Termination of Lease Norway

A Termination of Lease in Norway is a written notice that ends a tenancy under Chapter 9 of the Tenancy Act (husleieloven) of 26 March 1999 No. 17. The notice may come from either the tenant (leietaker) or the landlord (utleier). The tenant's termination need not be justified, whereas the landlord's termination must be objectively justified under Section 9-5 and must inform the tenant of the right to protest within one month under Section 9-8. Disputes are resolved by the Tenancy Dispute Committee (Husleietvistutvalget) in Oslo, Akershus, Bergen and Trondheim, and otherwise by the district court.

Oppsigelse av Leieavtale i Norge trengs i en rekke situasjoner der et leieforhold skal bringes til opphør. Både leietakere og utleiere har behov for å avslutte leieforhold, men på ulike vilkår. Følgende typiske situasjoner krever en formell skriftlig oppsigelse etter husleieloven kapittel 9.

Leietaker som flytter til ny bolig. Den vanligste situasjonen er at en leietaker har skaffet seg en ny bolig, for eksempel kjøpt egen leilighet eller funnet et bedre leieobjekt, og ønsker å si opp den gjeldende leieavtalen. Leietakeren kan si opp en tidsubestemt avtale uten å oppgi grunn, med en oppsigelsesfrist på normalt tre måneder etter husleieloven § 9-6. Oppsigelsen sendes skriftlig til utleierens senest kjente adresse.

Leietaker som flytter på grunn av jobb eller familie. Når en leietaker får ny jobb på et annet sted, skal studere et annet sted, eller flytter sammen med en partner, oppstår behov for å si opp leieavtalen. Slike livshendelser krever ikke noen begrunnelse fra leietakerens side. Oppsigelsen bør sendes i god tid før ønsket fraflytting, ettersom leietakeren normalt må betale leie i hele oppsigelsesperioden på tre måneder selv om boligen forlates tidligere.

Utleier som selv skal bruke boligen. En utleier som selv skal flytte inn i boligen, eller la noen i husstanden bo der, kan si opp en tidsubestemt leieavtale dersom dette er en saklig grunn etter husleieloven § 9-5. For eksempel når utleieren har leid ut sin egen bolig under et midlertidig opphold og nå skal flytte tilbake. Oppsigelsen må være skriftlig, begrunnet og opplyse om leietakerens rett til å protestere etter husleieloven § 9-7.

Utleier som skal selge eller bygge om. Når en utleier skal selge boligen, rive den eller gjennomføre en omfattende ombygging som gjør at boligen må fravikes, kan dette utgjøre en saklig grunn for oppsigelse etter husleieloven § 9-5. Det er likevel ikke alltid tilstrekkelig grunn at boligen skal selges, ettersom kjøp ikke bryter leie etter husleieloven § 8-4; en ny eier trer normalt inn i leieforholdet. Begrunnelsen må vurderes konkret.

Utleier ved leietakers mislighold. Dersom leietakeren misligholder avtalen, for eksempel ved gjentatte forsinkede betalinger, brudd på ordensreglene eller ulovlig fremleie, kan utleieren ha saklig grunn til å si opp leieforholdet etter husleieloven § 9-5. Ved vesentlig mislighold, som manglende betaling av leie over tid, kan utleieren i stedet heve avtalen umiddelbart etter husleieloven § 9-9, uten oppsigelsesfrist. Oppsigelse og heving har ulike vilkår.

Opphør ved utløp av tidsbestemt avtale. Ved en tidsbestemt avtale opphører leieforholdet normalt uten oppsigelse ved utløpet av leietiden etter husleieloven § 9-2. Dersom leieforholdet likevel fortsetter i mer enn tre måneder etter utløpet uten at utleieren skriftlig har oppfordret leietakeren til å flytte, går avtalen over til å bli tidsubestemt. En skriftlig påminnelse eller oppsigelse kan da være nødvendig for å sikre at leieforholdet opphører som forutsatt.

Fremleieforhold som skal avsluttes. Ved fremleie etter husleieloven kapittel 7 kan både fremutleieren og fremleietakeren ha behov for å si opp fremleien. Oppsigelsen følger de samme reglene som ved ordinær leie. Fremleien opphører uansett senest når hovedavtalen opphører etter husleieloven § 7-7. En skriftlig oppsigelse klargjør tidspunktet for fremleietakerens fraflytting.

Oppsigelse av næringsleie. For næringslokaler gjelder en videre avtalefrihet etter husleieloven § 9-1, men en oppsigelse av en tidsubestemt næringsleieavtale må fortsatt være skriftlig etter husleieloven § 9-7. Oppsigelsesfristen følger av avtalen, ofte seks til tolv måneder. Ved tidsbestemt næringsleie opphører forholdet ved utløpet uten oppsigelse, med mindre forlengelse er avtalt. En skriftlig oppsigelse dokumenterer opphøret.

Leietaker som protesterer mot utleiers oppsigelse. Når en leietaker har mottatt en oppsigelse fra utleieren og mener den er usaklig eller urimelig, kan leietakeren protestere skriftlig innen én måned etter husleieloven § 9-8. En skriftlig protest er nødvendig for å bevare leietakerens rettigheter; dersom leietakeren protesterer, faller oppsigelsen bort med mindre utleieren reiser sak. Dette dokumentet kan tilpasses som en protest mot en mottatt oppsigelse.

Gjensidig avtalt opphør. I noen tilfeller blir partene enige om å avslutte leieforholdet før oppsigelsesfristens utløp, for eksempel når utleieren ønsker boligen tilbake tidligere og leietakeren er villig til å flytte mot kompensasjon. Selv om opphøret er avtalt, bør det dokumenteres skriftlig for å klargjøre tidspunktet for fraflytting, oppgjør av leie og tilbakebetaling av depositum, slik at det ikke oppstår tvist i ettertid.

En rettslig gyldig Oppsigelse av Leieavtale i Norge inneholder følgende elementer for å oppfylle kravene etter husleieloven (1999) kapittel 9 og 10.

Identifikasjon av avsender og mottaker. Oppsigelsen skal tydelig angi hvem som sier opp avtalen, med fullstendig navn og adresse, og hvem oppsigelsen rettes mot. Det skal fremgå om oppsigelsen kommer fra leietakeren eller utleieren, ettersom reglene er forskjellige. Oppsigelsen sendes til motpartens senest kjente adresse etter husleieloven § 9-7. Kontaktopplysninger for oppfølging bør angis.

Identifikasjon av leieforholdet. Oppsigelsen skal entydig identifisere det leieforholdet som sies opp, ved å angi adressen til boligen eller lokalet og datoen leieavtalen ble inngått. Dette sikrer at det ikke oppstår tvil om hvilken avtale som sies opp, særlig der en utleier har flere leieforhold eller en part har flyttet i mellomtiden. En henvisning til den opprinnelige leieavtalen styrker dokumentasjonen.

Datering og oppsigelsesfrist. Oppsigelsen skal dateres, ettersom oppsigelsesfristen normalt regnes fra utløpet av den kalendermåneden oppsigelsen kom fram til motparten etter husleieloven § 9-6. Den vanlige oppsigelsesfristen for en tidsubestemt avtale er tre måneder. Oppsigelsen bør angi når leieforholdet opphører og når fraflytting skal skje, slik at begge parter vet hva de skal forholde seg til.

Saklig begrunnelse ved utleiers oppsigelse. Dersom oppsigelsen kommer fra utleieren, må den være saklig begrunnet etter husleieloven § 9-5. Begrunnelsen skal angis konkret, for eksempel at boligen skal brukes som bolig av utleieren selv, at boligen skal rives eller bygges om, eller at leietakeren har misligholdt avtalen. Leietakerens oppsigelse trenger derimot ingen begrunnelse. En manglende eller utilstrekkelig begrunnelse gjør utleierens oppsigelse ugyldig.

Opplysning om protestrett ved utleiers oppsigelse. Utleierens oppsigelse skal opplyse om at leietakeren kan protestere skriftlig mot oppsigelsen innen én måned etter at den er mottatt, jf. husleieloven § 9-8. Oppsigelsen skal også opplyse om at dersom leietakeren protesterer, faller oppsigelsen bort med mindre utleieren reiser sak for Husleietvistutvalget eller tingretten innen tre måneder. Manglende opplysning om protestretten gjør oppsigelsen ugyldig etter husleieloven § 9-7.

Skriftlighet og forkynning. Oppsigelsen skal være skriftlig etter husleieloven § 9-7. Den bør sendes på en måte som dokumenterer at den er mottatt, for eksempel ved rekommandert brev, personlig overlevering med kvittering, eller e-post med lesebekreftelse. Tidspunktet for når oppsigelsen kom fram til motparten er avgjørende for beregningen av oppsigelsesfristen, og bør derfor dokumenteres.

Fraflytting og tilbakelevering. Oppsigelsen bør angi vilkårene for fraflytting etter husleieloven kapittel 10. Boligen skal tilbakeleveres ryddet og rengjort, i samme stand som ved overtakelsen, med fradrag for normal slitasje og elde etter husleieloven § 10-2. En felles utflyttingsbefaring med protokoll, gjerne med fotografier, anbefales for å dokumentere boligens tilstand og avklare eventuelle krav. Brukere som laster ned dette dokumentet fra forms-legal.com bør også vurdere de tilknyttede malene for Leieavtale Bolig og Fremleieavtale.

Depositum og sluttoppgjør. Oppsigelsen bør angi at depositumet skal tilbakebetales etter sluttoppgjør etter husleieloven § 3-5, med fradrag bare for ubetalt leie og dokumentert skade utover normal slitasje. Kontonummer for tilbakebetaling bør angis. Det bør fremgå at normal slitasje, som lette riper og falming, ikke kan trekkes fra depositumet, mens skade utover dette kan trekkes fra etter dokumentasjon.

Tvisteløsning. Oppsigelsen bør opplyse om at tvister om oppsigelsen og opphøret behandles av Husleietvistutvalget i Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim etter husleieloven § 12-5, og ellers av forliksrådet og tingretten. Husleietvistutvalget er et lavterskeltilbud med lave gebyrer der partene kan få avgjort tvister uten advokatbistand.

Undertegning. Oppsigelsen skal undertegnes av avsenderen. Ved foretak skal en signaturberettiget person etter firmaattest fra Brønnøysundregistrene undertegne. Sted og dato for undertegning skal angis (format DD.MM.YYYY). Fysisk underskrift eller avansert eller kvalifisert elektronisk signatur etter eIDAS-forordningen (EU) 910/2014 kan benyttes. Avsenderen bør beholde en kopi av oppsigelsen og dokumentasjon på forsendelsen.

Å utferdige en Oppsigelse av Leieavtale i Norge korrekt krever at flere trinn gjennomføres i en bestemt rekkefølge, fra identifikasjon av partene til dokumentert forsendelse.

Trinn 1 - Avklar hvem som sier opp. Angi om oppsigelsen kommer fra leietakeren eller utleieren, ettersom reglene er vesentlig forskjellige. Leietakeren kan si opp uten å oppgi grunn, mens utleierens oppsigelse må være saklig begrunnet etter husleieloven § 9-5 og oppfylle strenge formkrav. Denne avklaringen styrer hvilke felter i oppsigelsen som må fylles ut, særlig om begrunnelse og opplysning om protestrett.

Trinn 2 - Identifiser avsender og mottaker. Angi avsenderens fullstendige navn og adresse, samt kontaktopplysninger for oppfølging. Angi mottakerens fullstendige navn og senest kjente adresse, ettersom oppsigelsen skal sendes dit etter husleieloven § 9-7. Ved foretak som part bør firmanavn og organisasjonsnummer angis. Det er viktig at adressen er korrekt, slik at oppsigelsen kommer fram til rett mottaker.

Trinn 3 - Identifiser leieforholdet. Angi adressen til boligen eller lokalet leieforholdet gjelder, og datoen den opprinnelige leieavtalen ble inngått. Dette sikrer at det ikke oppstår tvil om hvilken avtale som sies opp. En henvisning til den opprinnelige avtalen, gjerne med dato og eventuelt avtalenummer, styrker dokumentasjonen og forebygger tvist.

Trinn 4 - Dater oppsigelsen og beregn fristen. Angi datoen oppsigelsen sendes. Vær oppmerksom på at oppsigelsesfristen normalt regnes fra utløpet av den kalendermåneden oppsigelsen kom fram til motparten etter husleieloven § 9-6. For en tidsubestemt avtale er fristen normalt tre måneder. Beregn fraflyttingsdatoen ut fra dette, og angi når leieforholdet opphører, slik at begge parter vet hva de skal forholde seg til.

Trinn 5 - Angi saklig begrunnelse ved utleiers oppsigelse. Dersom utleieren sier opp, må en saklig begrunnelse angis konkret etter husleieloven § 9-5, for eksempel at boligen skal brukes som bolig av utleieren selv, skal rives eller bygges om, eller at leietakeren har misligholdt avtalen. En generell eller utilstrekkelig begrunnelse gjør oppsigelsen ugyldig. Dersom leietakeren sier opp, kan dette feltet stå tomt, ettersom leietakerens oppsigelse ikke krever begrunnelse.

Trinn 6 - Inkluder opplysning om protestrett ved utleiers oppsigelse. Utleierens oppsigelse skal opplyse om at leietakeren kan protestere skriftlig innen én måned etter husleieloven § 9-8, og at oppsigelsen faller bort dersom leietakeren protesterer og utleieren ikke reiser sak innen tre måneder. Denne opplysningen er et absolutt formkrav; en utleieroppsigelse uten slik opplysning er ugyldig etter husleieloven § 9-7. Ved leietakers oppsigelse er dette ikke nødvendig.

Trinn 7 - Reguler fraflytting og tilbakelevering. Angi at boligen ved fraflytting skal tilbakeleveres ryddet og rengjort, i samme stand som ved overtakelsen, med fradrag for normal slitasje og elde etter husleieloven § 10-2. Angi at det bør gjennomføres en felles utflyttingsbefaring med protokoll, gjerne med fotografier, for å dokumentere boligens tilstand. Dette forebygger tvist om eventuelle krav om utbedring eller erstatning ved fraflytting.

Trinn 8 - Angi depositum og sluttoppgjør. Angi at depositumet skal tilbakebetales etter sluttoppgjør etter husleieloven § 3-5, med fradrag bare for ubetalt leie og dokumentert skade utover normal slitasje. Angi kontonummer for tilbakebetaling. Det bør fremgå at normal slitasje ikke kan trekkes fra depositumet. Ved uenighet om depositumet kan saken bringes inn for Husleietvistutvalget.

Trinn 9 - Undertegn oppsigelsen. Oppsigelsen skal undertegnes av avsenderen. Ved foretak skal en signaturberettiget person etter firmaattest fra Brønnøysundregistrene undertegne. Angi sted og dato for undertegning (format DD.MM.YYYY). Fysisk underskrift eller avansert eller kvalifisert elektronisk signatur etter eIDAS-forordningen (EU) 910/2014 kan benyttes. En undertegnet oppsigelse er nødvendig for å dokumentere at erklæringen er bindende avgitt.

Trinn 10 - Send og dokumenter forsendelsen. Send oppsigelsen til mottakerens senest kjente adresse på en måte som dokumenterer at den er mottatt, for eksempel ved rekommandert brev, personlig overlevering med kvittering, eller e-post med lesebekreftelse. Tidspunktet for når oppsigelsen kom fram er avgjørende for beregningen av oppsigelsesfristen etter husleieloven § 9-6, og bør derfor dokumenteres. Behold en kopi av oppsigelsen og dokumentasjon på forsendelsen i tilfelle tvist.

Oppsigelse av Leieavtale i Norge er underlagt et rettslig rammeverk som omfatter husleielovens regler om opphør, fraflytting, depositum og tvisteløsning.

Husleielovens regler om opphør. Lov om husleieavtaler (husleieloven) av 26. mars 1999 nr. 17 kapittel 9 utgjør den sentrale lovgivningen om opphør av leieforhold. Husleieloven § 9-4 regulerer leietakerens adgang til å si opp, husleieloven § 9-5 regulerer utleierens oppsigelsesvern og kravet til saklig grunn, husleieloven § 9-6 regulerer oppsigelsesfristen, og husleieloven §§ 9-7 og 9-8 regulerer formkravene til oppsigelsen og leietakerens protestrett. Disse reglene er i hovedsak ufravikelige til leietakerens fordel etter husleieloven § 1-2.

Leietakerens og utleierens ulike stilling. Leietakeren kan si opp en tidsubestemt leieavtale uten å oppgi grunn, med en oppsigelsesfrist på normalt tre måneder etter husleieloven § 9-6. Utleieren har derimot et begrenset oppsigelsesvern: utleieren kan bare si opp dersom oppsigelsen er saklig begrunnet etter husleieloven § 9-5. Saklige grunner omfatter at boligen skal brukes som bolig av utleieren selv eller noen i husstanden, riving eller ombygging, leietakerens mislighold, eller annen saklig grunn. Denne ubalansen verner leietakeren mot vilkårlig oppsigelse.

Formkrav til utleierens oppsigelse. Etter husleieloven § 9-7 skal utleierens oppsigelse være skriftlig og begrunnet. Oppsigelsen skal opplyse om at leietakeren kan protestere skriftlig innen én måned, og at oppsigelsen faller bort dersom leietakeren protesterer og utleieren ikke reiser sak innen tre måneder. En oppsigelse som ikke oppfyller disse formkravene, er ugyldig. Dette innebærer at en utleier som ikke følger formkravene, ikke oppnår å bringe leieforholdet til opphør, selv om det skulle foreligge en saklig grunn.

Leietakerens protestrett og domstolsprøving. Etter husleieloven § 9-8 kan leietakeren protestere skriftlig mot utleierens oppsigelse innen én måned etter at den er mottatt. Dersom leietakeren protesterer, faller oppsigelsen bort med mindre utleieren reiser sak for Husleietvistutvalget eller tingretten innen tre måneder. Retten eller utvalget kan da prøve om oppsigelsen er saklig begrunnet, og om den vil virke urimelig overfor leietakeren etter en interesseavveining. Dette gir leietakeren et reelt vern mot usaklig oppsigelse.

Oppsigelsesfrist og beregning. Oppsigelsesfristen for en tidsubestemt avtale er etter husleieloven § 9-6 normalt tre måneder, regnet fra utløpet av den kalendermåneden oppsigelsen kom fram til motparten. For leie av enkelt rom der utleieren bor i samme bolig, og for visse korttidsforhold, kan kortere frister gjelde. Tidspunktet for når oppsigelsen kom fram er avgjørende, og det er avsenderen som har bevisbyrden for at oppsigelsen er kommet fram.

Forholdet til heving. Oppsigelse må skilles fra heving etter husleieloven § 9-9. Ved vesentlig mislighold, for eksempel manglende betaling av leie over tid eller alvorlig forstyrrelse av andre beboere, kan den ikke-misligholdende parten heve avtalen med øyeblikkelig virkning, uten oppsigelsesfrist. Heving krever et vesentlig mislighold, mens oppsigelse ikke nødvendigvis forutsetter mislighold. Ved utkastelse for ubetalt leie kan utleieren begjære fravikelse gjennom namsmannen etter tvangsfullbyrdelsesloven (1992) § 13-2.

Fraflytting og tilbakelevering. Husleieloven kapittel 10 regulerer fraflytting. Etter husleieloven § 10-2 skal boligen tilbakeleveres ryddet og rengjort, i samme stand som ved overtakelsen, med fradrag for normal slitasje og elde. Leietakeren plikter ikke å utbedre normal slitasje, men er ansvarlig for skade utover dette. En felles utflyttingsbefaring med protokoll anbefales for å dokumentere boligens tilstand og avklare eventuelle krav.

Depositum og sluttoppgjør. Etter husleieloven § 3-5 skal depositumet tilbakebetales etter at leieforholdet er opphørt og sluttoppgjør er gjennomført. Utleieren kan bare trekke fra for ubetalt leie og dokumentert skade utover normal slitasje. Dersom utleieren mener å ha krav i depositumet, må kravet dokumenteres; ved uenighet kan leietakeren kreve at banken utbetaler depositumet med mindre utleieren reiser sak innen fem uker.

Personvern og dokumentasjon. Behandling av personopplysninger i forbindelse med oppsigelsen reguleres av personvernforordningen (EU) 2016/679 (GDPR) og personopplysningsloven (2018). Partene skal behandle hverandres personopplysninger forsvarlig og bare for formålet med leieforholdet og dets opphør. Ved avvik skal Datatilsynet varsles innen 72 timer etter artikkel 33 GDPR.

Tvisteløsning og prosessuelle regler. Tvister om oppsigelse av boligleie behandles av Husleietvistutvalget (HTU) i Oslo, Akershus, Bergen og Trondheim etter husleieloven § 12-5; HTU er et lavterskeltilbud med lave gebyrer. I øvrige deler av landet behandles tvister av forliksrådet og deretter tingretten etter tvisteloven (2005), med anke til lagmannsretten og i siste instans Høyesterett. Ved internasjonale forhold reguleres lovvalg etter Roma I-forordningen og verneting etter Luganokonvensjonen.

Ved utferdigelse av Oppsigelse av Leieavtale i Norge forekommer gjentakende feil som kan gjøre oppsigelsen ugyldig eller føre til tvist. Følgende feil bør unngås for å sikre et ryddig opphør etter husleieloven kapittel 9.

Feil 1 - Utleierens oppsigelse mangler saklig begrunnelse. En av de hyppigste og mest alvorlige feilene er at utleieren sier opp uten å angi en saklig begrunnelse etter husleieloven § 9-5. Utleieren kan bare si opp dersom det foreligger en saklig grunn, for eksempel at boligen skal brukes av utleieren selv, skal rives eller bygges om, eller at leietakeren har misligholdt avtalen. En oppsigelse uten saklig begrunnelse er ugyldig, og utleieren oppnår ikke å bringe leieforholdet til opphør. Begrunnelsen må angis konkret og kontrollerbart.

Feil 2 - Manglende opplysning om protestrett. Utleierens oppsigelse skal opplyse om at leietakeren kan protestere skriftlig innen én måned, og at oppsigelsen faller bort dersom leietakeren protesterer og utleieren ikke reiser sak innen tre måneder, jf. husleieloven § 9-8. Manglende opplysning om denne protestretten gjør oppsigelsen ugyldig etter husleieloven § 9-7. Dette er et absolutt formkrav som mange private utleiere overser, med den følge at oppsigelsen ikke får virkning.

Feil 3 - Muntlig oppsigelse uten skriftlig form. Selv om en muntlig oppsigelse i noen tilfeller kan være gyldig, krever husleieloven § 9-7 at utleierens oppsigelse er skriftlig, og det er uansett vanskelig å bevise innholdet og tidspunktet for en muntlig oppsigelse. En skriftlig oppsigelse er nødvendig for å dokumentere når oppsigelsen ble avgitt og hva den gikk ut på. Begge parter bør derfor alltid si opp skriftlig, uavhengig av hvem som sier opp.

Feil 4 - Feil beregning av oppsigelsesfristen. En vanlig feil er å regne oppsigelsesfristen fra datoen oppsigelsen sendes, i stedet for fra utløpet av den kalendermåneden oppsigelsen kom fram etter husleieloven § 9-6. For en tidsubestemt avtale er fristen normalt tre måneder regnet fra månedsskiftet. Feil beregning kan føre til at leietakeren tror leieforholdet opphører tidligere enn det faktisk gjør, og dermed slutter å betale leie for tidlig, noe som kan utgjøre mislighold.

Feil 5 - Manglende dokumentasjon på at oppsigelsen er mottatt. Avsenderen har bevisbyrden for at oppsigelsen er kommet fram til motparten. En vanlig feil er å sende oppsigelsen uten å sikre dokumentasjon på mottak, for eksempel ved vanlig brev eller e-post uten bekreftelse. Oppsigelsen bør sendes ved rekommandert brev, personlig overlevering med kvittering, eller e-post med lesebekreftelse, slik at tidspunktet for mottak kan dokumenteres ved tvist om oppsigelsesfristen.

Feil 6 - Forveksling av oppsigelse og heving. En vanlig misforståelse er å bruke oppsigelse der heving er riktig, eller omvendt. Oppsigelse etter husleieloven §§ 9-4 til 9-8 bringer leieforholdet til opphør etter en oppsigelsesfrist, mens heving etter husleieloven § 9-9 bringer forholdet til opphør umiddelbart ved vesentlig mislighold. Ved manglende betaling av leie kan utleieren ofte heve i stedet for å si opp. Feil valg av virkemiddel kan føre til at opphøret ikke får ønsket virkning.

Feil 7 - Urettmessig fradrag i depositumet. En hyppig kilde til tvist ved fraflytting er at utleieren trekker fra for forhold som ikke kan trekkes fra depositumet. Etter husleieloven § 3-5 og § 10-2 kan det bare trekkes fra for ubetalt leie og dokumentert skade utover normal slitasje. Normal slitasje, som lette riper i gulv, falming av maling og slitte overflater, kan ikke trekkes fra. Urettmessige fradrag kan bringes inn for Husleietvistutvalget, som kan pålegge utleieren å utbetale depositumet.

Feil 8 - Manglende utflyttingsbefaring og protokoll. Uten en felles utflyttingsbefaring med protokoll oppstår ofte tvist om boligens tilstand ved fraflytting og om hvem som er ansvarlig for eventuelle skader. En befaring der begge parter deltar, med en skriftlig protokoll og fotografier som dokumenterer tilstanden, gjør det enkelt å avgjøre hva som er normal slitasje og hva som er erstatningspliktig skade. Det anbefales sterkt å gjennomføre en slik befaring før depositumet gjøres opp.