Skjenkebevilling søknad Norge

Skjenkebevilling søknad i Norge er en formell søknad til kommunen om tillatelse til å skjenke alkohol til forbrukere etter alkoholloven (1989) §§ 1-6 og 1-7. Kommunen er bevillingsmyndigheten og behandler søknaden. Søkeren og sentrale nøkkelpersoner må bestå en vandelvurdering etter § 1-7c, og bevillingshaveren og bevillingsansvarlig må ha gjennomført alkoholfaglig kurs etter § 1-7c annet ledd. Bevillingen gis normalt for perioden frem til 30. september hvert fjerde år etter kommunevalg. Avslag kan påklages til Statsforvalteren innen tre uker etter forvaltningsloven (1967) § 29.

Alkoholloven (1989) er den sentrale loven for skjenkebevilling i Norge og regulerer produksjon, innførsel, omsetning og skjenking av alkohol. Loven definerer alkohol i tre grupper etter volumprosent: gruppe 1 opptil 4,7 volumprosent (øl), gruppe 2 fra 4,7 til og med 22 volumprosent (vin og sterkøl), gruppe 3 over 22 volumprosent (brennevin). Kommunen kan gi tillatelse til å skjenke én eller flere grupper av alkohol.

Kommunen har vide fullmakter i bevillingspolitikken. Etter alkoholloven (1989) § 1-7a kan kommunestyret vedta kommunale politivedtekter eller alkoholpolitiske retningslinjer som begrenser adgangen til å gi bevilling, begrenser skjenketidene, fastsetter særlige krav til serveringssteder i visse soner, eller innfører edruskapsrequirements. Kommunens alkoholpolitiske plan er et viktig bakgrunnsdokument for søkere.

Vandelvurderingen er en sentral del av søknadsprosessen. Etter alkoholloven (1989) § 1-7c skal bevillingshaver, styremedlemmer, daglig leder og bevillingsansvarlige ha ubekvemde vandel. Kommunen innhenter politiattest fra alle relevante personer og vurderer om dommer, forelegg, bøter og inndraging av bevilling er til hinder for ny bevilling. Vandelen vurderes konkret, og det stilles strengere krav ved brennevinsbevilling enn ved ølbevilling.

Alkoholfaglig kurs. Bevillingshaver og bevillingsansvarlig må ha gjennomført et alkoholfaglig kurs godkjent av Helsedirektoratet etter alkoholloven (1989) § 1-7c annet ledd. Kurset dekker alkohollovgivning, skjenkeregelverk og ansvarlig alkoholservering. Kursbevis er obligatorisk vedlegg til søknaden og har en gyldighetstid på fem år.

Skjenketider er et av de mest regulerte elementene. Kommunen fastsetter maksimale skjenketider i kommunale politivedtekter eller alkoholpolitiske retningslinjer etter alkoholloven (1989) § 4-4. Etter § 4-4 tredje ledd er skjenking av brennevin forbudt etter kl. 03:00 og skjenking av øl og vin forbudt etter kl. 03:00, men kommunen kan fastsette strengere tider. Mange kommuner opererer med ulike skjenketider for ulike dager og soner.

Klage på avslag. Avslag på skjenkebevilling og tilbakekalling av bevilling kan påklages til Statsforvalteren innen tre uker etter forvaltningsloven (1967) § 29. Klagen sendes til kommunen, som forbereder saken for Statsforvalteren. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken, men tar hensyn til det kommunale selvstyret ved overprøving av fritt skjønn. Forms-legal.com tilbyr mal for klage på forvaltningsvedtak som supplement til denne søknaden.

Søknad om skjenkebevilling i Norge er nødvendig i alle tilfeller der en virksomhet ønsker å servere alkohol til forbrukere mot betaling.

Ny restaurant, bar eller kafé. Alle nye serveringssteder som ønsker å tilby alkohol til gjestene, trenger skjenkebevilling fra kommunen etter alkoholloven (1989) § 1-6. Bevillingssøknaden sendes til kommunen etter at serveringsbevillingen fra kommunen etter serveringsloven (1997) § 3 er på plass. Serveringsbevilling er en forutsetning for skjenkebevilling, og virksomheten kan ikke åpne for alkoholservering uten at begge er i orden.

Ny eier eller ny daglig leder. Ved eierskifte av et serveringssted med skjenkebevilling må den nye eieren søke om ny bevilling. Bevillingen er personlig og knyttet til bevillingshaveren, og kan ikke overtas automatisk ved eierskifte etter alkoholloven (1989) § 1-11. Den nye eieren kan søke om en midlertidig tillatelse til å drive videre i inntil tre måneder mens søknaden behandles.

Fornying av bevilling etter bevillingsperioden. Skjenkebevilling gis normalt for perioden frem til 30. september hvert fjerde år etter kommunevalg, etter alkoholloven (1989) § 1-6 annet ledd. Alle bevillingshavere må søke om fornyelse innen kommunens frist, normalt i god tid før den eksisterende bevillingens utløp. Kommunen sender normalt ut fornyelsessøknadsskjema til bevillingshaverne i god tid.

Utvidelse av bevillingens omfang. Dersom en virksomhet ønsker å utvide bevillingen til å gjelde nye alkoholgrupper — for eksempel fra ølbevilling til å inkludere vin og brennevin — eller til nye arealer eller utendørsarealer, er en søknad om endring av bevillingen nødvendig. Kommunen behandler søknaden på samme måte som en ny bevilling.

Midlertidig skjenkebevilling for enkeltarrangementer. Kommunen kan gi bevilling for en enkelt anledning etter alkoholloven (1989) § 1-6 tredje ledd. Dette benyttes ved konserter, festivaler, private arrangementer i leid lokale og lignende enkelttilfeller. Søknaden sendes til kommunen i god tid før arrangementet.

Uteservering. Dersom en virksomhet ønsker å servere alkohol på utearealer, må utearealene inkluderes i skjenkebevillingen. Dette krever normalt en separat søknad om utvidelse av bevillingen til å dekke utearealene, og godkjenning fra kommunen for bruken av utearealet etter plan- og bygningsloven (2008) og kommunens politivedtekt.

Overnattingssteder og hoteller. Hoteller og overnattingssteder som ønsker å servere alkohol til gjestene på restauranten, i minibaren eller på rommet, trenger skjenkebevilling etter alkoholloven (1989) § 1-6. For skjenking på hotellrom er det egne regler om at gjestene kan skjenke seg selv fra minibaren (såkalt selvbetjeningsservering), som normalt reguleres i kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

En komplett søknad om skjenkebevilling i Norge må inneholde en rekke dokumenter og opplysninger for å oppfylle kravene i alkoholloven (1989) § 1-7b og kommunens krav.

Identifikasjon av søkeren og foretaket. Søknaden skal identifisere søkeren med fullt navn og adresse, og foretaket med organisasjonsnummer (ni sifre) fra Brønnøysundregistrene. Kommunen bruker organisasjonsnummeret til å kontrollere at foretaket er lovlig registrert og har gyldig serveringsbevilling etter serveringsloven (1997) § 3.

Opplysninger om serveringsstedet. Søknaden skal identifisere serveringsstedet med navn, adresse og beskrivelse av lokalene. Kommunen kan kreve en plantegning av serveringsarealet som viser skjenkelokalets grenser. Bevillingen knyttes til et konkret areal, og skjenking utenfor det godkjente arealet er ulovlig.

Type bevilling og skjenketider. Søknaden skal angi hvilken type alkohol det søkes bevilling for (gruppe 1, 2 eller 3 etter alkoholloven (1989) § 1-3) og ønskede skjenketider. Kommunen fastsetter maksimale skjenketider i sin alkoholpolitiske plan etter § 4-4; søkeren bør sjekke disse tidene før søknaden sendes.

Vandeldokumentasjon. Søknaden skal vedlegges politiattest for alle relevante personer: bevillingshaver, styremedlemmer, daglig leder og bevillingsansvarlige. Politiattest bestilles fra politiet og skal ikke være eldre enn tre måneder. Kommunen vurderer vandelskravet etter alkoholloven (1989) § 1-7c.

Alkoholfaglig kursbevis. Søknaden skal vedlegges kursbevis for gjennomført alkoholfaglig kurs etter alkoholloven (1989) § 1-7c annet ledd for bevillingshaver og bevillingsansvarlig. Kurset godkjennes av Helsedirektoratet og har en gyldighetstid på fem år. Kursbeviset er obligatorisk — søknaden kan ikke innvilges uten.

Serveringsbevilling. Søknaden skal vedlegges gyldig serveringsbevilling fra kommunen etter serveringsloven (1997) § 3. Serveringsbevilling er en forutsetning for skjenkebevilling. Dersom serveringsstedet er nyopprettet, bør serveringsbevillingen søkes om og innvilges før skjenkebevillingen søkes.

Firmaattest og utskrift fra Brønnøysundregistrene. Søknaden skal vedlegges firmaattest eller utskrift fra Enhetsregisteret hos Brønnøysundregistrene som dokumenterer foretakets registrering, organisasjonsnummer, eierstruktur og styresammensetning. Kommunen bruker dette for vandelvurderingen.

Eventuell leieavtale. Dersom søkeren leier serveringslokalene, kan kommunen kreve at leieavtalen vedlegges søknaden for å dokumentere at søkeren har rett til å bruke lokalene til serveringsvirksomhet. Forms-legal.com tilbyr maler for leieforhold og næringskontrakter som supplement til denne søknaden.

Kommunens egne søknadsskjemaer. Mange kommuner har egne søknadsskjemaer for skjenkebevilling som skal brukes i tillegg til eller i stedet for denne malen. Sjekk alltid kommunens nettsider og bruk kommunens skjema der dette er påkrevd.

Utfylling av søknaden om skjenkebevilling i Norge krever grundig forberedelse og innsamling av dokumentasjon fra flere kilder.

Trinn 1 — Sjekk kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Les kommunens alkoholpolitiske plan og politivedtekter for å finne ut hvilke krav kommunen stiller til søkere, hva maksimale skjenketider er, og om det er spesielle krav til serveringssteder i visse soner. Mange kommuner publiserer disse dokumentene på sin nettside.

Trinn 2 — Sikre deg gyldig serveringsbevilling. Skjenkebevilling forutsetter at serveringsstedet har gyldig serveringsbevilling etter serveringsloven (1997) § 3. Søk om serveringsbevilling og vent til denne er innvilget før du sender skjenkebevillingssøknaden.

Trinn 3 — Innhent politiattest for alle relevante personer. Bestill politiattest fra politiet for alle relevante personer: bevillingshaver, styremedlemmer, daglig leder og bevillingsansvarlige. Politiattesten må ikke være eldre enn tre måneder og viser domfellelser, forelegg og bøter av relevans for vandelvurderingen etter alkoholloven (1989) § 1-7c.

Trinn 4 — Gjennomfør alkoholfaglig kurs. Bevillingshaver og bevillingsansvarlig skal gjennomføre alkoholfaglig kurs godkjent av Helsedirektoratet etter alkoholloven (1989) § 1-7c annet ledd. Kursene arrangeres av kommunene og private aktører og kan gjennomføres digitalt eller fysisk.

Trinn 5 — Fyll inn søkerens og serveringsstedets opplysninger. Oppgi fullt navn, organisasjonsnummer, adresse, e-postadresse og telefonnummer for søkeren. Oppgi serveringsstedets navn, adresse og kommunens navn.

Trinn 6 — Velg type bevilling og skjenketider. Velg hvilken alkoholgruppe det søkes bevilling for og de ønskede skjenketidene. Kontroller at de ønskede tidene er innenfor kommunens maksimale skjenketider.

Trinn 7 — Velg bevillingsperiode. Velg mellom fast bevilling for fire år eller bevilling for enkeltanledning. Fast bevilling er normalt det relevante for permanente serveringssteder.

Trinn 8 — Forbered vedleggene. Samle alle obligatoriske vedlegg: politiattest for alle relevante personer, alkoholfaglig kursbevis, serveringsbevilling, firmaattest fra Brønnøysundregistrene, plantegning av serveringsarealet og eventuelle leieavtaler.

Trinn 9 — Dater og underskriv søknaden. Oppgi sted og dato og underskriv søknaden.

Trinn 10 — Send søknaden til kommunens bevillingsmyndighet. Send søknaden med alle vedlegg til kommunens bevillingsmyndighet, normalt kommunens servicetorg, byråd for næring eller det aktuelle fagkontoret. Sjekk kommunens nettside for riktig adresse og eventuelle krav til søknadsskjema. Avslag kan påklages til Statsforvalteren innen tre uker etter forvaltningsloven (1967) § 29. Forms-legal.com tilbyr mal for klage på forvaltningsvedtak.

Søknad om skjenkebevilling i Norge reguleres av alkoholloven (1989) og serveringsloven (1997), med kommunen som bevillingsmyndighet.

Bevillingsplikt etter alkoholloven (1989) § 1-6. Skjenking av alkohol til forbrukere krever bevilling fra kommunen. Bevillingen gis til den som driver serveringsstedet, normalt for en periode frem til 30. september hvert fjerde år etter kommunevalg. Bevilling for enkeltanledning kan gis for et konkret arrangement etter § 1-6 tredje ledd. Uten bevilling er skjenking av alkohol forbudt og kan straffes etter alkoholloven § 10-1.

Kommunen som bevillingsmyndighet etter alkoholloven (1989) § 1-7. Kommunestyret er bevillingsmyndigheten for skjenkebevilling og kan vedta alkoholpolitiske retningslinjer som begrenser adgangen til bevilling. Kommunen kan avslå søknaden på skjønnsmessig grunnlag selv om alle formelle krav er oppfylt, dersom dette er i samsvar med kommunens alkoholpolitiske mål. Kommunens skjønn er begrenset av forholdsmessighetsprinsippet og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper.

Vandelskravet etter alkoholloven (1989) § 1-7c. Bevillingshaver, styremedlemmer, daglig leder og bevillingsansvarlige skal ha ubekvemde vandel. Kommunen innhenter politiattest og vurderer om vedkommende er egnet til å drive serveringssted med alkohol. Relevante indikasjoner på dårlig vandel er dommer for voldsforbrytelser, narkotikaforbrytelser, skatteunndragelse og brudd på alkoholloven. Vandelen vurderes konkret og individuelt.

Alkoholfaglig kurs etter alkoholloven (1989) § 1-7c annet ledd. Bevillingshaver og bevillingsansvarlig skal ha gjennomført et alkoholfaglig kurs godkjent av Helsedirektoratet. Kurset har en gyldighetstid på fem år. Manglende kursbevis er grunnlag for å avslå søknaden.

Serveringsbevilling etter serveringsloven (1997) § 3. Serveringsbevilling fra kommunen er en forutsetning for skjenkebevilling. Serveringsbevillingen innvilges av kommunen etter vandelvurdering og kontroll av etableringsattest. Uten gyldig serveringsbevilling kan skjenkebevilling ikke innvilges.

Skjenketider etter alkoholloven (1989) § 4-4. Kommunen fastsetter maksimale skjenketider i kommunale politivedtekter eller alkoholpolitiske retningslinjer. Skjenking av brennevin er forbudt etter kl. 03:00 og skjenking av øl og vin er forbudt etter kl. 03:00 etter § 4-4 tredje ledd, men kommunen kan fastsette strengere tider.

Tilbakekalling av bevilling etter alkoholloven (1989) §§ 1-8 og 1-8a. Kommunen kan tilbakekalle skjenkebevillingen ved overtredelse av bevillingsvilkår, alkoholloven eller annen relevant lovgivning, ved brudd på vandelskravet, eller ved vesentlige skjenkeovertredelser. Tilbakekalling er et enkeltvedtak som kan påklages til Statsforvalteren innen tre uker etter forvaltningsloven (1967) § 29.

Klageadgang etter forvaltningsloven (1967) §§ 28-34. Avslag på skjenkebevilling og tilbakekalling av bevilling kan påklages til Statsforvalteren innen tre uker. Statsforvalteren prøver alle sider av saken, men tar hensyn til det kommunale selvstyret ved overprøving av kommunens alkoholpolitiske skjønn.

Vanlige feil i søknader om skjenkebevilling i Norge kan føre til avslag, forsinkelse i behandlingen eller tilbakekalling av bevillingen etter at den er innvilget.

Feil 1 — Manglende alkoholfaglig kursbevis. Å glemme å vedlegge kursbevis for alkoholfaglig kurs for bevillingshaver og bevillingsansvarlig er en av de vanligste grunnene til avvisning av søknaden. Kursbeviset er obligatorisk etter alkoholloven (1989) § 1-7c annet ledd. Løsning: gjennomfør alkoholfaglig kurs i god tid før søknaden sendes og vedlegg alltid kursbeviset.

Feil 2 — Manglende politiattest eller for gammel politiattest. Å vedlegge en politiattest som er eldre enn tre måneder, eller glemme å innhente politiattest for alle relevante personer, er vanlige feil. Løsning: bestill politiattest for alle styremedlemmer, daglig leder, bevillingshaver og bevillingsansvarlige i god tid, og sjekk at attestene er fra de siste tre månedene.

Feil 3 — Manglende serveringsbevilling. Å søke om skjenkebevilling uten å ha gyldig serveringsbevilling på plass er en alvorlig feil. Serveringsbevilling er en forutsetning for skjenkebevilling etter serveringsloven (1997) § 3. Løsning: søk alltid om serveringsbevilling først og vent til denne er innvilget.

Feil 4 — Krevde skjenketider overskrider kommunens maksimum. Å søke om skjenketider som er lengre enn kommunens maksimale skjenketider etter kommunens alkoholpolitiske retningslinjer fører til avvisning av søknaden for de overtredende tidene. Løsning: sjekk alltid kommunens alkoholpolitiske plan og politivedtekter for maksimale skjenketider før søknaden sendes.

Feil 5 — Vandelvurdering avdekker problemer etter at søknaden er sendt. Å sende en søknad uten å ha sjekket alle relevante personers vandel på forhånd kan føre til overraskende avslag. Løsning: gjennomgå vandelen til alle relevante personer nøye på forhånd; dommer, forelegg og tidligere bevillingsovertredelser kan hindre bevilling etter alkoholloven (1989) § 1-7c.

Feil 6 — Manglende dokumentasjon på at søkeren er rette innehaver. Kommunen krever dokumentasjon på at søkeren faktisk er den som driver serveringsstedet. Dersom foretaket er eiet av andre, kan kommunen kreve fullmakt eller nærmere dokumentasjon. Løsning: vedlegg alltid firmaattest og eventuell aksjonæravtale eller partnerskapsavtale.

Feil 7 — Skjenking utenfor godkjent areal. Å skjenke alkohol utenfor det arealet bevillingen gjelder for — for eksempel på et uteserveringsareal som ikke er inkludert i bevillingen — er en overtredelse av alkoholloven (1989) som kan føre til tilbakekalling av bevillingen. Løsning: sørg for at bevillingen dekker alle arealer der alkohol skjenkes, og søk om utvidelse av bevillingen dersom uteserveringen skal starte.

Feil 8 — Ikke fornye bevillingen innen fristen. Bevillingen utløper 30. september hvert fjerde år etter kommunevalg, og det er bevillingshaverens ansvar å søke om fornyelse i tide. Å overse fornyelsesfristen medfører at bevillingen utløper og at skjenking er ulovlig inntil ny bevilling er innvilget. Løsning: registrer bevillingsperiodens utløpsdato og søk om fornyelse senest tre til seks måneder i forveien.