Skip to main content

Næringsliv

Konsortieavtale Norge

Konsortieavtale i Norge er en skriftlig samarbeidsavtale mellom to eller flere selvstendige parter som midlertidig slår kreftene sammen for å levere på et felles oppdrag, anbud, offentlig kontrakt eller prosjekt uten å stifte et felles selskap.

Viktige fakta

NorgeNorgeNorsk (NO)GratisPDF & Word
RettsgrunnlagAvtaleloven (1918); Anskaffelsesloven (2016); Konkurranseloven (2004) § 10; Forretningshemmelighetsloven (2020)Signaturlinjer i malen: 2 parter
Konsortieavtale

Inngått i henhold til avtaleloven (1918). Konsortiet er ikke et eget rettssubjekt; partene beholder sin juridiske selvstendighet og egne organisasjonsnumre fra Brønnøysundregistrene. Konsortiet er midlertidig og opphører ved fullføring av det angitte oppdraget.

Partene

MELLOM:

1. [Foretaksnavn], organisasjonsnummer [Organisasjonsnummer], heretter kalt «Konsortieleder»;

2. [Foretaksnavn], organisasjonsnummer [Organisasjonsnummer], heretter kalt «Deltaker 2»;

samlet kalt «Konsortiedeltakerne».

§ 1 Formål og oppdrag

§ 1 FORMÅL OG OPPDRAG

1.1 Konsortiedeltakerne samarbeider om følgende oppdrag: [Beskrivelse av oppdraget eller anbudet].

1.2 Oppdragsgiver er: [Oppdragsgiver]. Estimert kontraktsverdi er [Estimert kontraktsverdi (NOK)].

1.3 Konsortiet opphører automatisk ved fullføring av oppdraget eller ved avvisning av tilbud fra oppdragsgiver, med mindre partene avtaler skriftlig videreføring.

§ 2 Roller og arbeidsfordeling

§ 2 ROLLER OG ARBEIDSFORDELING

2.1 Konsortieleder ([Foretaksnavn]) representerer konsortiet overfor oppdragsgiver og koordinerer leveransen. Konsortieleders andel er [Andel av oppdraget (prosent)] og leveransen omfatter: [Leveransebeskrivelse].

2.2 Deltaker 2 ([Foretaksnavn]) sin andel er [Andel av oppdraget (prosent)] og leveransen omfatter: [Leveransebeskrivelse].

§ 3 Ansvar og fakturering

§ 3 ANSVAR OG FAKTURERING

3.1 Ansvar overfor oppdragsgiver: [Solidaransvar overfor oppdragsgiver]. Ved solidaransvar har hver deltaker regressrett mot de øvrige for andel ut over egen prosentvise andel av kontraktverdien.

3.2 Faktureringsmodell: [Faktureringsmodell]. Betalingsfrister og interne viderefaktureringsfrister følger av oppdragsgivers kontraktsvilkår.

§ 4 Konfidensialitet og konkurranse

§ 4 KONFIDENSIALITET OG KONKURRANSE

4.1 Konsortiedeltakerne er bundet av taushetsplikt om konfidensiell informasjon utvekslet under konsortiet etter forretningshemmelighetsloven (2020), i [Konfidensialitetsperiode etter avsluttet oppdrag].

4.2 Konsortiedeltakerne skal ikke utveksle konkurransesensitiv informasjon ut over det som er strengt nødvendig for oppdraget, jf. konkurranseloven (2004) § 10.

§ 5 Immaterielle rettigheter og lovvalg

§ 5 IMMATERIELLE RETTIGHETER OG LOVVALG

5.1 Eierskap til resultater skapt under konsortiet reguleres slik: resultater skapt av en deltaker tilhører den deltakeren med mindre annet er avtalt med oppdragsgiver eller mellom deltakerne skriftlig.

5.2 Norsk rett gjelder for avtalen. Tvister søkes løst ved forhandlinger og avgjøres av rette tingrett etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004).

Signering

SIGNERING

Denne konsortieavtalen er undertegnet i [Sted for signering] den [Dato for signering].

Konsortieleder: __________________________ Deltaker 2: __________________________

[Foretaksnavn] [Foretaksnavn]

Konsortieleder

________________

Signature

Deltaker 2

________________

Signature

Hva er Konsortieavtale Norge?

Konsortieavtale i Norge er en skriftlig samarbeidsavtale mellom to eller flere selvstendige parter som midlertidig slår kreftene sammen for å levere på et felles oppdrag, anbud, offentlig kontrakt eller prosjekt uten å stifte et felles selskap. Partene beholder sin juridiske og økonomiske selvstendighet gjennom hele konsortiet, og avtalen regulerer rollene, kostnadsfordelingen, ansvarsfordelingen og rettigheter til resultater.

Den rettslige grunnmuren for en konsortieavtale er avtaleloven (1918) og det alminnelige prinsippet om avtalefrihet. Konsortiet stifter ikke et nytt rettssubjekt med registreringsplikt; det er en kontraktsmessig forpliktelse mellom partene. Partenes eget rettslige grunnlag forblir uendret: de er selvstendige juridiske enheter, registrert i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene med egne organisasjonsnumre.

Konsortieavtalen er særlig vanlig i offentlige anskaffelser under anskaffelsesloven (2016) og forskrift om offentlige anskaffelser. Norske offentlige oppdragsgivere, som statlige etater, kommuner og fylkeskommuner, gjennomfører konkurranser der leverandørene oppfordres til å levere tilbud. Konsortiet gir muligheten til å kombinere kapasitet og kompetanse for å oppfylle kvalifikasjonskravene, og alle deltakende parter oppgis som konsortiedeltakere i tilbudet. Regelverket er basert på EUs anskaffelsesdirektiv gjennomført i norsk rett gjennom anskaffelsesloven og Nærings- og fiskeridepartementets forskrifter.

Et sentralt spørsmål er solidaransvaret overfor oppdragsgiver. I mange offentlige anskaffelser krever oppdragsgiver at konsortiedeltakerne har solidaransvar for leveransen. Det betyr at oppdragsgiver kan holde én deltaker ansvarlig for hele konsortiets leveranse dersom en annen deltaker misligholder. Konsortieavtalen bør regulere den interne ansvarsfordelingen mellom deltakerne for å sikre regress dersom én deltaker betaler mer enn sin andel.

Konsortieavtalen skiller seg fra samarbeidsavtalen ved at konsortiet er knyttet til et spesifikt oppdrag eller prosjekt, mens en samarbeidsavtale kan regulere et langsiktig, bredere samarbeid. Den skiller seg fra et ANS eller DA ved at konsortiet ikke stifter et personlig ansvarlig selskap, og fra aksjeselskapet (AS) ved at det ikke skapes noen aksjekapital. Konsortiet opphører automatisk når oppdraget er fullført, med mindre partene avtaler videreføring.

Konkurranse- og EU/EØS-retten setter grenser for konsortier mellom konkurrenter. Etter konkurranseloven (2004) § 10 er avtaler som begrenser konkurransen forbudt. Et konsortium mellom konkurrerende bedrifter kan godtas dersom det er nødvendig for å levere oppdraget og ikke innebærer ulovlig samordning av priser eller markedsdeling. Konsortiedeltakerne bør ikke utveksle mer informasjon enn nødvendig for oppdraget.

Forretningshemmelighetsloven (2020) regulerer taushetsplikt om konfidensiell informasjon utvekslet i konsortiet. Inngrep kan medføre erstatning etter § 6, avståelse av berikelse etter § 7 og forbud etter § 5. Tvister om konsortieavtaler avgjøres av rette tingrett etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004).

Når trenger du Konsortieavtale Norge?

Konsortieavtale Norge er nødvendig i alle situasjoner der to eller flere selvstendige parter ønsker å konkurrere om eller gjennomføre et oppdrag i fellesskap uten å stifte et felles selskap. Følgende tilfeller krever en konsortieavtale.

Offentlige anskaffelser med kompetansekrav. Når en enkelt bedrift ikke oppfyller alle kvalifikasjonskrav i et offentlig anbud, for eksempel krav til kapasitet, teknisk kompetanse eller finansiell styrke, kan bedriften inngå et konsortium med en annen bedrift for å oppfylle kravene samlet. Anskaffelsesloven (2016) og forskrift om offentlige anskaffelser tillater konsortier og krever at deltakerne oppgis i tilbudet. Bransjeeksempel: et byggefirma og et ingeniørselskap danner konsortium om et offentlig infrastrukturprosjekt.

Store private prosjekter med mangfoldig kompetansebehov. Når en privat oppdragsgiver etterspør et komplekst leveranse som krever kompetanse fra ulike fagfelt, kan konsortiet gi oppdragsgiver ett kontaktpunkt for hele leveransen. Bransjeeksempel: konsortium av et IT-selskap, et konsulentfirma og en systemintegrator for et digitalt transformasjonsprosjekt i finanssektoren.

Risikofordeling ved store investeringer eller usikre prosjekter. Når et enkelt firma ikke vil bære hele den finansielle og operative risikoen ved et stort prosjekt, gir konsortiet muligheten til å dele risikoen mellom deltakerne. Konsortieavtalen regulerer eksplisitt hvem som bærer kostnader og ansvar for hvilke deler av prosjektet.

Internasjonale prosjekter med norsk og utenlandsk deltaker. Når norske og utenlandske bedrifter samarbeider om et norsk oppdrag, regulerer konsortieavtalen valg av norsk rett, norsk verneting og fordelingen av plikter etter norske lover, herunder anskaffelsesloven og skatteloven (1999) for eventuell felles inntekt.

Forskning og utviklingsprosjekter med offentlig støtte. Når Norges forskningsråd, Innovasjon Norge eller EU-Horisont gir støtte til felles FoU-prosjekter, krever støtteorganet normalt en konsortiumavtale som regulerer eierskap til resultater, immaterielle rettigheter og publikasjonsretten.

Hva bør Konsortieavtale Norge inneholde

En rettslig solid konsortieavtale i Norge inneholder følgende elementer etter avtaleloven (1918) og anskaffelsesloven (2016).

Identifikasjon av konsortiedeltakerne. Fullt firmanavn, organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene), forretningsadresse og kontaktperson for hver deltaker. Angivelse av konsortiets formål og det konkrete oppdraget, kontrakten eller anbudet konsortiet gjelder.

Konsortieleder. Angivelse av hvem som er konsortieleder (ledende deltaker), med oppdrag om å representere konsortiet overfor oppdragsgiver, koordinere levering og være kontaktpunkt. Konsortielederen har normalt signaturrett på konsortiets vegne overfor oppdragsgiver, men ikke utover den myndigheten konsortiedeltakerne har gitt.

Roller og arbeidsfordeling. Klar fordeling av hvem som leverer hvilke deler av oppdraget, med angivelse av leveransebeskrivelse, milepæler og frister for hver deltaker. Arbeidsfordelingen bør samsvare med den arbeidsfordelingen som er oppgitt i tilbudet til oppdragsgiver for å unngå uoverensstemmelse.

Kostnadsfordeling og fakturering. Angivelse av hvordan kostnader og inntekter fordeles mellom konsortiedeltakerne, hvem som fakturerer oppdragsgiver, og hvordan inntekten fordeles internt. For MVA-formål: dersom konsortiet fakturerer felles, oppstår spørsmål om MVA-registrering og fakturering som bør avklares med Skatteetaten.

Ansvar overfor oppdragsgiver. Angivelse av om deltakerne har solidaransvar overfor oppdragsgiver (noe mange offentlige oppdragsgivere krever) eller delt ansvar, og den interne regresstellet mellom deltakerne ved ansvar for en annen deltakers mislighold.

Konfidensialitet og forretningshemmeligheter. Taushetsplikt om konfidensiell informasjon utvekslet i konsortiet etter forretningshemmelighetsloven (2020), med angivelse av varighet og sanksjoner. Konkurransesensitiv informasjon skal ikke deles utover det som er nødvendig for oppdraget, jf. konkurranseloven (2004) § 10.

Eierskap til resultater og immaterielle rettigheter. Fordeling av eierskap til resultater, dokumentasjon, programvare og andre immaterielle frembringelser skapt under oppdraget, herunder hvem som eier opphavsretten etter åndsverkloven (2018) og retten til patent etter patentloven (1967).

Varighet og avslutning. Angivelse av at konsortiet opphører automatisk ved fullføring av oppdraget eller ved avvisning av tilbudet, med regulering av hvem som bærer kostnader ved tilbudsarbeid dersom tilbudet ikke vinner. Norsk rett anvendes, og tvister avgjøres av rette tingrett etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004).

Slik fyller du ut Konsortieavtale Norge

Konsortieavtale Norge fylles ut gjennom følgende trinn av konsortiedeltakerne i fellesskap, gjerne med bistand fra advokat eller anskaffelsesrådgiver.

Trinn 1 - Identifiser deltakerne og oppdraget. Fyll inn fullt firmanavn, organisasjonsnummer og kontaktperson for hver deltaker. Angi det konkrete oppdraget, anbudsreferansen eller prosjekttittelen og oppdragsgiver. Sørg for at all informasjon stemmer med den som oppgis i tilbudet til oppdragsgiver.

Trinn 2 - Utpek konsortieleder. Bestem hvem som er konsortieleder og skal representere konsortiet overfor oppdragsgiver, koordinere levering og motta betalinger fra oppdragsgiver. Konsortielederens fullmakt begrenses til det som er nødvendig for oppdraget.

Trinn 3 - Fordel roller og leveranser. Beskriv klart hvem som leverer hvilke deler av oppdraget, med milepæler og frister. Arbeidsfordelingen bør samsvare med tilbudet til oppdragsgiver for å unngå krav om endring av tilbud.

Trinn 4 - Avklar kostnadsfordeling og fakturering. Angi fordelingsnøkkelen for inntekter og kostnader i NOK, hvem som fakturerer oppdragsgiver, og betalingsrutinene internt. Avklar MVA-spørsmål med Skatteetaten dersom konsortiet fakturerer felles.

Trinn 5 - Avklar ansvaret overfor oppdragsgiver. Bestem om deltakerne har solidaransvar eller delt ansvar overfor oppdragsgiver, og regress mellom deltakerne internt. Solidaransvar er vanlig i offentlige anskaffelser; avklar om oppdragsgiver krever det i konkurransegrunnlaget.

Trinn 6 - Fastsett konfidensialitet og konkurranse. Angi taushetsplikt og forbud mot å dele konkurransesensitiv informasjon utover det som er nødvendig for oppdraget, i samsvar med forretningshemmelighetsloven (2020) og konkurranseloven (2004) § 10.

Trinn 7 - Fastsett eierskap til resultater. Avklar hvem som eier opphavsretten til dokumentasjon, rapporter og programvare skapt under oppdraget etter åndsverkloven (2018). Dersom oppdragsgiver krever overdragelse av rettigheter, reguleres dette i hovedkontrakten med oppdragsgiver.

Trinn 8 - Fyll inn varighet og signering. Angi at konsortiet opphører ved fullføring av oppdraget eller ved avvisning av tilbudet. Fyll inn sted og dato for signering i norsk datoformat DD.MM.ÅÅÅÅ og la alle deltakere signere.

Vanlige feil i Konsortieavtale Norge

Konsortieavtale Norge svekkes av følgende feil som kan medføre ansvarseksponering, tap av kontrakt eller konkurranserettslige sanksjoner.

Feil 1 - Ingen skriftlig konsortieavtale før tilbudsinnlevering. Mange konsortier innleverer tilbud basert på muntlige avtaler og venter med den skriftlige konsortieavtalen til kontrakt er vunnet. Uten en skriftlig avtale er rollene, kostnadsfordelingen og ansvaret udefinert fra starten, og konflikter oppstår lett. Inngå alltid en skriftlig konsortieavtale senest ved tilbudsinnlevering.

Feil 2 - Uklar arbeidsfordeling. Dersom konsortieavtalen ikke klart definerer hvem som leverer hvilke deler av oppdraget, oppstår tvister om hvem som er ansvarlig for forsinkelser og feil. Arbeidsfordelingen bør være konkret, med leveransebeskrivelse, milepæler og frister for hver deltaker, og den bør samsvare med det som er oppgitt i tilbudet til oppdragsgiver.

Feil 3 - Manglende regulering av solidaransvar internt. Mange konsortieavtaler aksepterer solidaransvar overfor oppdragsgiver uten å regulere regressretten internt mellom deltakerne. Dersom én deltaker misligholder og en annen må dekke hele tapet, er retten til regress uten en eksplisitt regulering uklar og konfliktskapende. Reguler alltid den interne regressretten.

Feil 4 - Informasjonsutveksling i strid med konkurranseloven. Konsortiedeltakere som er konkurrenter kan ubevisst utveksle konkurransesensitiv informasjon, som priser, kapasitet eller kundelister, under konsortiets arbeid. Slik informasjonsutveksling kan være ulovlig etter konkurranseloven (2004) § 10 og EØS-avtalens artikkel 53, og kan medføre overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet. Begrens informasjonsutvekslingen til det som er strengt nødvendig for oppdraget.

Feil 5 - Uklart eierskap til resultater. Uten en klar regulering av eierskap til rapporter, programvare og andre resultater skapt under konsortiet, kan det oppstå tvister om hvem som kan bruke resultatene i fremtidige prosjekter. Åndsverkloven (2018) gir som utgangspunkt skaperens rett; en eksplisitt regulering av felleseie eller eksklusivt eierskap er nødvendig.

Feil 6 - MVA-konfusion. Dersom konsortiet fakturerer oppdragsgiver felles uten at MVA-spørsmålene er avklart, kan det oppstå problemer med Skatteetaten. Enten fakturerer konsortielederen på vegne av alle og viderefakturerer deltakerne, eller hver deltaker fakturerer sin del direkte. Avklar den valgte løsningen med regnskapsfører og Skatteetaten.

Feil 7 - Ingen regulering av kostnader ved tap av kontrakt. Dersom tilbudet ikke vinner, oppstår spørsmål om hvem som bærer kostnadene for tilbudsarbeidet. Uten en eksplisitt regulering i konsortieavtalen kan dette bli en konflikt. Avtal på forhånd at tilbudskostnadene bæres forholdsmessig etter eierandelene eller etter arbeidsfordelingen, uavhengig av utfallet.

Siter denne siden

CC BY 4.0 · fri å sitere

Henvis til denne gratis malen i en artikkel, et pensum eller en forskningsnotat:

APA
Forms Legal. (2026). Konsortieavtale Norge [Legal document template]. Forms Legal. https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale
MLA
"Konsortieavtale Norge." Forms Legal, 2026, https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale.
Chicago
Forms Legal. "Konsortieavtale Norge." Forms Legal, 2026. https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale.
BibTeX
@misc{formslegal-konsortieavtale,
  author       = {{Forms Legal}},
  title        = {Konsortieavtale Norge},
  year         = {2026},
  howpublished = {\url{https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale}},
  note         = {Free legal document template. Based on Avtaleloven (1918); Anskaffelsesloven (2016); Konkurranseloven (2004) § 10; Forretningshemmelighetsloven (2020)}
}
Wikipedia
{{cite web |title=Konsortieavtale Norge |website=Forms Legal |publisher=Forms Legal |date=2026 |url=https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale}}
RIS
TY  - ELEC
T1  - Konsortieavtale Norge
T2  - Forms Legal
PB  - Forms Legal
PY  - 2026
UR  - https://forms-legal.com/nb/norge/business/corporate/konsortieavtale
ER  - 
Forms Legal

Også tilgjengelig for disse jurisdiksjonene:

Ofte stilte spørsmål

Er et konsortium et eget rettssubjekt i Norge?

Nei, et konsortium i norsk rett er som utgangspunkt ikke et eget rettssubjekt. Konsortiet stifter ikke et nytt juridisk selskap eller en ny juridisk person; det er en kontraktsmessig forpliktelse mellom de deltakende partene. Partene beholder sin juridiske og økonomiske selvstendighet, sine egne organisasjonsnumre fra Brønnøysundregistrene og sine egne regnskaper. Konsortiet er en midlertidig samarbeidsform knyttet til et spesifikt oppdrag eller prosjekt, i motsetning til for eksempel et ANS etter selskapsloven (1985) som er et eget rettssubjekt med registreringsplikt. Dette betyr at konsortiet normalt ikke kan inngå kontrakter, eie eiendom eller saksøke i eget navn. Kontrakten med oppdragsgiver inngås enten av konsortielederen på vegne av alle deltakerne (med fullmakt), eller av alle deltakerne i fellesskap. I noen tilfeller stifter konsortiedeltakerne et eget prosjektselskap (AS) for å forenkle styringsstrukturen og ansvarsfordelingen, men dette er en annen konstruksjon enn konsortiet som sådant. I offentlige anskaffelser under anskaffelsesloven (2016) behandles et konsortium som én leverandør, og alle deltakerne må dokumentere at kvalifikasjonskravene er oppfylt samlet.

Kan to konkurrenter danne et konsortium om et offentlig anbud i Norge?

Ja, to konkurrerende bedrifter kan danne et konsortium om et offentlig anbud i Norge, men de må passe på at samarbeidet ikke er i strid med forbudet mot konkurransebegrensende avtaler i konkurranseloven (2004) § 10, som gjennomfører EØS-avtalens artikkel 53. Konkurranseloven § 10 forbyr avtaler mellom foretak som har til formål eller virkning å begrense konkurransen, herunder prissamarbeid, markedsdeling og utveksling av sensitiv informasjon. Et konsortium mellom konkurrenter er tillatt dersom det er nødvendig for å levere oppdraget som en enkelt part ikke kan klare alene, og samarbeidet ikke innebærer utveksling av mer informasjon enn nødvendig for leveransen. I praksis vil et konsortium der de to konkurrentene deler kompetanse og kapasitet som er nødvendig for oppdraget, og der informasjonsutvekslingen er strengt begrenset til prosjektrelaterte opplysninger, normalt aksepteres. Dersom konsortiet derimot brukes til å koordinere priser, fordele markeder eller eliminere konkurransen på andre oppdrag, er det ulovlig og kan medføre overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet. Korrekte rutiner for informasjonsutveksling og en klar avgrensning av konsortiets formål i avtalen er avgjørende for å overholde konkurranseloven.

Hvem fakturerer oppdragsgiver i et konsortium?

I et norsk konsortium er det to vanlige modeller for fakturering av oppdragsgiver. Den første modellen er at konsortielederen fakturerer oppdragsgiver på vegne av hele konsortiet og deretter viderefakturerer de øvrige konsortiedeltakerne for deres andel. Denne modellen er enkel for oppdragsgiver, men kan skape MVA-spørsmål og krever at konsortielederen er registrert for MVA og har tilstrekkelig kapitalbehov. Den andre modellen er at hver deltaker fakturerer oppdragsgiver for sin del av leveransen direkte, basert på arbeidsfordelingen i konsortieavtalen. Denne modellen er mer transparent skattemessig, men kan oppleves som omstendelig av oppdragsgiver. I offentlige anskaffelser angir konkurransegrunnlaget og kontrakten med oppdragsgiver normalt hvilken modell som kreves. Uansett modell bør konsortieavtalen eksplisitt regulere faktureringen internt, betalingsfrister og hva som skjer dersom oppdragsgiver er sen med betalingen. MVA-spørsmål bør avklares med Skatteetaten og en regnskapsfører for å unngå feil i MVA-rapporteringen til Skatteetaten.

Hva skjer med konsortiet dersom en deltaker trekker seg?

Dersom en deltaker trekker seg fra konsortiet under oppdraget, oppstår det potensielt alvorlige konsekvenser både overfor oppdragsgiver og internt mellom deltakerne. Overfor oppdragsgiver er konsortiet normalt ansvarlig for hele leveransen etter kontrakten med oppdragsgiver, og en deltakers uttreden kan utgjøre et kontraktsbrudd fra konsortiets side som kan gi oppdragsgiver rett til erstatning, heving av kontrakten eller dagbøter. Internt er den uttredende deltakeren ansvarlig for skade påført de øvrige deltakerne som følge av uttreden. Konsortieavtalen bør regulere hva som utgjør gyldig grunn til uttreden, varslingsfrist, hva som skjer med den uttredende deltakerens leveransedel og hvem som overtar ansvaret for den, og den uttredende deltakerens erstatningsansvar overfor de øvrige. Dersom konsortieavtalen ikke regulerer dette, gjelder alminnelige kontraktsrettslige prinsipper etter avtaleloven (1918), og en tvist vil måtte løses ved forhandlinger, mekling eller domstolsbehandling etter tvisteloven (2005). En god konsortieavtale inneholder alltid klare regler for uttreden, avlysning av oppdraget og oppløsning av konsortiet.

Hvem eier rettighetene til resultater skapt i konsortiet?

Eierskap til resultater skapt under konsortiet, herunder rapporter, programvare, design og andre immaterielle frembringelser, reguleres av åndsverkloven (2018) og patentloven (1967) kombinert med konsortieavtalen. Uten en eksplisitt regulering i konsortieavtalen vil utgangspunktet etter åndsverkloven være at den som har skapt et åndsverk er opphavsretsinnehaver. Det betyr at en rapport skrevet av deltaker A og programvare utviklet av deltaker B tilhører henholdsvis A og B, noe som kan være upraktisk dersom begge trenger tilgang til resultatene. Konsortieavtalen bør regulere om resultatene eies av alle deltakerne i fellesskap (sameie), av konsortielederen, av den deltakeren som skapte dem, eller overføres til oppdragsgiver. Oppdragsgivers kontrakt med konsortiet inneholder normalt bestemmelser om overdragelse av rettigheter til oppdragsgiver, noe som begrenser deltakernes mulighet til å bruke resultatene i andre sammenhenger uten oppdragsgivers samtykke. Dersom resultater fra konsortiet skal ha kommersiell verdi for deltakerne i fremtiden, bør dette reguleres eksplisitt i konsortieavtalen, gjerne med en lisens tilbake til deltakerne selv om rettigheten overføres til oppdragsgiver.

Må konsortieavtalen registreres hos Brønnøysundregistrene?

Nei, en konsortieavtale behøver som hovedregel ikke registreres i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene, fordi konsortiet i norsk rett ikke er et eget rettssubjekt som skal registreres. Konsortiedeltakerne er allerede selvstendige juridiske enheter med egne organisasjonsnumre, og konsortiet eksisterer som en kontraktsmessig forpliktelse mellom dem uten at det opprettes en ny juridisk person. I offentlige anskaffelser under anskaffelsesloven (2016) krever oppdragsgiver at konsortiedeltakerne identifiseres i tilbudet, men dette skjer ved å oppgi de eksisterende organisasjonsnumrene til deltakerne, ikke ved å registrere konsortiet som sådan. Det finnes imidlertid situasjoner der konsortiedeltakerne ønsker å opprette et felles prosjektselskap (joint venture AS) for å forenkle styringen, og i så fall skal det nye selskapet registreres hos Brønnøysundregistrene med et eget organisasjonsnummer. For MVA-formål kan et konsortium som fakturerer felles, i noen tilfeller bli betraktet som et eget MVA-subjekt av Skatteetaten; dette bør avklares med regnskapsfører i det konkrete tilfellet.

Hva er forskjellen mellom en konsortieavtale og en samarbeidsavtale?

En konsortieavtale og en samarbeidsavtale er begge kontrakter mellom selvstendige parter om å samarbeide, men de skiller seg på formål, varighet og omfang. En konsortieavtale er rettet mot et spesifikt oppdrag, anbud eller prosjekt: konsortiet stiftes for å levere akkurat dette prosjektet og opphører normalt automatisk når prosjektet er fullført. Konsortieavtalen regulerer roller, leveranser, kostnadsfordeling og ansvar knyttet til det konkrete oppdraget, og er særlig aktuell i offentlige anskaffelser under anskaffelsesloven (2016). En samarbeidsavtale er derimot gjerne bredere og mer langsiktig: den regulerer et generelt samarbeid mellom bedriftene innenfor et fagfelt, en bransje eller et marked, uten å være knyttet til ett bestemt oppdrag. Samarbeidsavtalen kan inneholde rammer for fremtidige felles tilbud, markedssamarbeid, kompetanseutveksling og deling av ressurser over tid. En konsortiedeltaker kan godt ha en underliggende samarbeidsavtale med de andre deltakerne som en overbygning, mens konsortieavtalen for det enkelte oppdraget er et supplement. I praksis brukes begrepene tidvis om hverandre, men for offentlige anskaffelser er betegnelsen «konsortium» etablert i anskaffelsesregelverket. Begge avtaletypene reguleres av avtaleloven (1918) og konkurranseloven (2004) § 10.

Basert på Avtaleloven (1918); Anskaffelsesloven (2016); Konkurranseloven (2004) § 10; Forretningshemmelighetsloven (2020) — teksten sist redigert: juni 2026

Denne malen leveres kun til informasjonsformål og utgjør ikke juridisk rådgivning. Lover varierer mellom jurisdiksjoner og endres over tid. Rådfør deg med en kvalifisert advokat for råd som er spesifikke for din situasjon.Fullstendig ansvarsfraskrivelse

Fant du en feil? Gi oss beskjed