Tjenestepensjon avtale Norge

Tjenestepensjon avtale i Norge er et obligatorisk dokument og informasjonsskjema knyttet til lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven, 2005), som pålegger alle norske arbeidsgivere med minst én ansatt å opprette og opprettholde en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Ordningen sikrer arbeidstakerne en pensjonssparing ut over det som er garantert gjennom folketrygden, og er en hjørnestein i det norske pensjonssystemet som hviler på tre søyler: folketrygd, tjenestepensjon og individuell pensjonssparing.

OTP-loven (2005) § 2 fastsetter minstekravet: arbeidsgiveren skal opprette tjenestepensjonsordning med minst 2 prosent innskudd av lønn mellom 1 og 12 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. Grunnbeløpet reguleres av Stortinget hvert år med virkning fra 1. mai og var om lag 124 000 kroner i 2025. Det betyr at arbeidsgiveren er forpliktet til å betale minst 2 prosent innskudd av lønn mellom ca. 124 000 og ca. 1 488 000 kroner per år. Lønn under 1 G inngår normalt ikke i pensjonsgrunnlaget etter OTP-loven, men dette kan variere etter pensjonsavtalen.

Den desidert vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor er innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven (2000). Ved innskuddspensjon innbetaler arbeidsgiveren (og eventuelt arbeidstakeren) et avtalefestet beløp til en pensjonskonto som forvaltes av et livsforsikringsselskap (for eksempel Storebrand, DNB, Gjensidige, Nordea Liv, Handelsbanken Liv eller en pensjonskasse). Innskuddene investeres i fond etter arbeidstakerens risikoprofil, og pensjonskapitalen vokser med avkastningen. Pensjonsbeløpet ved uttak avhenger av opptjent kapital og valgt utbetalingsprofil.

Ytelsespensjon etter foretakspensjonsloven (2000) er en eldre ordningstype der arbeidsgiveren garanterer et bestemt pensjonsbeløp (for eksempel 66 prosent av sluttlønnen) og bærer investeringsrisikoen. Ytelsespensjon er nå nesten utelukkende forbeholdt offentlig sektor (Statens pensjonskasse, KLP) og en del eldre private ordninger. Hybridpensjon etter tjenestepensjonsloven (2013) kombinerer trekk fra begge og gir alderspensjon beregnet på grunnlag av innskuddet, men med garantert regulering mot G.

Skattebehandlingen av tjenestepensjon er svært gunstig: arbeidsgiverens innskudd er fradragsberettiget for arbeidsgiveren etter skatteloven (1999) § 6-46 innenfor maksimalgrensene fastsatt av Skattedirektoratet. Innskuddene er ikke skattepliktig inntekt for arbeidstakeren ved innbetalingstidspunktet. Pensjonskapitalen vokser skattefritt under oppsparingsperioden. Pensjonsutbetalingene er skattepliktige for mottakeren som pensjonsinntekt, men skattes med et lavere effektivt skattenivå enn lønnsinntekt fordi pensjonister normalt har lavere inntekt og får særskilte fradrag (særfradrag for alder og pensjonsfradrag). Arbeidstakeren kan i tillegg betale et frivillig tilleggsinnskudd med begrenset fradragsrett etter skatteloven § 6-47 b.

Ved fratreden fra arbeidsgiverens pensjonsordning, uansett grunn, knyttes opptjent pensjonskapital til et pensjonskapitalbevis. Pensjonskapitalbeviset er arbeidstakerens eiendom og forvaltes av leverandøren eller kan samles på en pensjonsplattform (Norsk Pensjon eller egen pensjonskonto) etter lov om pensjonsforetak (2010). Pensjonskapitalbevis er ikke gjenstand for utlegg eller konkurs, og kapitalen er beskyttet som del av arbeidstakerens pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiveren plikter å informere arbeidstakeren om tjenestepensjonsordningen, og tilmeldingsinformasjonen bør gis skriftlig i forbindelse med ansettelsen, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6. Skatteetaten fører tilsyn med OTP-lovens overholdelse og kan ilegge overtredelsesgebyr ved manglende pensjonsordning.

Tjenestepensjon avtale i Norge er aktuell i en rekke situasjoner knyttet til opprettelse, endring og informasjon om obligatorisk tjenestepensjon etter OTP-loven (2005).

Ny ansettelse — tilmelding fra dag én. Arbeidsgiveren plikter å melde den nye arbeidstakeren inn i tjenestepensjonsordningen fra første arbeidsdag. Tilmeldingsdokumentet brukes for å bekrefte tilmeldingen og informere arbeidstakeren om vilkårene. OTP-loven § 2 fastsetter at alle arbeidstakere som er 20 år eller eldre og arbeider mer enn 20 prosent stilling, skal innmeldes. Eksempler: ingeniørstillinger i Aker Solutions og Kongsberg Gruppen; lærerstillinger i kommunal skole (kommunal pensjonsordning via KLP); sykepleierstillinger i helseforetak (Statens pensjonskasse for statlige ansatte).

Opprettelse av ny pensjonsordning. Nyetablerte virksomheter plikter å opprette tjenestepensjonsordning senest innen en måned etter at den første ansatte er tilsatt. Valg av leverandør og ordningstype (innskudd, ytelse, hybrid) bør skje etter anbud til minst tre leverandører for å sikre konkurransedyktige betingelser. Eksempler: oppstartsselskaper i teknologisektoren; nyetablerte familieeide SMB-er innen service og håndverk.

Årlig informasjon etter innskuddspensjonsloven § 4-1. Arbeidsgiveren plikter å gi arbeidstakeren skriftlig informasjon om pensjonsordningen minst én gang per år, blant annet om innskuddssatser, avkastning og verdi av pensjonskapitalen. Pensjonskapitalens utvikling er synlig i pensjonsleverandørens nettportal og i Norsk Pensjons samleregister (norskpensjon.no). Eksempler: all privat sektor med innskuddspensjonsordning.

Endring av innskuddssats ved lønnsoppgjør. Dersom virksomheten ønsker å øke innskuddssatsen i forbindelse med et lokalt eller sentralt lønnsoppgjør, utstedes et nytt informasjonsdokument. Mange tariffavtaler (Industrioverenskomsten, Funksjonæravtalen) fastsetter høyere innskuddssatser enn OTP-lovens minimum. Eksempler: etter LO/NHO-oppgjøret som øker pensjonsavsetningen; frivillig oppgradering fra 2 til 5 prosent for å tiltrekke kompetanse.

Fratreden og pensjonskapitalbevis. Når arbeidstakeren fratrer stillingen, opphører arbeidsgiverens innskuddsplikt, og opptjent pensjonskapital knyttes til et pensjonskapitalbevis. Leverandøren sender pensjonskapitalbeviset direkte til arbeidstakeren. Informasjonsdokumentet benyttes for å bekrefte at arbeidstakeren er kjent med sine rettigheter. Eksempler: ved oppsigelse, pensjonsavgang, sluttavtale og jobbskifte.

Arbeidsgivers bytting av pensjonsleverandør. Virksomheten kan bytte pensjonsleverandør etter reglene i innskuddspensjonsloven kapittel 12 om overføring av midler. Ved bytte informeres de ansatte skriftlig om ny leverandør, avtalenummer og eventuelle endringer i investeringsprofil og forsikringsdekning. Eksempler: bytte fra høykostnadsprodukt til rimelig indeksbasert ordning (for eksempel til Danica Pensjon, KLP, Nordea Liv eller Kron).

Alderspensjon og utbetalingsstart. Arbeidstakere kan starte utbetaling av tjenestepensjon fra 62 år etter innskuddspensjonsloven § 7-1. Informasjonsdokumentet brukes av pensjonister som ber om pensjonsoppgjør fra sin pensjonskonto. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år, og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

Diasporaskatt og utenlandske ansatte. Utenlandske arbeidstakere som er midlertidig i Norge, kan ha rettigheter under skatteavtaler mellom Norge og hjemstaten. Pensjonsopptjeningen etter OTP-loven gjelder uavhengig av statsborgerskap dersom arbeidstakeren er skattemessig bosatt i Norge. Informasjonsdokumentet klargjør de norske pensjonsrettighetene for utenlandske ansatte.

Tjenestepensjon avtale i Norge skal inneholde følgende rettslig avgjørende komponenter for å oppfylle OTP-loven (2005), innskuddspensjonsloven (2000) og skatteloven (1999) § 6-46.

Identifikasjon av partene og pensjonsordningen. Arbeidsgiverens foretaksnavn og organisasjonsnummer (9 sifre), arbeidstakerens navn og fødselsnummer (11 sifre for tilmelding til pensjonskontoen), type pensjonsordning (innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon) og navn på pensjonsleverandøren med avtalenummeret. Avtalenummeret identifiserer virksomhetens pensjonsordning hos leverandøren og brukes ved korrespondanse og ved tilmelding av nye ansatte.

Innskuddssats og pensjonsgivende lønn. Arbeidsgiverens innskuddssats i prosent av pensjonsgivende lønn, med klar angivelse av at OTP-lovens minstekrav er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G (grunnbeløpet). Pensjonsgivende lønn er normalt fast årsbrutto eksklusive overtidsgodtgjørelse, bonus og naturalytelser, og bare lønn mellom 1 G og 12 G inngår i grunnlaget. Eventuelle forhøyede satser for lønn mellom 7,1 G og 12 G etter innskuddspensjonsloven § 5-3 skal fremgå. Grunnbeløpet (G) reguleres av Stortinget hvert år.

Arbeidstakerens frivillige tilleggsinnskudd. Eventuelle frivillige tilleggsinnskudd fra arbeidstakeren og reglene for dette. Tilleggsinnskuddet er begrenset fradragsberettiget etter skatteloven § 6-47 b og kan ikke overstige innskuddsmaksimalsatsene fastsatt av Finansdepartementet. Det frivillige tilleggsinnskuddet investeres i samme fond som arbeidsgiverens innskudd.

Uføre- og etterlattdekning. Angivelse av om pensjonsordningen inkluderer uførepensjon etter innskuddspensjonsloven § 9-1, etterlattepensjon til ektefelle og barn etter § 9-3, og premiefritak ved uførhet. Disse dekningene gir viktig supplerende trygghet ut over folketrygdens ytelser, og premien dekkes av arbeidsgiveren innenfor rammen av pensjonsavtalen. Uføredekning er særlig verdifull i yrker med høy risiko for arbeidsuførhet.

Skattemessig behandling — pensjonsoppsparing og pensjonsbeskattning. Klar angivelse av at arbeidsgiverens innskudd er fradragsberettiget for arbeidsgiveren etter skatteloven § 6-46, og at innskuddene ikke er skattepliktig inntekt for arbeidstakeren ved innbetalingstidspunktet. Pensjonskapitalen vokser skattefritt. Pensjonsutbetalingene er skattepliktige som pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1. Pensjonsbeskatningen er normalt gunstigere enn lønnsskatt fordi pensjonister har lavere inntekt og mottar særfradrag.

Pensjonskapitalbevis ved fratreden. Beskrivelse av at opptjent pensjonskapital knyttes til et pensjonskapitalbevis ved fratreden, jf. innskuddspensjonsloven § 6-1. Pensjonskapitalbeviset er arbeidstakerens eiendom og er beskyttet mot kreditorer etter § 6-4. Arbeidstakeren kan samle sine pensjonskapitalbevis på en samlet pensjonskonto via norskpensjon.no. Arbeidsgiveren overfører ikke pensjonskapitalbeviset til ny arbeidsgiver automatisk; dette gjøres av arbeidstakeren selv.

Fleksibelt pensjonsuttak. Angivelse av at arbeidstakeren kan starte utbetaling av tjenestepensjon fra 62 år etter innskuddspensjonsloven § 7-1, og at pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Pensjonstiden kan planlegges slik at arbeidstakeren kan trappe ned fra 62 år mens den opptjente pensjonskapitalen fortsatt vokser for den delen som ikke tas ut. Se relaterte maler for arbeidsrett på forms-legal.com, for eksempel arbeidsavtale fast ansettelse og lønnsslipp.

Informasjon om Norsk Pensjon og pensjonskonto. Arbeidstakeren kan se all opptjent tjenestepensjon, pensjonskapitalbevis og AFP-rettigheter samlet på norskpensjon.no etter tillatelse fra arbeidstakeren. Pensjonsplattformen er avgjørende for å gi arbeidstakeren oversikt over den samlede pensjonsopptjeningen fra alle arbeidsgivere gjennom karrieren.

Tjenestepensjon avtale i Norge utarbeides av arbeidsgiverens HR-avdeling eller regnskapsfører i samarbeid med pensjonsleverandøren, og gis til arbeidstakeren ved ansettelse eller ved endring i pensjonsordningen.

Steg 1 - Identifiser parter og pensjonsordningen. Angi arbeidsgiverens foretaksnavn og organisasjonsnummer. Angi arbeidstakerens navn og fødselsnummer (11 sifre); fødselsnummeret er nødvendig for tilmelding til pensjonskontoen hos leverandøren og for rapportering til Skatteetaten. Angi type pensjonsordning (innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon) og leverandørens navn og avtalenummer.

Steg 2 - Fastsett innskuddssats og pensjonsgivende lønn. Angi arbeidsgiverens innskuddssats tydelig: minimum 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G etter OTP-loven § 2. Definer pensjonsgivende lønn i samsvar med pensjonsavtalen med leverandøren (normalt fast årsbrutto eksklusive overtid, bonus og naturalytelser). Angi om det er forhøyet sats for lønn mellom 7,1 G og 12 G etter innskuddspensjonsloven § 5-3 (maksimalt 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 og 12 G, og 7 prosent for lønn mellom 1 og 7,1 G, for inntektsåret 2025 — sjekk oppdaterte Finansdepartementets grenser).

Steg 3 - Klargjør forsikringsdekning. Angi om pensjonsordningen inkluderer uførepensjon etter innskuddspensjonsloven § 9-1, etterlattepensjon etter § 9-3 og premiefritak ved uførhet. Disse forsikringsproduktene er vanligvis inkludert i standardpakker fra leverandørene, men premienivået varierer. Arbeidstakere med risikofylte yrker (offshore, bygg og anlegg, industri) bør sørge for tilstrekkelig uføredekning i tillegg til folketrygdens ytelser.

Steg 4 - Gi skattemessig informasjon. Opplys om at arbeidsgiverens innskudd er fradragsberettiget for arbeidsgiveren etter skatteloven § 6-46, og ikke er skattepliktig inntekt for arbeidstakeren ved innbetalingstidspunktet. Pensjonsutbetalingene er skattepliktige som pensjonsinntekt. Arbeidstakere med spørsmål om den skattemessige behandlingen av pensjon bør kontakte Skatteetaten (skatteetaten.no) eller en regnskapsfører.

Steg 5 - Informer om pensjonskapitalbevis og norskpensjon.no. Informer arbeidstakeren om at opptjent pensjonskapital knyttes til et pensjonskapitalbevis ved fratreden, og at beviset er arbeidstakerens eiendom og beskyttet mot kreditorer etter innskuddspensjonsloven § 6-4. Henvis til norskpensjon.no der arbeidstakeren kan se samlet oversikt over all tjenestepensjon, pensjonskapitalbevis og AFP-rettigheter. Pensjonsbeviset og årsoppgavene leveres direkte fra leverandøren.

Steg 6 - Informer om fleksibelt pensjonsuttak. Opplys om at arbeidstakeren kan starte utbetaling av tjenestepensjon fra 62 år etter innskuddspensjonsloven § 7-1, og at pensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Pensjonen kan tas ut som månedlige utbetalinger over et angitt antall år (minst 10 år til 77-årsalder) eller som livsvarig utbetaling. Valg av uttaksprofil gjøres av arbeidstakeren i samråd med leverandørens rådgiver.

Steg 7 - Underskriv og send kopi til leverandøren. Arbeidstakeren og arbeidsgiverens representant undertegner dokumentet i to eksemplarer. Arbeidsgiveren sender tilmeldingsskjemaet til leverandøren for at arbeidstakeren faktisk meldes inn i ordningen. Leverandøren sender pensjonsbeviset og innloggingsinformasjon til pensjonskontoen direkte til arbeidstakeren. Arbeidsgiveren oppbevarer signert kopi i personalmappen.

Tjenestepensjon avtale i Norge er underlagt et komplekst regelverk fra pensionsrett, skatterett og forsikringsrett.

OTP-loven (2005). Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven, 2005) § 1 fastsetter at alle foretak som går inn under loven, plikter å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. § 2 fastsetter minstekravene: innskuddssats på minst 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. OTP-loven § 3 fastsetter hvem som plikter å meldes inn: ansatte som er 20 år eller eldre og arbeider mer enn 20 prosent stilling, eller etter tariffavtale. Arbeidsgivere som ikke oppretter pensjonsordning, kan ilegges overtredelsesgebyr av Skatteetaten. Skatteetaten fører tilsyn med OTP-lovens etterlevelse.

Innskuddspensjonsloven (2000). Innskuddspensjonsloven (2000) regulerer den desidert vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor. § 5-3 fastsetter de maksimale innskuddssatsene: 7 prosent av lønn mellom 1 og 7,1 G, og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G (2025-satser). Disse maksimalsatsene reguleres av Finansdepartementet og kan endres. Innskuddene investeres i fond arbeidstakeren velger innenfor profiler leverandøren tilbyr. § 6-1 regulerer pensjonskapitalbevis ved fratreden. §§ 9-1 til 9-4 regulerer uføre- og etterlattdekning. § 7-1 regulerer fleksibelt uttak fra 62 år.

Fotetakspensjonsloven (2000) og tjenestepensjonsloven (2013). Foretakspensjonsloven (2000) regulerer ytelsespensjonsordninger, der arbeidsgiveren garanterer en bestemt ytelse (for eksempel 66 prosent av sluttlønnen). Ytelsespensjon er nå sjelden i privat sektor. Tjenestepensjonsloven (2013) regulerer hybridpensjon (tjenestepensjonsordning), som kombinerer innskuddsbasert opptjening med garantert regulering mot G.

Skatteloven (1999). Skatteloven § 6-46 gir arbeidsgiveren fradrag for premie og innskudd til tjenestepensjonsordning innenfor de grensene Finansdepartementet fastsetter. Fradraget er begrenset til ordningens størrelse som er innenfor OTP-lovens og innskuddspensjonslovens rammer. Arbeidstakerens frivillige tilleggsinnskudd er begrenset fradragsberettiget etter skatteloven § 6-47 b med et beløp fastsatt av Finansdepartementet per år. Pensjonsutbetalingene er skattepliktige som pensjonsinntekt etter skatteloven § 5-1 og gir rett til pensjonsfradrag etter § 16-1.

Finansforetaksloven (2015) og Finanstilsynet. Leverandørene av tjenestepensjon (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) er konsesjonspliktige etter finansforetaksloven (2015) og under tilsyn av Finanstilsynet. Finanstilsynet fører tilsyn med at pensjonsordningene forvaltes forsvarlig, at soliditetskrav overholdes, og at informasjonskravene til kunder og forsikrede oppfylles. Pensjonskapital er beskyttet mot kreditorforfølgning etter innskuddspensjonsloven § 6-4.

Arbeidsvilkårsdirektivet og arbeidsmiljøloven § 14-6. Informasjon om pensjon og forsikringer er en del av arbeidsavtalens pliktige innhold etter arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav n. EUs arbeidsvilkårsdirektiv 2019/1152, gjennomført i norsk rett i 2024, skjerpet informasjonskravene ytterligere. Arbeidstakeren skal ved tiltredelsen motta fullstendig informasjon om gjeldende pensjonsordning og forsikringer, fortrinnsvis som vedlegg til arbeidsavtalen eller i et separat informasjonsdokument.

Yrkesskadeforsikringsloven (1989). Arbeidsgiveren plikter å tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte etter yrkesskadeforsikringsloven (1989). Yrkesskadeforsikringen er separat fra tjenestepensjonsordningen, men dekker yrkesskade og yrkessykdom som arbeidstakeren påføres i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Forsikringsdekningen er en minimumsdekning; mange pensjonsordninger inkluderer supplerende gruppeulykkesforsikring.

Tjenestepensjon avtale i Norge er forbundet med følgende vanlige feil som kan medføre overtredelsesgebyr, skatteansvar eller manglende rettigheter for de ansatte.

Feil 1 - Manglende opprettelse av pensjonsordning etter OTP-loven. Mange nyetablerte SMB-er oppretter ikke tjenestepensjonsordning umiddelbart etter at den første ansatte er tilsatt. OTP-loven fastsetter at ordningen skal opprettes uten unødig opphold. Skatteetaten fører tilsyn og kan ilegge overtredelsesgebyr. Den vanligste begrunnelsen for manglende ordning er at arbeidsgiveren ikke var kjent med plikten, særlig ved enkeltpersonforetak som vokser til å ha ansatte.

Feil 2 - For lav innskuddssats eller feil beregningsgrunnlag. Noen arbeidsgivere betaler 2 prosent av total brutto årslønn i stedet for 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Andre inkluderer bonus og overtid i pensjonsgrunnlaget uten at pensjonsavtalen åpner for det, eller omvendt: ekskluderer faste tillegg som burde inngå. Feil beregningsgrunnlag kan medføre at arbeidstakeren underkompenseres i oppsparingsperioden. Kontroller at pensjonsgrunnlaget er i samsvar med pensjonsavtalen og OTP-lovens krav.

Feil 3 - Manglende tilmelding av nyansatte. Arbeidsgivere som ikke melder nyansatte inn i pensjonsordningen fra dag én, risikerer at de ansatte ikke opptjener pensjon for ansettelsesperioden og at arbeidsgiveren mangler korrekte skattefradrag. Tilmeldingen skal skje umiddelbart ved ansettelse; pensjonsleverandøren sender pensjonsbeviset og kontoinformasjon til arbeidstakeren. For mange virksomheter gjøres dette automatisk via lønnssystemet.

Feil 4 - Manglende uføre- og premiefraksdekning. Arbeidsgivere som bare tegner minimumsinnskuddsordningen etter OTP-loven uten uføredekning og premiefritak, gir de ansatte et utilstrekkelig sikkerhetsnett. Dersom en ansatt blir ufør og det ikke er premiefritak, opphører innskuddene og pensjonskapitalen vokser ikke under uføreperioden. Det anbefales å inkludere premiefritak ved uførhet i alle innskuddspensjonsordninger.

Feil 5 - Feil skattemessig behandling av innskudd. Noen arbeidsgivere overstiger de maksimale innskuddssatsene fastsatt av Finansdepartementet og har dermed innskudd som ikke er fradragsberettiget for arbeidsgiveren etter skatteloven § 6-46. Overskridende beløp behandles som skattepliktig lønn for arbeidstakeren. Kontroller at innskuddssatsen er innenfor gjeldende maksimalsatser (7 prosent / 18,1 prosent for 2025; sjekk oppdaterte satser hos Skatteetaten).

Feil 6 - Manglende informasjon til arbeidstakerne. OTP-loven og innskuddspensjonsloven § 4-1 krever at arbeidstakerne informeres om pensjonsordningen, herunder innskuddssatser, valg av investeringsprofil og forsikringsdekning. Mange arbeidsgivere sender aldri informasjon til de ansatte om pensjonsordningens eksistens og vilkår. Mangel på informasjon medfører at ansatte ikke utnytter muligheten til å velge investeringsprofil, og at de ikke er kjent med sine rettigheter ved fratreden (pensjonskapitalbevis).

Feil 7 - Manglende overgang til pensjonskapitalbevis ved fratreden. Arbeidsgivere som ikke varsler pensjonsleverandøren om arbeidstakerens fratreden, risikerer at ordningen opprettholdes med løpende innskudd etter fratreden, eller at pensjonskontoen ikke knyttes til et pensjonskapitalbevis. Leverandøren skal varsles om fratreden slik at pensjonskapitalen omgjøres til pensjonskapitalbevis og sendes til arbeidstakeren. Arbeidstakeren kan deretter samle bevisene på norskpensjon.no.