Supplier Agreement Norway
Inngått i henhold til avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988) og alminnelige norske kontraktsrettslige prinsipper.
Partene
MELLOM:
1. [Kjoper Navn], organisasjonsnummer [Kjoper Orgnr], med forretningsadresse [Kjoper Adresse], representert ved [Kjoper Representant], heretter kalt «Kjøperen»;
OG
2. [Leverandor Navn], organisasjonsnummer [Leverandor Orgnr], med forretningsadresse [Leverandor Adresse], representert ved [Leverandor Representant], heretter kalt «Leverandøren»;
HAR PARTENE INNGÅTT FØLGENDE LEVERANDØRAVTALE:
§ 1 Leveransens innhold
§ 1 LEVERANSENS INNHOLD
1.1 Leverandøren forplikter seg til å levere følgende til Kjøperen: [Leveranse Beskrivelse].
1.2 Leveransen skjer i henhold til de spesifikasjonene som er angitt i vedlegg, med de kvalitetskrav som fremgår av § 4.
§ 2 Leveringsfrist og varighet
§ 2 LEVERINGSFRIST OG AVTALENS VARIGHET
2.1 Leveringsfrist og leveringssted: [Leverings Frist].
2.2 Avtalens varighet: [Avtale Periode].
2.3 Ved forsinkelse kan Kjøperen kreve dagmulkt, holde tilbake betaling, kreve dekningskjøp eller heve enkeltavropet etter kjøpsloven (1988) § 22.
§ 3 Priser og betaling
§ 3 PRISER OG BETALINGSVILKÅR
3.1 Priser fastsettes etter følgende prinsipp: [Prinsipp Pris].
3.2 Betalingsfrist er [Betalings Frist]. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 og renteloven, med tillegg av standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.
3.3 Alle beløp oppgis i norske kroner (NOK) eksklusive merverdiavgift. Merverdiavgift på 25 % tillegges etter merverdiavgiftsloven (2009).
§ 4 Kvalitetskrav og mangler
§ 4 KVALITETSKRAV OG MANGLER
4.1 Kvalitetskrav: [Kvalitets Krav].
4.2 Kjøperen plikter å reklamere innen rimelig tid etter mottak og oppdagelse av mangel, jf. kjøpsloven (1988) § 32. Absolutt reklamasjonsfrist er to år fra levering, med mindre Leverandøren har gitt lengre garanti.
4.3 Ved mangel kan Kjøperen kreve retting, omlevering, prisavslag, heving eller erstatning etter kjøpsloven (1988) §§ 30-40.
§ 5 Taushetsplikt
§ 5 TAUSHETSPLIKT
5.1 Partene forplikter seg til å bevare taushet om forretningshemmeligheter og konfidensiell informasjon mottatt fra hverandre etter forretningshemmelighetsloven (2020), både i og etter avtalens løpetid.
§ 6 Oppsigelse, lovvalg og tvister
§ 6 OPPSIGELSE, LOVVALG OG TVISTER
6.1 Rammeavtalen kan sies opp med frist: [Oppsigelses Frist]. Oppsigelse skal skje skriftlig.
6.2 På avtalen anvendes norsk rett. Tvister søkes løst ved forliksrådet og deretter rette tingrett etter tvisteloven (2005), med mulighet for anke til lagmannsrett og Høyesterett.
Signering
SIGNERING
Denne avtalen er utferdiget i to likelydende eksemplarer og undertegnet i [Signering Sted] den [Signering Dato].
Kjøperen: __________________________ Leverandøren: __________________________
[Kjoper Representant] [Leverandor Representant]
Kjøperen
________________
Signature
Leverandøren
________________
Signature
What Is a Supplier Agreement Norway?
A Supplier Agreement (leverandøravtale) in Norway is a written contract regulated by avtaleloven (1918) and kjøpsloven (1988) under which a supplier commits to delivering defined goods or services to a buyer, typically as a framework agreement (rammeavtale) covering multiple purchase orders over a period. The agreement governs product specifications, delivery terms (Incoterms 2020), pricing and payment under forsinkelsesrenteloven, quality requirements, claims and remedies under kjøpsloven, confidentiality under forretningshemmelighetsloven (2020), and dispute resolution before Norwegian courts. Public sector buyers must follow anskaffelsesloven (2016).
When Do You Need a Supplier Agreement Norway?
Leverandøravtale Norge er aktuell i alle situasjoner der en virksomhet kjøper varer eller tjenester fra en ekstern leverandør på regelmessig basis.
Industrielle innkjøp og produksjonskomponenter. En produksjonsbedrift kjøper råvarer, halvfabrikata eller komponenter fra leverandører for å integrere i sin produksjonsprosess. Eksempel: en metallvareprodusent på Kongsberg kjøper stålprofiler fra et stålverk på Ørsta; en matvareprodusent kjøper råvarer fra norske bønder og fiskere. Leverandøravtalen fastlegger spesifikasjoner, leveringstider, priser og kvalitetskontrollrutiner for å sikre stabil produksjon.
Offentlig sektor og rammeavtaler. Kommuner, statlige etater og helseforetak kjøper alt fra kontorrekvisita og IT-utstyr til byggmaterialer og renholdsartikler gjennom rammeavtaler. Disse er underlagt anskaffelsesloven (2016) og anskaffelsesforskriften og utlyses i Doffin. Leverandøravtalen er avropskontrakten under rammeavtalen; offentlige kjøpere kan benytte Statens standardavtaler (SSA) som utgangspunkt.
Detaljhandel og grossistkjøp. Dagligvarekjeder (NorgesGruppen, Rema 1000, Coop) inngår leverandøravtaler med norske og utenlandske matvareprodusenter. Leverandøravtalen regulerer listepris, bonussystem, leveringsfrekvens, emballasje og markedsføringsstøtte. Kjøpslovens regler om forsinkelse og mangel gjelder i tillegg til avtalens egne klausuler.
IT og programvareinnkjøp. Virksomheter kjøper IT-utstyr, servere, lisenser og IT-tjenester under leverandøravtaler. For IT-tjenester (utvikling, drift, support) er Statens standardavtaler (SSA-D for drift, SSA-V for vedlikehold, SSA-T for tjenester) mye brukt i offentlig sektor. Private virksomheter bruker gjerne egne standardvilkår eller bransjeavtaler.
Bygge- og anleggsprosjekter. Totalentreprenører inngår leverandøravtaler med underleverandører og materialsprodusenter. For bygg og anlegg gjelder NS 8415 (underentreprise) og NS 8416 (leveranser) som standardvilkår. Leverandøravtalen kan utvides med disse standardene som vedlegg.
Helsesektoren og farmasøytika. Helseforetak og apotek kjøper legemidler, medisinsk utstyr og forbruksvarer gjennom leverandøravtaler koordinert via Sykehusinnkjøp HF (statlig innkjøpsorganisasjon). Slike avtaler er underlagt Legemiddelverkets og Helsedirektoratets regelverk i tillegg til det alminnelige anskaffelsesregelverket.
What to Include in Your Supplier Agreement Norway
En rettslig solid leverandøravtale i Norge inneholder disse elementene for klar regulering og tvangskraft.
Identifikasjon av parter. Fullt firmanavn og organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene) for kjøperen og leverandøren. Signaturberettiget representant for begge parter.
Presis produktbeskrivelse og spesifikasjoner. Konkret beskrivelse av varene med referanse til norske standarder (NS), europeiske standarder (EN/ISO), tekniske tegninger og mengder. Vage beskrivelser skaper mangelsrisiko; presis spesifikasjon er grunnlaget for kjøpsloven § 17-vurderingen. Bruk vedlegg for fullstendig produktspesifikasjon.
Leveringsbetingelser (Incoterms 2020). Klart angitt leveringsbetingelse etter Incoterms 2020 (DDP, FCA, DAP). Leveringssted og leveringstid. Forsinkelse gir kjøperen rettigheter etter kjøpsloven (1988) § 22: tilbakehold av betaling, dekning av direkte tap (fraktomkostninger, lagerkostnader), og ved vesentlig forsinkelse: heving. For en komplett sjekkliste og relaterte maler besøk forms-legal.com.
Prisfastsettelse og betaling. Enhetspris eller prinsipp for prisfastsettelse (fast pris, KPI-indeksert, halvårlig justering med 30 dagers varsel). Betalingsfrist (30 dager netto er standard). Forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3. MVA 25 % etter merverdiavgiftsloven (2009). Reguler faktureringsrutiner og krav til fakturaspesifikasjon.
Kvalitetskrav og kontrolladgang. Klare kvalitetskrav med referanse til standarder og sertifikatkrav (for eksempel 3.1-sertifikat for stål). Kjøperens rett til kontroll og revisjon av leverandørens produksjon med rimelig varsel. Avvik håndteres etter avviksprosedyre i vedlegg.
Reklamasjon og mangler. Klare reklamasjonsfrister: umiddelbar reklamasjon ved synlige mangler ved mottak; rimelig frist (to måneder er trygt) ved skjulte mangler etter oppdagelse; absolutt frist to år etter kjøpsloven § 32. Prosedyre for retur av defekte varer og kreditnotor.
Ansvarsbegrensning. Reguler om leverandørens erstatningsansvar er begrenset (for eksempel til vareverdien per ordre), med unntak for forsett og grov uaktsomhet.
Taushetsplikt. Gjensidig taushetsplikt om priser, spesifikasjoner, kundelister og forretningsinformasjon etter forretningshemmelighetsloven (2020).
Oppsigelse og opphørsoppgjør. Oppsigelsesfrist for rammeavtalen. Enkeltavrop er bindende ved aksept og gjennomføres uavhengig av rammeavtalens opphør.
Lovvalg og tvisteløsning. Norsk rett. Forliksrådet og deretter tingretten etter tvisteloven (2005).
How to Fill Out Your Supplier Agreement Norway
Leverandøravtale Norge fylles ut nøye gjennom disse trinnene.
Trinn 1 - Identifiser partene. Oppgi kjøperens og leverandørens fulle firmanavn og organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret). Angi signaturberettiget representant for begge parter.
Trinn 2 - Beskriv leveransen. Angi presis produktbeskrivelse med referanse til norske standarder (NS-EN) og tekniske spesifikasjoner i vedlegg. Angi mengder for rammeavtalen eller konkrete mengder for enkeltleveranser.
Trinn 3 - Fastsett leveringsbetingelser. Velg Incoterms 2020-klausul (DDP anbefales for enkelhet; kjøperen mottar varene fortollet og klar til bruk). Angi leveringssted og leveringstid. Reguler hva som skjer ved forsinkelse.
Trinn 4 - Reguler priser og betaling. Angi enhetspriser eller prinsipp for prisfastsettelse. Reguler prisjusteringsadgang med varslingsfrist. Angi betalingsfrist og forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3. Alle beløp i NOK eksklusive MVA.
Trinn 5 - Inkluder kvalitetskrav og kontrollrettigheter. Beskriv kvalitetskravene og eventuell krav om sertifikater (for eksempel 3.1-sertifikat for stål, CE-merking). Angi kjøperens rett til å kontrollere produksjonen med rimelig varsel.
Trinn 6 - Regule reklamasjon. Angi reklamasjonsfrister og prosedyren for retur og kreditnoter. Reguler hvem som bærer fraktkostnader ved retur av defekte varer.
Trinn 7 - Fastsett oppsigelsesfrister. For rammeavtaler: angi oppsigelsesfrist (1-3 måneder skriftlig). Angi at enkeltavrop er bindende ved aksept.
Trinn 8 - Signering. Angi signeringssted og dato i norsk datoformat (DD.MM.ÅÅÅÅ). Begge parter signerer, og avtalen utferdiges i to likelydende eksemplarer.
Legal Requirements for Supplier Agreement Norway
Leverandøravtale Norge reguleres av et bredt regelverk fra avtalerett, kjøpsrett og offentlig anskaffelsesrett.
Avtaleloven (1918). Leverandøravtalen er en gjensidig forpliktende kontrakt etter avtaleloven (1918). Avtaleloven § 36 gir domstolene adgang til å lempe urimelige klausuler. Lojalitetsplikten innebærer at partene ikke kan handle i strid med hverandres berettigede interesser.
Kjøpsloven (1988). Kjøp av varer reguleres av kjøpsloven (1988). Leverandøren bærer risikoen for varene inntil levering på avtalt leveringssted etter kjøpsloven §§ 13-17. Forsinkelse reguleres av kjøpsloven §§ 22-29; mangel av §§ 30-40. Kjøperen plikter å reklamere innen rimelig tid og senest to år fra levering etter kjøpsloven § 32. Kjøpsloven er deklaratorisk (kan fravikes ved avtale) for B2B-kjøp.
Forsinkelsesrenteloven og renteloven. Ved forsinket betaling løper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3. Rentesatsen er referanserenten pluss 8 prosentpoeng, fastsatt halvårlig av Finansdepartementet. Kjøperen ilegges standardkompensasjon for inndrivelseskostnader.
Anskaffelsesloven (2016) for offentlig sektor. Offentlige kjøpere skal følge anskaffelsesloven (2016) og anskaffelsesforskriften ved kjøp over terskelverdiene. Anskaffelsen utlyses i Doffin-databasen. Klager behandles av KOFA. Alvorlige brudd (ulovlig direkte anskaffelse) kan medføre kontraktnullitet og overtredelsesgebyr fra Konkurransetilsynet.
Forretningshemmelighetsloven (2020). Gjensidig taushetsplikt om priser, spesifikasjoner og forretningsmetoder er forankret i forretningshemmelighetsloven (2020). Inngrep kan medføre erstatning og straff.
Merverdiavgiftsloven (2009). Alle betalinger mellom MVA-registrerte foretak faktureres med 25 % MVA. Importmoms beregnes ved fortolling. Begge parter plikter MVA-registrering ved omsetning over 50 000 kroner per 12 måneder.
Tvisteloven (2005) og foreldelse. Tvister søkes løst ved forliksrådet og tingretten etter tvisteloven (2005). Erstatningskrav foreldes etter foreldelsesloven (1979) med alminnelig frist på tre år.
Common Mistakes to Avoid in Your Supplier Agreement Norway
Leverandøravtale Norge svekkes av disse vanlige feilene.
Feil 1 - Vage produktspesifikasjoner. Mangel på presis produktbeskrivelse og referanse til standarder gir grunnlag for mangelsanklager: kjøperen påstår at varene ikke tilfredsstiller kravene, mens leverandøren mener de leverte det som ble bestilt. Bruk alltid vedlegg med fullstendig teknisk spesifikasjon og angi relevante norske standarder (NS-EN).
Feil 2 - Ingen angivelse av Incoterms. Uten klar leveringsbetingelse oppstår tvister om hvem som bærer risikoen ved transportskade og forsinkelse. Velg riktig Incoterms 2020-klausul og angi konkret leveringssted.
Feil 3 - Manglende reklamasjonsprosedyre. Kjøpsloven § 32 krever reklamasjon innen rimelig tid og absolutt innen to år. Uten klar prosedyre for å melde fra om mangler (skriftlig, via hvem, med hvilken dokumentasjon) glipper reklamasjonsfrister, og kjøperen mister sine rettigheter.
Feil 4 - Uklare betalingsvilkår og MVA. Manglende avklaring av om prisen er inklusiv eller eksklusive MVA, og uklar betalingsfrist, skaper fakturakonflikter. Angi alltid at priser er eks. MVA og betalingsfrist (30 dager netto).
Feil 5 - Ingen ansvarsbegrensning. Uten ansvarsbegrensning kan leverandøren i prinsippet bli ansvarlig for kjøperens indirekte tap (produksjonsstans, tapt omsetning) som langt overstiger vareverdien. Begrens erstatningsansvaret til vareverdien per levering, med unntak for forsett og grov uaktsomhet.
Feil 6 - Manglende regulering for rammeavtalens opphør. Hva skjer med aksepterte avrop som ikke er levert ved oppsigelse av rammeavtalen? Bindende avrop må gjennomføres; reguler dette eksplisitt.
Feil 7 - Ingen taushetsplikt. Uten taushetsplikt er leverandørens prisstruktur og kjøperens forretningsplaner ikke vernet. Inkluder alltid en gjensidig taushetsplikt etter forretningshemmelighetsloven (2020).
Cite this page
Reference this free template in an article, syllabus, or research note:
Forms Legal. (2026). Supplier Agreement Norway (Norway) [Legal document template]. Forms Legal. https://forms-legal.com/norge/business/contracts/supplier-agreement-norway
"Supplier Agreement Norway (Norway)." Forms Legal, 2026, https://forms-legal.com/norge/business/contracts/supplier-agreement-norway.
@misc{formslegal-supplier-agreement-norway,
author = {{Forms Legal}},
title = {Supplier Agreement Norway (Norway)},
year = {2026},
howpublished = {\url{https://forms-legal.com/norge/business/contracts/supplier-agreement-norway}},
note = {Free legal document template}
}Frequently Asked Questions
En leverandøravtale er typisk en rammeavtale som regulerer de generelle vilkårene for et løpende kjøpsforhold over en periode (for eksempel 1-3 år), uten å forplikte kjøperen til et bestemt volum. De konkrete kjøpene skjer gjennom avrop (bestillinger) under rammeavtalen. En kjøpsavtale er en enkeltkontrakt for en spesifikk leveranse med fastlagt mengde, pris og leveringstid. Kjøpsavtalen er bindende straks aksept er gitt, mens leverandøravtalen primært regulerer vilkårene for fremtidige avrop. I praksis brukes begrepene om hverandre; begge reguleres av kjøpsloven (1988) for varekjøp. Leverandøravtalen er særlig egnet der kjøperen har løpende behov for samme type varer, og ønsker forutsigbare priser og leveringstider uten å binde seg til spesifikke volumer i forkant.
Kjøpsloven (1988) opererer med to reklamasjonsfrister for næringsdrivende kjøpere. Den relative fristen er «innen rimelig tid» etter at kjøperen oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen; norsk rettspraksis har tolket to måneder som normalt rimelig tid, men fristen kan være kortere for synlige mangler oppdaget ved mottak. Den absolutte fristen er to år fra leveringstidspunktet, jf. kjøpsloven § 32; etter to år kan kjøperen ikke reklamere uansett om mangelen nylig ble oppdaget. Unntak: selgere som gir garantier (for eksempel fem år) er bundet av garantiperioden. Kjøperen bør reklamere skriftlig og spesifisert for å unngå uklarhet om hva det reklameres på. Kontrast mot forbrukerkjøpsloven (2002): forbrukere har fem år reklamasjonsrett for varer ment å vare lenger enn fem år. Leverandøravtalen kan avtale strengere reklamasjonsrutiner enn kjøpsloven, men kan ikke sette kortere frister enn lovens minimumsfrister i forbrukerkjøp.
Forsinket levering reguleres av kjøpsloven (1988) §§ 22-29. Kjøperen kan, avhengig av forsinkelsens alvor, holde tilbake betaling som sikkerhet for kravet (§ 42), kreve erstatning for dokumentert direkte tap forårsaket av forsinkelsen (transportkostnader, lagerkostnader, overtidskostnader i produksjon) etter kjøpsloven § 27, eller ved vesentlig forsinkelse heve kjøpet etter kjøpsloven §§ 25-26. Heving ved forsinkelse forutsetter at kjøperen gir leverandøren en rimelig tilleggsfrist for levering, og at leverandøren ikke leverer innen denne fristen. For dagmulkt (fast erstatning per dag forsinkelse) kreves uttrykkelig avtaleklausul; dette finnes normalt ikke i standardkjøpsloven. Forsinkelsesrente på utestående betalingskrav fra leverandøren løper etter forsinkelsesrenteloven § 3 ved kjøperens forsinket betaling.
Anskaffelsesloven (2016) og anskaffelsesforskriften gjelder for offentlige oppdragsgivere (statlige organer, kommuner, helseforetak og øvrige rettssubjekter som er definert som «offentlige oppdragsgivere» i loven) ved kjøp over terskelverdiene. For 2024 er terskelverdiene: statlige organer NOK 1,4 millioner for varer og tjenester (EØS-terskel), kommunale og fylkeskommunale organer NOK 2,2 millioner. Under disse tersklene gjelder del I av anskaffelsesforskriften, som gir mer fleksibilitet men fortsatt krever konkurranse og likebehandling. Direkte kjøp (uten konkurranse) tillates kun for særskilte unntak og under kr 100 000 eks. MVA (laveste terskel). Brudd på regelverket kan medføre kontraktnullitet etter anskaffelsesloven § 12, gebyr fra Konkurransetilsynet og erstatningskrav fra leverandører som ble forbigått. Leverandøren bør sikre at leverandøravtalen er korrekt anskaffet; ellers risikerer leverandøren at kontrakten kjennes ugyldig.
Ja, leverandøravtalen kan inneholde en dagmulktklausul (liquidated damages) som fastsetter et forhåndsavtalt erstatningsbeløp per dag forsinkelse. Dagmulkt er et alternativ til å dokumentere faktisk tap: kjøperen kan kreve dagmulkten uten å bevise det konkrete tapet. En typisk dagmulktsats er 0,1-0,5 % av kontraktsprisen per dags forsinkelse, med et tak på 10-15 % av kontraktsprisen. Avtaleloven (1918) § 36 gir domstolene adgang til å lempe uforholdsmessig høy dagmulkt. For offentlige kontrakter er dagmulkt normalt inkludert i Statens standardavtaler (SSA). Dagmulkten erstatter ikke kjøperens rett til å heve ved vesentlig forsinkelse, men kjøperen kan normalt ikke kreve dagmulkt og heving for samme forsinkelse. Reguler om dagmulkt er kjøperens eneste rettsmiddel ved forsinkelse (eksklusiv) eller om ytterligere erstatning kan kreves.
Dersom leverandøren går konkurs, vil boet (v/bostyrer) vurdere om leverandøravtalen er lønnsom å videreføre for kreditorene etter dekningsloven (1984) § 7-3. Boet kan velge å tre inn i avtalen og fullføre leveransen (ofte ved å benytte underleverandører), eller avvikle kontrakten. Kjøperen anmeldes da som ordinær kreditor for tap som følge av manglende levering. For å beskytte seg mot leverandørkonkurs bør kjøperen: (1) kreve bankgaranti (betalingsgaranti) for leverandørens forpliktelser; (2) bruke betaling ved levering (cash on delivery) fremfor forskuddsbetaling; (3) innta en klausul om at allerede betalt forskudd tilbakeføres ved konkurs (prioritert krav i boet). For kritiske leveranser anbefales alternativ leverandørklausul der kjøperen har rett til å hente erstatningsleverandør og belaste kostnaden til konkursboet.
For internasjonale varekjøp mellom næringsdrivende i to CISG-stater gjelder FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) automatisk med mindre partene uttrykkelig utelukker den. Norge ratifiserte CISG i 1988. CISG regulerer kjøpsavtalen, leveringsforpliktelser, risikoovergang, mangler og misligholdsbeføyelser på en måte som er lik, men ikke identisk med, norsk kjøpslov (1988). Viktige forskjeller: CISG har ingen absolutt reklamasjonsfrist tilsvarende kjøpsloven § 32, men krever reklamasjon innen rimelig tid; CISG inneholder ingen særskilte reklamasjonsregler for forbrukere. Partene kan unngå CISG ved å inkludere en lovvalgsklausul om at «norsk rett i sin helhet, herunder kjøpsloven (1988), gjelder; CISG er uttrykkelig utelukket». Norsk rett er anbefalt lovvalg for leverandøravtaler med norske kjøpere, da dette gir forutsigbar rettshåndhevelse.
This template is provided for informational purposes only and does not constitute legal advice. Laws vary by jurisdiction and change over time. Consult a qualified attorney for advice specific to your situation.Full disclaimer
Found an error? Let us knowRelated Documents
You may also find these documents useful:
Distribusjonsavtale Norge
Skriftlig distribusjonsavtale mellom leverandør og distributør for eksklusivt videresalg av varer i Norge. Regulert av avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988), konkurranseloven (2004) og EØS art. 53-54 om vertikale avtaler.
Forhandleravtale Norge
Skriftlig forhandleravtale mellom produsent og forhandler for kjøp og videresalg av varer til sluttbrukere i Norge. Regulert av avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988), forbrukerkjøpsloven (2002) og konkurranseloven (2004).
Rammeavtale Norge
Skriftlig rammeavtale for løpende kjøp av varer eller tjenester i Norge, med faste prisbetingelser og avropsprosedyre. Regulert av avtaleloven (1918), kjøpsloven (1988) og for offentlige kjøpere anskaffelsesloven (2016).
Konfidensialitetsavtale (NDA) Norge
Skriftlig konfidensialitetsavtale (NDA) mellom parter for vern av forretningssensitiv informasjon, kildekode, kundeopplysninger og forretningshemmeligheter. Regulert av avtaleloven (1918), forretningshemmelighetsloven (2020) og personopplysningsloven (2018).
Kjøpsavtale Norge
Skriftlig kjøpsavtale mellom selger og kjøper for løsøre, utstyr, maskiner eller varer. Regulert av kjøpsloven (1988) ved B2B og salg mellom privatpersoner, og forbrukerkjøpsloven (2002) ved salg til forbruker.