.

Folketrygdloven (1997). Arbeidsgiverens oppgave som innrapportør etter a-meldingen er avgjørende for arbeidstakerens trygderettigheter. NAV benytter inntektsopplysningene fra a-meldingen til å beregne sykepenger etter folktrygdloven § 8-28, dagpenger etter kapittel 4, foreldrepenger etter kapittel 14 og uføretrygd etter kapittel 12. Feil innrapportert lønn medfører at ytelsene beregnes feil. Arbeidsgiveravgift etter § 23-2 beregnes av bruttolønnen og betales til det offentlige.

OTP-loven (2005). Loven om obligatorisk tjenestepensjon § 2 krever at arbeidsgiveren oppretter tjenestepensjonsordning med minst 2 prosent innskudd av lønn mellom 1 og 12 G. Innskuddet betales normalt av arbeidsgiveren, men ordningen kan ha arbeidstakerbidrag. Pensjonsinnskuddet er ikke skattepliktig inntekt for arbeidstakeren. Skatteetaten fører tilsyn med OTP-ordningen.

Personopplysningsloven (2018) og GDPR. Lønnsdata er sensitive personopplysninger som skal behandles etter GDPR artikkel 5 (lovlighet, formålsbegrensning, dataminimering, riktighet, lagringsbegrensning og konfidensialitet). Lønnsslipper skal oppbevares i minst fem år etter bokføringsloven § 13, men ikke lenger enn nødvendig etter GDPR. Fødselsnummeret er en særlig sensitiv opplysning og skal behandles med tilgangskontroll. Ansatte skal ha innsyn i egne lønnsdata etter GDPR artikkel 15. Datatilsynet fører tilsyn.

Lønnsslipp i Norge er forbundet med følgende vanlige feil som kan medføre skattetillegg, krav fra NAV, overtredelsesgebyr fra Arbeidstilsynet eller tvangsmulkt fra Skatteetaten.

Feil 1 - Manglende eller ufullstendig lønnsslipp etter arbeidsmiljøloven § 14-15. Arbeidsmiljøloven § 14-15 femte ledd krever at arbeidstakeren mottar skriftlig oppgave med beregningsmåten for lønnen ved hver utbetaling. Vanlig feil er å utstede en forenklet betalingsbekreftelse (kun nettoutbetaling og bankkontonummer) i stedet for en fullstendig lønnsslipp med bruttobeløp, spesifiserte ytelser, skattetrekk og feriepengeopplysninger. En mangelfull lønnsslipp gir arbeidstakeren grunnlag for å bestride lønnsberegningen, og kan medføre pålegg fra Arbeidstilsynet.

Feil 2 - Feil eller manglende skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-4. Den vanligste lønnskjøringsfeilen er å benytte et utdatert skattekort (fra forrige inntektsår), glemme å hente nytt skattekort i januar, eller å unnlate skattetrekk fordi arbeidstakeren «glemte» å levere skattekort (frikortet). Skattebetalingsloven § 5-5 tredje ledd fastsetter at arbeidsgiveren ved manglende skattekort skal trekke 50 prosent skatt. Unnlatelse av korrekt trekk medfører at arbeidsgiveren hefter for det beløpet som skulle vært trukket.

Feil 3 - For sen eller feilaktig a-melding etter a-opplysningsloven (2012). A-meldingen skal sendes senest den femte i måneden etter utbetaling. Vanlig feil er å sende for sent, bruke feil ytelseskode (for eksempel å kode overtidsgodtgjørelse som fastlønn eller å utelate kilometergodtgjørelse), eller å rapportere feil beløp. Feil i a-meldingen påvirker arbeidstakerens skatteoppgjør, sykepengegrunnlag og pensjonsmeldingen hos Norsk Pensjon. Tvangsmulkt fra Skatteetaten kan gis ved gjentatte mangelfulle meldinger.

Feil 4 - Feil beregning av feriepenger etter ferieloven § 10. Vanlig feil er å beregne feriepenger av feil grunnlag (for eksempel å inkludere feriepengene fra forrige år i årets feriepengegrunnlag), anvende feil sats (10,2 prosent i stedet for 12 prosent for arbeidstakere med fem ukers ferie), eller å glemme å beregne feriepenger av overtidsgodtgjørelse. Manglende utbetaling av opptjente feriepenger ved fratreden kan medføre krav om etterbetaling og forsinkelsesrente.

Feil 5 - Bruk av feil lønnssystem eller manuell beregningsfeil. Arbeidsgivere uten dedikert lønnssystem gjør beregningsfeil i skattetrekk (spesielt for tabellkort), feriepenger og overtid. Skattetabellene oppdateres av Skatteetaten hvert år, og å benytte fjorårets tabeller gir feil trekk. Kontroller at lønnssystemet (Visma, Tripletex, Azets) er oppdatert med gjeldende skatteregelverk og tariffendringer fra 1. januar.

Feil 6 - Manglende rapportering av naturalytelser og goder i a-meldingen. Skattepliktige naturalytelser som firmabil (skattemessig fordel etter sjablongmetoden i skatteloven (1999) §§ 5-13 og 5-13 a, 30 prosent av bil opp til beregningsgrensen, 20 prosent av bil over), fri kost og losji, rentefordel og tilskudd til pendlerboliger skal inntektsføres og inngå i a-meldingen. Vanlig feil er å utelate firmabilfordelen fra a-meldingen, noe som medfører at arbeidstakeren får for lav inntekt i skatteoppgjøret og risikerer tilleggsskatt.

Feil 7 - Brudd på personvernreglene ved oppbevaring og tilgang til lønnsdata. Lønnsdata (fødselsnummer, lønn, sykefraværsopplysninger) er sensitive personopplysninger etter GDPR og personopplysningsloven (2018). Vanlig feil er å sende lønnsslipper på ukryptert e-post, lagre lønnsslipper på delte nettverksmapper uten tilgangskontroll, oppbevare lønnsdata lenger enn nødvendig etter GDPR, eller å gi uvedkommende tilgang til lønnsdata. Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr.

Feil 8 - Manglende etterlevelse av OTP-loven (2005). Arbeidsgivere med minst én ansatt plikter å opprette og opprettholde en tjenestepensjonsordning med minst 2 prosent innskudd etter OTP-loven § 2. Vanlig feil er å unnlate å opprette pensjonsordning for nye ansatte fra første arbeidsdag, eller å beregne pensjonsinnskuddet av feil grunnlag (pensjonsgivende lønn er lønn mellom 1 og 12 G). Manglende pensjonsordning kan medføre pålegg og overtredelsesgebyr fra Skatteetaten.