Share Purchase Agreement Norway

A Share Purchase Agreement in Norway (aksjekjøpsavtale) is a contract for the sale and transfer of shares in a private limited company (AS), governed by Avtaleloven (1918), Kjøpsloven (1988) and Aksjeloven (1997) sections 4-15 to 4-19. The agreement sets out the shares being sold, the purchase price, the closing date, the seller's warranties, and the handling of board consent and pre-emption rights, with ownership recorded in the company's share register (aksjeeierbok) under Aksjeloven section 4-5.

Aksjekjøpsavtale Norge trengs i alle situasjoner der aksjer i et aksjeselskap skal selges eller kjøpes. En skriftlig avtale gir avgjørende bevisverdi etter tvisteloven (2005) kapittel 21 og klargjør partenes rettigheter og forpliktelser ved overdragelsen.

Salg av hele eller deler av et selskap. Den mest sentrale situasjonen er salg av et aksjeselskap, enten ved at en eier selger alle aksjene til en kjøper, eller ved at en majoritetspost selges til en investor. Ved et fullstendig salg overtar kjøperen kontrollen over selskapet med alle dets eiendeler og forpliktelser. Avtalen må da inneholde grundige garantier fra selger om selskapets økonomiske og rettslige stilling, og kjøperen gjennomfører normalt en due diligence-gjennomgang før avtalen inngås.

Inntreden av investor eller ny medeier. Når en investor skytar inn kapital ved å kjøpe aksjer, eller når en ny medeier kommer inn i selskapet, brukes en aksjekjøpsavtale for å regulere overdragelsen. Dette er vanlig ved kapitalinnhenting i vekstselskaper og ved opptak av en ny partner i et profesjonsforetak. Avtalen kombineres ofte med en aksjonæravtale som regulerer det fremtidige forholdet mellom eierne, og overdragelsen må håndtere styresamtykke og forkjøpsrett etter aksjeloven (1997) §§ 4-15 og 4-19.

Generasjonsskifte i familieeide selskaper. Ved overføring av et familieeid selskap til neste generasjon brukes aksjekjøpsavtale, eventuelt kombinert med gave eller forskudd på arv. Overdragelsen kan skje til markedspris, til redusert pris eller som gave, med ulike skattemessige konsekvenser. Ved gave eller salg til underpris vurderes forholdet etter skatteloven (1999) og arveloven (2019). Det er viktig at overdragelsen dokumenteres tydelig, og at forholdet til øvrige aksjeeiere og eventuelle forkjøpsrettigheter avklares.

Utløsning av en aksjeeier. Når en aksjeeier skal tre ut av selskapet, kan de øvrige aksjeeierne eller selskapet kjøpe vedkommendes aksjer. Dette kan skje frivillig eller etter regler i en aksjonæravtale, og kan utløses av forhold som pensjonering, uenighet eller mislighold. Avtalen regulerer kjøpesummen, som ofte fastsettes etter en avtalt verdsettelsesmetode, og overtakelsen av aksjene med registrering i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7.

Kjøp av aksjer som ledd i oppkjøp og fusjon. Ved oppkjøp av et selskap eller som forberedelse til en fusjon etter aksjeloven (1997) kapittel 13, kjøpes ofte aksjer for å oppnå kontroll. Aksjekjøpsavtalen regulerer prisen, betingelsene og garantiene, og kan inneholde betingelser om godkjenning fra konkurransemyndighetene etter konkurranseloven (2004) ved større oppkjøp. Ved oppkjøp av majoriteten kan minoritetsaksjeeiere ha rett til innløsning etter aksjeloven § 4-26.

Intern omorganisering i konsern. Ved omorganisering innenfor et konsern overføres ofte aksjer mellom konsernselskaper, for eksempel ved at et morselskap overfører datterselskapsaksjer til et annet datterselskap. Slike interne overdragelser dokumenteres med aksjekjøpsavtale og må skje på armlengdes vilkår etter skatteforvaltningsloven (2016) for å unngå skattemessig gjennomskjæring. Skattefri omorganisering kan gjennomføres etter skattelovens regler dersom vilkårene er oppfylt.

Salg av aksjer mellom privatpersoner. Ved salg av aksjer i mindre selskaper mellom privatpersoner, for eksempel ved at en venn eller et familiemedlem kjøper en eierandel, brukes en aksjekjøpsavtale for å dokumentere overdragelsen. Selv om transaksjonen er enkel, bør avtalen angi kjøpesummen, garantiene og overtakelsen tydelig. Selger må vurdere skatt på gevinst etter skatteloven (1999), og overdragelsen registreres i aksjeeierboken.

Betinget salg og opsjonsavtaler. Aksjer kan selges på betingelser, eller det kan inngås opsjonsavtaler som gir en rett eller plikt til å kjøpe eller selge aksjer på et fremtidig tidspunkt. Slike avtaler brukes blant annet ved ansattes aksjeprogrammer, ved trinnvise oppkjøp og ved avtaler om medsalgsrett og medsalgsplikt. Aksjekjøpsavtalen eller opsjonsavtalen regulerer prisen, utløsende vilkår og fristene, og må ta hensyn til reglene om styresamtykke og forkjøpsrett i aksjeloven (1997).

En rettslig bindende Aksjekjøpsavtale Norge inneholder følgende nøkkelelementer for å sikre en klar og gjennomførbar overdragelse etter avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988) og aksjeloven (1997).

Fullstendig identifisering av partene. Selgerens og kjøperens fulle navn, adresse og unike identifikasjonsnummer er obligatoriske. For privatpersoner oppgis fødselsnummer med elleve sifre etter folkeregisteret hos Skatteetaten; for juridiske personer oppgis organisasjonsnummer med ni sifre etter Foretaksregisteret. Ved juridiske personer bør det også angis hvem som har signaturrett etter aksjeloven (1997) § 6-31, slik at avtalen inngås av personer med myndighet til å forplikte selskapet.

Identifisering av målselskapet og aksjene. Avtalen skal angi målselskapets foretaksnavn og organisasjonsnummer, antallet aksjer som selges, og hvilken andel av aksjekapitalen dette utgjør. Aksjene identifiseres etter aksjeeierboken, som selskapet skal føre etter aksjeloven (1997) § 4-5. Presis identifisering er avgjørende for at overdragelsen kan registreres korrekt og for å unngå tvist om hvilke aksjer som er solgt.

Omfanget av rettigheter som følger aksjene. Avtalen skal angi hvilke rettigheter som følger med aksjene. Normalt selges aksjene med alle tilhørende rettigheter, herunder rett til utbytte besluttet etter overtakelsen og stemmerett på generalforsamlingen. Forholdet til utbytte som allerede er besluttet, men ikke utbetalt, bør reguleres uttrykkelig, slik at det er klart om dette tilfaller selger eller kjøper.

Kjøpesum og oppgjørsmekanisme. Kjøpesummen oppgis i norske kroner med tusenskille som mellomrom og desimalkomma. Oppgjørsmekanismen angir hvordan og når kjøpesummen betales: kontant ved overtakelsen, i avdrag, eller med et betinget tilleggsvederlag (earn-out) knyttet til selskapets fremtidige resultater. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter Renteloven (1976) § 3. Ved avdrag eller earn-out bør sikkerhet og beregningsgrunnlag reguleres.

Overtakelsesdato og gjennomføring (closing). Avtalen skal angi overtakelsesdatoen, det tidspunktet aksjene og kontrollen over dem overføres til kjøperen og risikoen går over. Ved overtakelsen skal selger sørge for at overdragelsen registreres i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7, og overlevere relevant dokumentasjon. Avtalen kan angi gjennomføringshandlinger som skal skje ved closing, for eksempel valg av nytt styre.

Håndtering av styresamtykke og forkjøpsrett. Avtalen skal håndtere forholdet til styresamtykke etter aksjeloven (1997) § 4-15 og forkjøpsrett etter § 4-19. Disse rettighetene gjelder som lovens utgangspunkt med mindre annet er fastsatt i selskapets vedtekter. Avtalen gjøres derfor ofte betinget av at nødvendig styresamtykke gis og at forkjøpsretten ikke utøves. Det er viktig å kontrollere selskapets vedtekter før avtalen inngås for å avklare hvilke regler som gjelder.

Selgers garantier (representasjoner). Selgerens garantier verner kjøperen mot skjulte mangler ved aksjene og selskapet. Typiske garantier er at selger er rettmessig eier av aksjene fri for pant og heftelser, at aksjene er fullt innbetalt, at selskapets årsregnskap gir et rettvisende bilde, at det ikke foreligger ukjente forpliktelser eller tvister, og at selskapet driver i samsvar med lover og tillatelser. Ved brudd på garantiene kan kjøperen gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser etter avtalen og kjøpsloven (1988).

Misligholdsbeføyelser og ansvarsbegrensning. Avtalen bør regulere hvilke beføyelser kjøperen har ved brudd på garantiene, herunder prisavslag, erstatning eller heving ved vesentlig mislighold etter kjøpsloven (1988). Selger søker ofte å begrense sitt ansvar gjennom beløpsgrenser (cap), terskelbeløp (basket), tidsfrister for å gjøre krav gjeldende og unntak for forhold kjøper kjente til. Slike ansvarsbegrensninger må være tydelige for å være effektive.

Konkurranseforbud. Avtalen kan inneholde et konkurranseforbud som hindrer selger i å drive konkurrerende virksomhet etter salget. Et konkurranseforbud må være rimelig i varighet, geografisk omfang og innhold for å være gyldig etter avtaleloven (1918) § 38; et urimelig forbud kan settes til side eller lempes. Konkurranseforbudet verner verdien av det kjøpte selskapet ved å hindre at selger trekker med seg kunder og kompetanse.

Lovvalg, verneting og tvisteløsning. Avtalen skal angi at norsk rett anvendes og hvilket verneting eller hvilken tvisteløsningsmekanisme som gjelder. Tvist kan avgjøres ved de alminnelige domstoler etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004); voldgift velges ofte ved større transaksjoner av hensyn til konfidensialitet og spesialkompetanse. Tydelig regulering av disse forholdene letter en eventuell tvisteløsning og utfyller forms-legal.com bibliotekets maler for norsk selskapsdokumentasjon.

Å fylle ut en Aksjekjøpsavtale Norge korrekt krever at man følger trinnene nedenfor systematisk, slik at overdragelsen blir gyldig og gjennomførbar etter avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988) og aksjeloven (1997).

Trinn 1 — Identifiser partene fullstendig. Oppgi selgerens og kjøperens fulle navn etter folkeregisteret for privatpersoner eller etter Foretaksregisteret for juridiske personer. Fødselsnummer (elleve sifre) oppgis for privatpersoner; organisasjonsnummer (ni sifre) for foretak. Ved juridiske personer kontroller hvem som har signaturrett etter aksjeloven (1997) § 6-31, slik at avtalen inngås av personer med myndighet.

Trinn 2 — Identifiser målselskapet og aksjene. Oppgi målselskapets foretaksnavn og organisasjonsnummer etter Foretaksregisteret. Angi antallet aksjer som selges, og hvilken andel av aksjekapitalen dette utgjør, for eksempel \"150 aksjer som utgjør 50 prosent av totalt 300 aksjer\". Identifiser aksjene etter aksjeeierboken, som selskapet skal føre etter aksjeloven (1997) § 4-5.

Trinn 3 — Kontroller selskapets vedtekter. Innhent og les selskapets vedtekter for å avklare om det kreves styresamtykke ved aksjeovergang etter aksjeloven (1997) § 4-15 og om aksjeeierne har forkjøpsrett etter § 4-19. Disse rettighetene gjelder som lovens utgangspunkt med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Avklaringen er avgjørende for hvordan overdragelsen kan gjennomføres.

Trinn 4 — Fastsett kjøpesummen og oppgjørsmekanismen. Oppgi kjøpesummen i norske kroner med tusenskille som mellomrom og desimalkomma. Angi hvordan og når kjøpesummen betales: kontant ved overtakelsen, i avdrag, eller med et betinget tilleggsvederlag (earn-out). Ved avdrag eller earn-out reguler beregningsgrunnlaget og eventuell sikkerhet. Angi at forsinkelsesrente etter Renteloven (1976) § 3 påløper ved forsinket betaling.

Trinn 5 — Angi overtakelsesdatoen og gjennomføringen. Oppgi overtakelsesdatoen (closing) i format DD.MM.ÅÅÅÅ, det tidspunktet aksjene og kontrollen overføres og risikoen går over. Angi hvilke handlinger som skal skje ved overtakelsen, herunder at selger sørger for registrering av overdragelsen i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7, og overlevering av dokumentasjon.

Trinn 6 — Formuler selgers garantier. Angi selgerens garantier (representasjoner) som verner kjøperen. Typiske garantier er at selger er rettmessig eier av aksjene fri for pant og heftelser, at aksjene er fullt innbetalt, at selskapets regnskap gir et rettvisende bilde, og at det ikke foreligger ukjente forpliktelser eller tvister. Jo grundigere garantier, desto bedre vern for kjøperen ved skjulte mangler etter kjøpsloven (1988).

Trinn 7 — Reguler misligholdsbeføyelser og ansvarsbegrensning. Angi hvilke beføyelser kjøperen har ved brudd på garantiene, herunder prisavslag, erstatning eller heving ved vesentlig mislighold. Vurder om selger skal ha ansvarsbegrensninger som beløpsgrense (cap), terskelbeløp (basket) og tidsfrister for å gjøre krav gjeldende. Formuler disse tydelig, slik at det ikke oppstår tvil om ansvarets omfang.

Trinn 8 — Vurder konkurranseforbud. Vurder om selger skal pålegges et konkurranseforbud for å verne verdien av det kjøpte selskapet. Angi varigheten, det geografiske omfanget og innholdet i forbudet. Pass på at forbudet er rimelig for å være gyldig etter avtaleloven (1918) § 38; et urimelig forbud kan settes til side eller lempes.

Trinn 9 — Angi lovvalg og tvisteløsning. Angi at norsk rett anvendes og hvilket verneting eller hvilken tvisteløsningsmekanisme som gjelder. Tvist kan avgjøres ved de alminnelige domstoler etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004). Ved større transaksjoner velges ofte voldgift av hensyn til konfidensialitet og spesialkompetanse.

Trinn 10 — Underskriv, gjennomfør og registrer. Begge parter undertegner avtalen med fysisk underskrift eller kvalifisert elektronisk signatur. Oppgi sted og dato for undertegningen (format DD.MM.ÅÅÅÅ). Ved overtakelsen gjennomfør oppgjøret, sørg for at overdragelsen registreres i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7, og meld eventuelle endringer i styre og signaturrett til Foretaksregisteret. Vurder skatt på gevinst etter skatteloven (1999), og oppbevar avtalen i selskapets og partenes arkiv.

Aksjekjøpsavtale Norge omfattes av et regelverk i avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988) og aksjeloven (1997) som må følges for at overdragelsen skal være gyldig og gjennomførbar.

Avtaleloven (1918) om avtaleinngåelse og ugyldighet. Avtaleloven regulerer hvordan en bindende avtale inngås gjennom tilbud og aksept. En aksjekjøpsavtale blir bindende når partene er enige om de vesentlige vilkårene. Avtaleloven §§ 30 til 33 gir regler om ugyldighet ved viljesfeil som svik, tvang og utnyttelse; en avtale inngått ved villedning om selskapets forhold kan settes til side. Avtaleloven § 36 gir adgang til å lempe urimelige avtalevilkår, og § 38 regulerer gyldigheten av konkurranseforbud, som må være rimelige i varighet og omfang.

Kjøpsloven (1988) om mangler og misligholdsbeføyelser. Kjøpsloven gjelder for kjøp som ikke er forbrukerkjøp, herunder aksjekjøp mellom næringsdrivende eller mellom privatpersoner. Loven inneholder regler om når aksjene har en mangel, om risikoens overgang og om kjøperens beføyelser ved mangel: retting, prisavslag, erstatning og heving ved vesentlig mislighold. Kjøperen har en undersøkelses- og reklamasjonsplikt etter kjøpsloven; mangler må påberopes innen rimelig tid etter at de ble eller burde vært oppdaget. Partene kan i stor grad fravike kjøpsloven ved avtale, og selgerens garantier supplerer lovens mangelsregler.

Aksjeloven (1997) §§ 4-15 til 4-17 om styresamtykke. Etter aksjeloven § 4-15 kreves styresamtykke ved erverv av aksje med mindre annet er fastsatt i selskapets vedtekter. Etter § 4-16 kan samtykke bare nektes når det foreligger saklig grunn, og en nektelse skal begrunnes og meddeles innen to måneder; oversittes fristen, anses samtykke gitt. Etter § 4-17 har erververen rett til å kreve seg innløst eller til å omgjøre ervervet dersom samtykke nektes. Disse reglene verner både selskapet og erververen og må håndteres i avtalen.

Aksjeloven (1997) §§ 4-19 til 4-23 om forkjøpsrett. Etter aksjeloven § 4-19 har aksjeeierne forkjøpsrett ved aksjeovergang med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Forkjøpsretten utøves etter reglene i §§ 4-20 til 4-23, som angir frister for å gjøre retten gjeldende (normalt to måneder fra selskapet fikk melding om overdragelsen) og hvordan løsningssummen fastsettes dersom partene ikke blir enige. En aksjekjøpsavtale gjøres derfor ofte betinget av at forkjøpsretten ikke utøves, og selskapet skal varsles om overdragelsen.

Aksjeeierbok og melding etter aksjeloven (1997) §§ 4-5 til 4-7. Selskapet skal føre en aksjeeierbok etter aksjeloven § 4-5 som viser hvem som eier aksjene. Ved overdragelse skal erververen meldes til selskapet, og selskapet skal innføre erververen i aksjeeierboken etter § 4-7 når erverv kan skje uten hinder av samtykkekrav eller forkjøpsrett. Innføringen i aksjeeierboken er avgjørende for utøvelse av aksjeeierrettigheter som stemmerett og rett til utbytte. For allmennaksjeselskaper føres aksjeeierregisteret i et verdipapirregister.

Innløsning og utløsning etter aksjeloven (1997) §§ 4-24 til 4-26. Aksjeloven gir regler om innløsning av en aksjeeier i særlige tilfeller etter §§ 4-24 og 4-25, for eksempel ved vesentlig mislighold eller ved alvorlig og varig motsetningsforhold. Etter § 4-26 har en aksjeeier som eier mer enn ni tideler av aksjene, rett til tvangsinnløsning av de øvrige aksjene, og minoriteten har en tilsvarende rett til å kreve seg innløst. Disse reglene kan ha betydning ved oppkjøp av en majoritetspost gjennom en aksjekjøpsavtale.

Skatteloven (1999) om gevinstbeskatning. Ved salg av aksjer skal selger som hovedregel beskatte gevinsten som kapitalinntekt etter skatteloven (1999). For personlige aksjeeiere beregnes gevinsten etter aksjonærmodellen, der det gis fradrag for skjerming, og gevinsten oppjusteres med en faktor før beskatning. For selskaper som aksjeeiere gjelder fritaksmetoden etter skatteloven § 2-38, som langt på vei fritar aksjegevinster for beskatning. Ved salg til underpris eller som gave kan forholdet vurderes etter skatteloven, og ved transaksjoner mellom nærstående gjelder armlengdeprinsippet.

Konkurranseloven (2004) ved større oppkjøp. Ved oppkjøp som medfører foretakssammenslutning over visse terskelverdier gjelder meldeplikt til Konkurransetilsynet etter konkurranseloven (2004). Konkurransetilsynet kan gripe inn mot foretakssammenslutninger som i betydelig grad hindrer effektiv konkurranse. En aksjekjøpsavtale ved et større oppkjøp gjøres derfor ofte betinget av at nødvendig konkurranserettslig godkjenning gis.

Tvisteloven (2005) og voldgiftsloven (2004). Tvist om en aksjekjøpsavtale avgjøres ved de alminnelige domstoler etter tvisteloven (2005), med utgangspunkt i vernetinget etter tvisteloven kapittel 4. Partene kan i stedet avtale voldgift etter voldgiftsloven (2004), som ofte velges ved større transaksjoner av hensyn til konfidensialitet og spesialkompetanse. Voldgiftsdommer er endelige og kan tvangsfullbyrdes. Avtalen bør angi tydelig hvilken tvisteløsningsmekanisme som gjelder.

Vanlige feil ved utforming av Aksjekjøpsavtale Norge kan svekke kjøperens vern, gjøre overdragelsen ugjennomførbar eller utløse uforutsette skattemessige og rettslige konsekvenser.

Feil 1 — Manglende kontroll av vedtektene om styresamtykke og forkjøpsrett. Å inngå avtalen uten å kontrollere selskapets vedtekter er en alvorlig feil, fordi styresamtykke etter aksjeloven (1997) § 4-15 og forkjøpsrett etter § 4-19 gjelder som lovens utgangspunkt. Dersom disse rettighetene gjelder, kan overdragelsen blokkeres eller forkjøpsretten utøves. Løsning: innhent og les vedtektene før avtalen inngås, og gjør avtalen betinget av nødvendig samtykke og av at forkjøpsretten ikke utøves.

Feil 2 — Mangelfulle eller manglende garantier. En avtale uten grundige garantier fra selger gir kjøperen svakt vern mot skjulte forpliktelser, tvister eller feil i regnskapet, fordi kjøperen overtar selskapet med hele dets historikk. Løsning: krev grundige garantier om eierskap, heftelser, regnskap, forpliktelser, tvister, ansatte, skatt og tillatelser; suppler med en due diligence-gjennomgang før avtalen inngås.

Feil 3 — Uklar identifisering av aksjene. Å ikke identifisere aksjene presist med antall, andel av aksjekapitalen og henvisning til aksjeeierboken skaper usikkerhet om hva som faktisk er solgt. Dette kan vanskeliggjøre registreringen i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7. Løsning: angi målselskapets organisasjonsnummer, antallet aksjer, andelen av aksjekapitalen og aksjenes identifikasjon etter aksjeeierboken.

Feil 4 — Uklar oppgjørsmekanisme. En avtale som ikke regulerer tydelig hvordan og når kjøpesummen betales, skaper tvist om oppgjøret. Dette er særlig problematisk ved avdrag eller earn-out. Løsning: angi oppgjørsmekanismen presist; ved earn-out reguler beregningsgrunnlaget og hvordan det skal kontrolleres; angi at forsinkelsesrente etter Renteloven (1976) § 3 påløper ved forsinket betaling.

Feil 5 — Manglende regulering av risikoens overgang. Å ikke angi når risikoen for aksjene og selskapet går over på kjøperen skaper usikkerhet om hvem som bærer tap som oppstår mellom signering og overtakelse. Løsning: angi tydelig overtakelsesdatoen (closing) og at risikoen går over ved overtakelsen; reguler forholdet til utbytte besluttet før og etter overtakelsen.

Feil 6 — Uforholdsmessig konkurranseforbud. Et konkurranseforbud som er for langvarig, for vidt geografisk eller for omfattende, kan settes til side eller lempes etter avtaleloven (1918) § 38, slik at vernet faller bort. Løsning: utform konkurranseforbudet rimelig i varighet (ofte ett til tre år), geografisk omfang og innhold, tilpasset behovet for å verne det kjøpte selskapet.

Feil 7 — Manglende ansvarsbegrensning for selger eller uklare frister. Uklare regler om selgerens ansvar ved garantibrudd skaper tvist om beløp og frister. Selgere som ikke begrenser ansvaret, risikerer omfattende krav; kjøpere som ikke regulerer fristene, kan tape krav ved for sen reklamasjon etter kjøpsloven (1988). Løsning: reguler ansvarsbegrensninger som beløpsgrense, terskelbeløp og tidsfrister tydelig, og angi reklamasjonsfrister.

Feil 8 — Manglende registrering i aksjeeierboken. Å unnlate å registrere overdragelsen i aksjeeierboken etter aksjeloven (1997) § 4-7 gjør at kjøperen ikke kan utøve aksjeeierrettigheter som stemmerett og rett til utbytte. Løsning: sørg for at selger melder overdragelsen til selskapet, og at selskapet innfører kjøperen i aksjeeierboken ved overtakelsen; meld eventuelle endringer i styre og signaturrett til Foretaksregisteret.

Feil 9 — Oversett skatt på gevinst eller transaksjoner mellom nærstående. Å ikke vurdere de skattemessige konsekvensene av salget kan gi uventede skattekrav. Selger skal beskatte gevinst etter skatteloven (1999), og ved salg til underpris eller mellom nærstående kan forholdet vurderes etter armlengdeprinsippet. Løsning: vurder gevinstbeskatningen etter aksjonærmodellen eller fritaksmetoden; ved transaksjoner mellom nærstående bruk markedspris og dokumenter verdsettelsen.

Feil 10 — Uklar tvisteløsning. En avtale som ikke angir lovvalg og tvisteløsningsmekanisme skaper usikkerhet ved tvist. Ved internasjonale parter kan det oppstå tvil om hvilket lands rett som gjelder. Løsning: angi at norsk rett anvendes; velg om tvist skal avgjøres ved de alminnelige domstoler etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004); angi verneting eller voldgiftssted tydelig.