Kjøpsavtale Norge

Kjøpsavtalen i Norge er en skriftlig avtale som overfører eiendomsretten til en gjenstand, utstyr, maskin eller vare fra en selger til en kjøper mot betaling. Mellom næringsdrivende eller mellom privatpersoner reguleres avtalen av kjøpsloven (1988), mens salg fra næringsdrivende til forbruker reguleres av de ufravikelige reglene i forbrukerkjøpsloven (2002). Avtalen er tvangskraftig mellom partene ved rette tingrett i Norge.

Rettslig hviler avtalen på kjøpsloven (1988), som gjelder kjøp av løsøre og fastsetter partenes plikter, risikoovergang og rettsmidler ved mislighold. Kjøpsloven er i utgangspunktet fravikelig mellom næringsdrivende, slik at partene fritt kan avtale andre vilkår, mens forbrukerkjøpsloven (2002) er ufravikelig til ugunst for forbrukeren. Avtaleloven (1918) supplerer med alminnelige regler om avtaleinngåelse, og avtaleloven § 36 gir adgang til å lempe urimelige avtalevilkår. Ugyldighetsreglene i avtaleloven §§ 30-33 verner mot avtaler inngått ved svik, tvang eller utnyttelse.

Kjernen i avtalen er en presis beskrivelse av salgsgjenstanden, med merke, modell, identifikasjonsnummer (registreringsnummer, serienummer, chassisnummer) og relevante kjennetegn. Tilstanden skal beskrives, og kjente feil skal opplyses. Selges tingen «som den er», begrenser dette selgerens ansvar, men etter kjøpsloven § 19 foreligger likevel en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra pris og forhold for øvrig.

Prisen oppgis i kroner, og avtalen bør angi om merverdiavgift på 25 % kommer i tillegg etter merverdiavgiftsloven (2009). Mellom næringsdrivende legges merverdiavgift normalt til, mens kjøp fra privatperson som ikke driver avgiftspliktig virksomhet skjer uten merverdiavgift. Betalingsmåte og frist reguleres, og ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976). Selgeren kan sikre kjøpesummen gjennom salgspant (eiendomsforbehold) etter panteloven (1980), slik at eiendomsretten først går fullt over når kjøpesummen er betalt.

Levering og risikoovergang er sentrale. Etter kjøpsloven (1988) §§ 13 og 14 går risikoen for tingen over på kjøperen ved levering, slik at kjøperen deretter bærer risikoen for hendelig skade på eller tap av tingen. Avtalen bør angi leveringssted, leveringsmåte (henting eller transport) og hvem som bærer transportkostnadene og transportrisikoen. Ved internasjonale kjøp benyttes ofte Incoterms for å fastsette leveringsvilkår og risikoovergang.

Avtalen skiller seg fra tre nærliggende instrumenter. Først fra tjenesteavtalen, som gjelder en arbeidsprestasjon snarere enn overdragelse av en ting. For det andre fra avtaler om fast eiendom, som reguleres av avhendingslova (1992) og krever særskilte formregler. For det tredje fra leasing- og leieavtaler, der bruksretten overdras uten eiendomsovergang. Kjøpsavtalen for løsøre kombineres ofte med en konfidensialitetsavtale ved salg av virksomhet eller utstyr med tilknyttet know-how.

Ved mangel kan kjøperen kreve retting, omlevering, prisavslag eller erstatning, og ved vesentlig mangel heve kjøpet etter kjøpsloven (1988) §§ 30-40. Kjøperen må undersøke tingen og reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget, jf. kjøpsloven §§ 31 og 32. Ved kjøperens forsinkede betaling kan selgeren kreve forsinkelsesrente og ved vesentlig mislighold heve kjøpet etter kjøpsloven §§ 51-60. Tvister søkes først løst ved forliksrådet og avgjøres deretter av rette tingrett etter tvisteloven (2005); forbrukere kan bringe tvist inn for Forbrukerklageutvalget. Krav foreldes etter foreldelsesloven (1979) med en alminnelig frist på tre år.

Kjøpsavtale Norge passer når eiendomsretten til løsøre, utstyr, maskiner eller varer skal overføres mot betaling, og partene ønsker klare vilkår for pris, levering og ansvar. Følgende situasjoner krever en skriftlig kjøpsavtale.

Kjøp og salg av maskiner og utstyr mellom bedrifter. Når et anleggsfirma, et industriforetak eller en gårdbruker kjøper eller selger gravemaskiner, traktorer, produksjonsutstyr eller verktøy, regulerer kjøpsavtalen pris, tilstand, levering og mangler. Bransjeeksempel: salg av brukte anleggsmaskiner mellom entreprenører, kjøp av produksjonslinjer fra industrileverandører. Avtalen bør beskrive maskinen presist med merke, modell, serienummer og driftstimer, og angi om den selges «som den er» etter kjøpsloven (1988) § 19.

Salg av varelager og driftsmidler ved virksomhetsoverdragelse. Ved salg av en virksomhet eller en del av den overdras ofte varelager, inventar, maskiner og andre driftsmidler. Kjøpsavtalen for løsøre supplerer den overordnede virksomhetsoverdragelsesavtalen og regulerer overdragelsen av de fysiske eiendelene, mens immaterielle rettigheter, kontrakter og ansatte reguleres separat. Avtalen kombineres ofte med en konfidensialitetsavtale under forhandlingene.

Kjøp av kjøretøy mellom næringsdrivende eller privatpersoner. Ved kjøp og salg av biler, lastebiler, tilhengere, båter eller campingvogner mellom privatpersoner eller mellom bedrifter regulerer kjøpsavtalen pris, tilstand og ansvar. Avtalen bør angi registreringsnummer, kilometerstand, kjente feil og om kjøretøyet selges «som den er». Eierskifte meldes til Statens vegvesen. Ved salg fra forhandler til forbruker gjelder forbrukerkjøpsloven (2002) med utvidet mangelsansvar.

Salg av IT-utstyr, inventar og kontorutstyr. Når en virksomhet kjøper eller selger datamaskiner, servere, møbler eller annet inventar, regulerer kjøpsavtalen pris, tilstand og levering. Ved salg av brukt IT-utstyr bør avtalen regulere sletting av data og personopplysninger i samsvar med personvernforordningen (GDPR, EU 2016/679) og personopplysningsloven (2018) før overlevering.

Kjøp med delbetaling og salgspant. Når en kjøper ikke betaler hele kjøpesummen ved levering, kan selgeren sikre kravet gjennom salgspant (eiendomsforbehold) etter panteloven (1980), slik at eiendomsretten først går fullt over ved full betaling. Kjøpsavtalen regulerer da nedbetalingsplanen, forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976) og selgerens rett til å ta tingen tilbake ved mislighold.

Salg av landbruksprodukter, råvarer og varepartier. Ved salg av større varepartier, råvarer eller landbruksprodukter mellom næringsdrivende regulerer kjøpsavtalen mengde, kvalitet, leveringstid og pris. For varer med kvalitetskrav bør avtalen angi spesifikasjoner og kontrollrutiner ved levering, samt konsekvenser av avvik fra avtalt kvalitet etter kjøpsloven (1988) § 17.

Kjøp av kunst, antikviteter og samleobjekter. Ved kjøp og salg av verdifulle gjenstander som kunst, antikviteter, smykker eller samleobjekter regulerer kjøpsavtalen pris, ekthet og proveniens. Avtalen bør angi om selgeren garanterer ekthet, og hvilke rettsmidler kjøperen har dersom gjenstanden viser seg å være uekte eller feilbeskrevet, som utgjør en mangel etter kjøpsloven (1988).

Internasjonale kjøp og eksport. Ved kjøp og salg over landegrensene mellom næringsdrivende benyttes ofte Incoterms for å fastsette leveringsvilkår, kostnadsfordeling og risikoovergang. FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG), som gjelder som norsk lov gjennom kjøpsloven (1988), kan komme til anvendelse med mindre partene har avtalt noe annet. Kjøpsavtalen bør da uttrykkelig regulere lovvalg, verneting og om CISG skal gjelde.

En rettslig solid kjøpsavtale i Norge inneholder følgende elementer for klar regulering og tvangskraft etter kjøpsloven (1988), forbrukerkjøpsloven (2002) og merverdiavgiftsloven (2009).

Identifikasjon av parter. Fullt navn eller firmanavn og organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene, format NNN NNN NNN) for foretak, eller fødselsnummer (11 siffer, DDMMÅÅ NNNNN) for privatperson. Kontaktinformasjon med telefon (+47). Tydelig angivelse av hvem som er selger og hvem som er kjøper, slik at ansvaret er klart.

Beskrivelse av salgsgjenstanden. Presis beskrivelse av tingen med merke, modell, identifikasjonsnummer (registreringsnummer, serienummer, chassisnummer), alder, mengde og relevante kjennetegn. Eksempel: «brukt gravemaskin Caterpillar 320, årsmodell 2020, registreringsnummer XX 12345, 3 200 driftstimer, serienummer CAT0320ABC123». Presis beskrivelse hindrer tvister om hva som faktisk er solgt. For å se en komplett sjekkliste og relaterte maler besøk forms-legal.com.

Tilstand og kjente feil. Beskrivelse av tingens tilstand med kjente feil og mangler. Ved salg «som den er» begrenses selgerens ansvar, men etter kjøpsloven (1988) § 19 foreligger likevel en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Ærlig og fullstendig opplysning om tilstand reduserer risikoen for senere mangelskrav.

Tilbehør som følger med. Angivelse av hva som inngår i kjøpet ut over selve hovedgjenstanden, for eksempel ekstra deler, dokumentasjon, servicehefte, nøkler eller gyldig kontroll. Klar angivelse hindrer tvist om hva kjøperen kan kreve utlevert.

Kjøpesum og merverdiavgift. Angivelse av kjøpesummen i kroner, og om merverdiavgift på 25 % kommer i tillegg etter merverdiavgiftsloven (2009). Mellom næringsdrivende legges merverdiavgift normalt til; kjøp fra privatperson uten avgiftspliktig virksomhet skjer uten merverdiavgift. Angi totalsummen inklusive merverdiavgift for å unngå misforståelser.

Betalingsmåte og frist. Angivelse av hvordan og når betaling skjer (bankoverføring, kontant, delbetaling), med kontonummer og frist. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976). Reguler eventuell forskuddsbetaling, delbetaling eller betaling ved levering.

Salgspant (eiendomsforbehold). Ved delbetaling kan selgeren sikre kjøpesummen gjennom salgspant etter panteloven (1980), slik at eiendomsretten først går fullt over ved full betaling og selgeren kan ta tingen tilbake ved mislighold. Salgspant må være gyldig avtalt og oppfylle pantelovens vilkår for å stå seg overfor kjøperens øvrige kreditorer.

Levering og risikoovergang. Angivelse av leveringssted, leveringsmåte (henting eller transport) og leveringsdato. Etter kjøpsloven (1988) §§ 13 og 14 går risikoen for tingen over på kjøperen ved levering, slik at kjøperen deretter bærer risikoen for hendelig skade eller tap. Angi hvem som bærer transportkostnader og transportrisiko; ved internasjonale kjøp benyttes Incoterms.

Mangler og rettsmidler. Bestemmelse om at tingen skal være i samsvar med det som er avtalt etter kjøpsloven (1988) § 17, og at kjøperen ved mangel kan kreve retting, omlevering, prisavslag eller erstatning, og ved vesentlig mangel heve kjøpet etter §§ 30-40. Kjøperen skal undersøke tingen og reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget, jf. §§ 31 og 32.

Lovvalg og verneting. Norsk rett anvendes, herunder kjøpsloven (1988) ved B2B og salg mellom privatpersoner, og forbrukerkjøpsloven (2002) ved salg fra næringsdrivende til forbruker. Tvister søkes først løst ved forliksrådet og avgjøres deretter av rette tingrett etter tvisteloven (2005); forbrukere kan bringe tvist inn for Forbrukerklageutvalget. Vi anbefaler å konsultere relaterte maler som tjenesteavtale og konfidensialitetsavtale for fullstendig kommersiell dokumentasjon.

Kjøpsavtale Norge fylles ut nøye gjennom følgende trinn som selger og kjøper gjennomgår sammen.

Trinn 1 - Identifiser partene fullstendig. Oppgi fullt navn eller firmanavn og organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret) for foretak, eller fødselsnummer (11 siffer, DDMMÅÅ NNNNN) for privatperson. Oppgi adresse og kontaktinformasjon med telefon (+47) for begge parter, og tydeliggjør hvem som er selger og hvem som er kjøper.

Trinn 2 - Beskriv salgsgjenstanden presist. Beskriv tingen så nøyaktig som mulig med merke, modell, identifikasjonsnummer (registreringsnummer, serienummer, chassisnummer), alder, mengde og relevante kjennetegn. Eksempel: «brukt gravemaskin Caterpillar 320, årsmodell 2020, registreringsnummer XX 12345, 3 200 driftstimer». Presis beskrivelse hindrer tvister om hva som faktisk er solgt.

Trinn 3 - Beskriv tilstand og kjente feil. Beskriv tingens tilstand ærlig og fullstendig, og opplys om alle kjente feil og mangler. Angi om tingen selges «som den er». Husk at salg «som den er» ikke fritar selgeren for ansvar dersom selgeren har holdt tilbake eller gitt uriktige opplysninger, eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, jf. kjøpsloven (1988) § 19.

Trinn 4 - Angi tilbehør som følger med. List opp hva som inngår i kjøpet ut over hovedgjenstanden, for eksempel ekstra deler, servicehefte, nøkler eller gyldig kontroll. Klar angivelse hindrer tvist om hva kjøperen kan kreve utlevert ved levering.

Trinn 5 - Fastsett kjøpesum og merverdiavgift. Oppgi kjøpesummen i kroner og angi om merverdiavgift på 25 % kommer i tillegg etter merverdiavgiftsloven (2009). Mellom næringsdrivende legges merverdiavgift normalt til; ved kjøp fra privatperson uten avgiftspliktig virksomhet skjer salget uten merverdiavgift. Angi gjerne totalsummen inklusive merverdiavgift for å unngå misforståelser.

Trinn 6 - Bestem betalingsmåte og frist. Angi hvordan og når betaling skjer: bankoverføring til oppgitt kontonummer, kontant ved levering, eller delbetaling etter en nedbetalingsplan. Angi en konkret betalingsfrist. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976).

Trinn 7 - Vurder salgspant ved delbetaling. Dersom kjøperen ikke betaler hele kjøpesummen ved levering, bør selgeren vurdere å avtale salgspant (eiendomsforbehold) etter panteloven (1980). Salgspantet gir selgeren sikkerhet og rett til å ta tingen tilbake ved mislighold, men må være gyldig avtalt for å stå seg overfor kjøperens øvrige kreditorer.

Trinn 8 - Reguler levering og risikoovergang. Angi leveringssted, leveringsmåte (henting hos selger eller transport til kjøper) og leveringsdato i norsk datoformat (DD.MM.ÅÅÅÅ). Angi når risikoen går over på kjøperen; etter kjøpsloven (1988) §§ 13 og 14 skjer dette normalt ved levering. Angi hvem som bærer transportkostnader og transportrisiko.

Trinn 9 - Avklar mangelsansvar og reklamasjon. Bestem at tingen skal være i samsvar med avtalen etter kjøpsloven (1988) § 17, og at kjøperen ved mangel kan kreve retting, omlevering, prisavslag eller erstatning, og ved vesentlig mangel heve kjøpet. Minn om at kjøperen skal undersøke tingen og reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget.

Trinn 10 - Fastsett lovvalg og signering. Angi at norsk rett anvendes, herunder kjøpsloven (1988) eller forbrukerkjøpsloven (2002) ved salg til forbruker. Fyll inn sted og dato for signering i norsk datoformat (DD.MM.ÅÅÅÅ). Begge parter signerer, og avtalen utferdiges i to likelydende eksemplarer, ett til hver part.

Kjøpsavtale Norge omfattes av et regelverk fra kjøpsrett, forbrukervern, avgiftsrett og panterett.

Kjøpsloven (1988). Kjøpsloven regulerer kjøp av løsøre mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, og fastsetter partenes plikter, levering, risikoovergang og rettsmidler ved mislighold. Loven gjennomfører FN-konvensjonen om internasjonale løsørekjøp (CISG) for internasjonale kjøp. Kjøpsloven er i utgangspunktet fravikelig, slik at partene fritt kan avtale andre vilkår. Sentrale bestemmelser er § 17 om tingens egenskaper, § 19 om salg «som den er», §§ 13-14 om risikoovergang, §§ 30-40 om kjøperens rettsmidler ved mangel og §§ 51-60 om selgerens rettsmidler ved kjøperens mislighold.

Forbrukerkjøpsloven (2002). Ved salg fra en næringsdrivende til en forbruker gjelder forbrukerkjøpsloven (2002), som er ufravikelig til ugunst for forbrukeren. Loven gir forbrukeren et utvidet vern, herunder en reklamasjonsfrist på fem år for ting som er ment å vare vesentlig lengre enn to år, og to år for andre ting. Forbrukeren kan kreve retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning ved mangler, og selgeren bærer bevisbyrden for at en mangel som viser seg innen seks måneder ikke forelå ved levering. Forbrukertvister kan bringes inn for Forbrukerklageutvalget.

Avtaleloven (1918). Avtaleloven supplerer kjøpsretten med alminnelige regler om avtaleinngåelse, fullmakt og ugyldighet. Avtaleloven § 36 gir adgang til å lempe urimelige avtalevilkår, og ugyldighetsreglene i avtaleloven §§ 30-33 verner mot avtaler inngått ved svik, tvang eller utnyttelse. Disse reglene gjelder uavhengig av om kjøpet er mellom næringsdrivende eller forbrukere.

Merverdiavgift (merverdiavgiftsloven 2009). Salg av varer fra avgiftspliktig næringsdrivende pålegges merverdiavgift med den alminnelige satsen på 25 %, som legges til kjøpesummen. Reduserte satser gjelder for enkelte varer, blant annet 15 % for næringsmidler. Næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning over 50 000 kroner i en tolvmånedersperiode skal være registrert i Merverdiavgiftsregisteret hos Skatteetaten. Salg fra privatperson uten avgiftspliktig virksomhet skjer uten merverdiavgift.

Panteloven (1980) og salgspant. Selgeren kan sikre kjøpesummen gjennom salgspant (eiendomsforbehold) etter panteloven (1980) kapittel 3, slik at eiendomsretten først går fullt over ved full betaling. Salgspantet gir selgeren rett til å ta tingen tilbake ved kjøperens mislighold, men må være gyldig avtalt senest ved levering og oppfylle pantelovens vilkår for å stå seg overfor kjøperens øvrige kreditorer ved konkurs eller utlegg.

Forsinkelsesrente og inndrivelse (forsinkelsesrenteloven 1976). Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976), med en rentesats fastsatt av Finansdepartementet hvert halvår. Selgeren kan i tillegg ilegge et standardisert kompensasjonsbeløp for inndrivelseskostnader ved næringskjøp. Utestående krav kan inndrives gjennom forliksrådet og namsmyndighetene etter tvangsfullbyrdelsesloven (1992).

Reklamasjon og foreldelse. Etter kjøpsloven (1988) §§ 31 og 32 skal kjøperen undersøke tingen etter levering og reklamere innen rimelig tid etter at mangelen ble eller burde blitt oppdaget, med en absolutt reklamasjonsfrist på to år, med mindre annet er avtalt eller selgeren har gitt garanti. Erstatningskrav og andre pengekrav foreldes etter foreldelsesloven (1979) med en alminnelig frist på tre år.

Særskilte salgsobjekter. For motorvogn meldes eierskifte til Statens vegvesen i Autosys. For fast eiendom gjelder ikke kjøpsloven, men avhendingslova (1992) med egne form- og tinglysingsregler. For finansielle instrumenter og verdipapirer gjelder verdipapirhandelloven (2007) under Finanstilsynets tilsyn. Kjøpsavtalen for løsøre dekker bevegelige fysiske ting, ikke fast eiendom eller immaterielle rettigheter.

Lovvalg og verneting. Tvister om kjøpsavtale søkes først løst ved forliksrådet og avgjøres deretter av rette tingrett etter tvisteloven (2005); ved hastesaker kan midlertidig forføyning begjæres etter tvisteloven kapittel 34. Ved internasjonale kjøp kan partene avtale lovvalg og verneting, og FN-konvensjonen CISG kan gjelde med mindre den er fraskrevet. Forbrukertvister kan bringes inn for Forbrukerklageutvalget før domstolsbehandling.

Kjøpsavtale Norge svekkes av følgende feil som ofte begås og som kan medføre tvister, tap eller uventet ansvar.

Feil 1 - Upresis beskrivelse av salgsgjenstanden. Manglende eller vag beskrivelse av tingen, uten merke, modell, serienummer eller identifikasjonsnummer, skaper tvister om hva som faktisk er solgt og hvilken kvalitet kjøperen kunne forvente. Beskriv tingen presist med alle relevante kjennetegn. Upresis beskrivelse er en hyppig årsak til mangelskrav og tvister for forliksrådet og tingretten.

Feil 2 - Tro at salg «som den er» fritar for alt ansvar. Mange selgere tror at en «som den er»-klausul fjerner alt mangelsansvar. Det er feil. Etter kjøpsloven (1988) § 19 foreligger likevel en mangel dersom selgeren har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller tingen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med ut fra pris og forhold. Opplys ærlig og fullstendig om kjente feil for å redusere risikoen for senere mangelskrav.

Feil 3 - Uklare MVA- og betalingsvilkår. Manglende avklaring av om kjøpesummen er oppgitt inklusive eller eksklusive merverdiavgift skaper tvister, særlig ved næringskjøp der 25 % MVA etter merverdiavgiftsloven (2009) legges til. Manglende betalingsfrist gjør det uklart når forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven (1976) begynner å løpe. Angi alltid om beløpet er eks. MVA, totalsummen og en konkret betalingsfrist.

Feil 4 - Manglende salgspant ved delbetaling. Ved salg med delbetaling uten avtalt salgspant står selgeren uten sikkerhet dersom kjøperen ikke betaler eller går konkurs, og kan da ikke ta tingen tilbake. Avtal salgspant (eiendomsforbehold) etter panteloven (1980) senest ved levering, slik at selgeren beholder sikkerhet inntil full betaling. Salgspantet må oppfylle pantelovens vilkår for å stå seg overfor kjøperens øvrige kreditorer.

Feil 5 - Uklar regulering av levering og risikoovergang. Uten klar regulering av leveringssted, leveringsmåte og når risikoen går over, oppstår tvist dersom tingen skades eller går tapt under transport. Angi tydelig hvem som besørger og betaler transporten, og når risikoen går over på kjøperen; etter kjøpsloven (1988) §§ 13-14 skjer dette normalt ved levering. Ved internasjonale kjøp bør Incoterms benyttes.

Feil 6 - Forveksling av forbrukerkjøp og næringskjøp. Når selgeren er næringsdrivende og kjøperen forbruker, gjelder de ufravikelige reglene i forbrukerkjøpsloven (2002), som ikke kan fravikes til ugunst for forbrukeren. Vilkår som begrenser forbrukerens rettigheter under lovens minstekrav er ugyldige. Bruk riktig regelsett: kjøpsloven (1988) ved B2B og salg mellom privatpersoner, forbrukerkjøpsloven (2002) ved salg fra næringsdrivende til forbruker.

Feil 7 - Manglende sletting av data ved salg av IT-utstyr. Ved salg av brukt IT-utstyr, telefoner eller lagringsmedier glemmer mange å slette data og personopplysninger før overlevering. Etter personvernforordningen (GDPR, EU 2016/679) og personopplysningsloven (2018) kan utlevering av personopplysninger til en kjøper utgjøre et ulovlig brudd som Datatilsynet kan sanksjonere. Reguler i avtalen at selgeren sletter alle data forsvarlig før levering.

Feil 8 - Manglende dokumentasjon og kvittering. Muntlige kjøpsavtaler og manglende kvittering for betaling og levering skaper bevisproblemer ved senere tvist om hva som ble avtalt, hva som er betalt og hva som er levert. Sett opp en skriftlig kjøpsavtale i to eksemplarer, kvitter for betaling og levering, og ta vare på dokumentasjon på tingens tilstand ved levering, for eksempel bilder, for å sikre bevis dersom det oppstår en tvist for forliksrådet eller tingretten.