ANS/DA Selskapsavtale Norge

ANS/DA selskapsavtale i Norge er den skriftlige grunnloven for et ansvarlig selskap (ANS) eller delt ansvarlig selskap (DA) som drives av to eller flere deltakere etter selskapsloven (1985). Avtalen regulerer deltakernes innskudd, overskuddsfordeling, ledelse og hva som skjer ved uttreden eller oppløsning, og er hjørnestenen i enhver personlig ansvarlig virksomhet i Norge.

Den rettslige grunnmuren for en ANS/DA selskapsavtale er selskapsloven (1985), som definerer de to selskapsformene og setter rammene for partenes rettigheter og plikter. Selskapsloven § 1-1 definerer ansvarlig selskap som et selskap der deltakerne har ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser. For ANS er dette solidaransvaret fullt ut: enhver deltaker kan holdes ansvarlig for hele selskapets gjeld, uavhengig av eierandel. For DA gjelder derimot et delt proratarisk ansvar: deltakerne er bare ansvarlige for den andelen av selskapets forpliktelser som svarer til deres eierandel, for eksempel 50 prosent av gjelden for en halvpart-eier. Denne forskjellen er avgjørende ved valg av selskapsform.

Selskapsavtalen er obligatorisk etter selskapsloven (1985) § 2-3 og skal inneholde selskapets navn, forretningsadresse, virksomhetens art, deltakernes navn og adresser, og størrelsen på deltakernes innskudd eller andeler. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene med et organisasjonsnummer på 9 siffer, og registreringen er en forutsetning for å inngå avtaler på selskapets vegne overfor tredjepart.

Et sentralt kjennetegn ved ANS og DA sammenlignet med aksjeselskapet (AS) er nettopp det ubegrensede personlige ansvaret. I et AS er aksjonærenes ansvar begrenset til aksjekapitalen; i et ANS eller DA svarer deltakerne med hele sin personlige formue. Til gjengjeld er stiftelseskostnadene og administrative kravene lavere, og selskapet beskattes transparent: det er ikke selskapet, men deltakerne personlig som skattlegges for sin andel av overskuddet etter skatteloven (1999) § 10-40 flg. om deltakerlignet selskap.

Selskapsavtalen skiller seg fra aksjonæravtalen ved at den regulerer et personlig ansvarlig selskap uten aksjekapital, og fra samarbeidsavtalen mellom selvstendige bedrifter ved at den stifter et eget rettssubjekt. Den er ikke det samme som en enkeltpersonforetaks-registrering, som bare angår én person uten deltakere. Mange håndverkere, konsulentgrupper og profesjonsselskaper velger ANS eller DA for enkelheten og skattetransparensen, men bør ha en klar selskapsavtale som regulerer ansvarsfordelingen.

Ved uttreden, opptak av ny deltaker eller oppløsning gjelder selskapsloven (1985) kapittel 2, og selskapsavtalen utfyller loven. Tvister om selskapsavtalen avgjøres av rette tingrett etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift etter voldgiftsloven (2004). Krav foreldes etter foreldelsesloven (1979) med en alminnelig frist på tre år.

ANS/DA selskapsavtale Norge er nødvendig i alle situasjoner der to eller flere personer driver næringsvirksomhet i fellesskap med personlig ansvar etter selskapsloven (1985). Følgende tilfeller krever en selskapsavtale.

Når to eller flere starter en felles virksomhet. Håndverkere, konsulenter, advokater, revisorer og andre fagfolk som starter en felles praksis uten å opprette et aksjeselskap, trenger en selskapsavtale for å regulere roller, innskudd, overskuddsfordeling og ansvar. Bransjeeksempel: to rørleggere som slår seg sammen om et felles foretak og vil unngå kostnadene ved å stifte et AS, men samtidig ha klare regler seg imellom.

Når ansvarsfordelingen mellom deltakere er kritisk. For DA gjelder et delt proratarisk ansvar etter selskapsloven (1985) § 1-1, tredje ledd, noe som gjør det avgjørende å regulere eksakt hvor stor andel hver deltaker er ansvarlig for. Uten en klar selskapsavtale kan en deltaker bli holdt ansvarlig for mer enn sin andel dersom avtalen er uklar.

Når deltakerne har ulik kapital- eller arbeidsinnsats. Selskapsavtalen regulerer hvem som skyter inn kapital, hvem som bidrar med arbeid, og hvordan overskudd og underskudd fordeles. Skatteloven (1999) § 10-40 flg. forutsetter en klar fordeling mellom deltakerne for korrekt deltakerlignet beskatning.

Når selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. Et ANS eller DA kan bare registreres hos Brønnøysundregistrene med en gyldig selskapsavtale. Registrering gir selskapet et organisasjonsnummer (9 siffer) og er nødvendig for å opprette bankkonto, inngå kontrakter og opptre som arbeidsgiver.

Når deltakerne vil regulere uttreden og oppløsning. Uten en avtale gjelder selskapsloven (1985) kapittel 2 om oppløsning, som ikke nødvendigvis reflekterer partenes ønsker. Selskapsavtalen kan regulere varslingsfrist, innløsningspris, konkurrenseforbud ved uttreden og hva som skjer ved en deltakers død eller konkurs.

En rettslig solid ANS/DA selskapsavtale i Norge inneholder følgende elementer etter selskapsloven (1985) og avtaleloven (1918).

Identifikasjon av selskapet og deltakerne. Selskapets foretaksnavn, organisasjonsnummer (9 siffer fra Foretaksregisteret hos Brønnøysundregistrene, format NNN NNN NNN), forretningsadresse, virksomhetens art og selskapsform (ANS eller DA). For hver deltaker: fullt navn, fødselsnummer (DDMMÅÅ NNNNN) eller organisasjonsnummer, adresse og eierandel i prosent. For en komplett sjekkliste besøk forms-legal.com.

Ansvarsprinsipp. Klar angivelse av om selskapet er ANS (solidaransvar: enhver deltaker er ansvarlig for hele selskapets gjeld) eller DA (delt proratarisk ansvar: deltakerne er bare ansvarlige for sin andel). Ansvaret følger av selskapsloven (1985) §§ 1-1 og 1-2 og kan ikke fravikes i forholdet til utenforstående kreditorer.

Innskudd og kapital. Angivelse av deltakernes innskudd, enten i form av penger eller tingsinnskudd, og fordeling av eierandelene. Deltakerne har ikke krav på renter av innskudd med mindre avtalen bestemmer det. Innskuddene danner grunnlaget for deltakerlignet beskatning etter skatteloven (1999) § 10-40.

Overskudds- og underskuddsfordeling. Prinsipper for fordeling av overskudd og underskudd mellom deltakerne, vanligvis i samsvar med eierandelene. Skatteloven (1999) § 10-41 krever at overskuddet fordeles mellom deltakerne og skattlegges som alminnelig inntekt eller personinntekt, avhengig av den enkeltes rolle.

Ledelse og beslutninger. Angivelse av hvem som leder den daglige driften, hvem som kan binde selskapet utad, og hvilke beslutninger som krever enighet mellom alle deltakerne. Selskapsloven (1985) § 2-18 regulerer at alle deltakere i utgangspunktet har lik rett til å delta i forvaltningen, men selskapsavtalen kan fravike dette.

Taushetsplikt og lojalitet. Deltakerne er bundet av taushetsplikt om selskapets forretningshemmeligheter etter forretningshemmelighetsloven (2020) og av en alminnelig lojalitetsplikt. Selskapsavtalen kan regulere konkurranseforbud for aktive deltakere under og etter deltakelsen, innenfor rammene av avtaleloven § 38.

Uttreden og opptak av ny deltaker. Varslingsfrister og vilkår for uttreden og opptak av nye deltakere, med angivelse av innløsningspris og betalingsvilkår. Selskapsloven (1985) § 2-30 regulerer rett til uttreden med seks måneders varsel med mindre noe annet er avtalt. Den uttredende deltakerens ansvar for selskapets forpliktelser bortfaller for forpliktelser stiftet etter uttreden etter selskapsloven § 2-42.

Oppløsning og avvikling. Vilkår for oppløsning av selskapet, enten ved enighet, ved uttreden av en deltaker eller ved særlige hendelser som konkurs eller død. Selskapsloven (1985) §§ 2-37 flg. regulerer oppløsning og avvikling. Tvister avgjøres av rette tingrett etter tvisteloven (2005) eller ved voldgift, og krav foreldes etter foreldelsesloven (1979).

ANS/DA selskapsavtale Norge fylles ut trinn for trinn av deltakerne i fellesskap, gjerne med bistand fra regnskapsfører eller advokat.

Trinn 1 - Velg selskapsform. Bestem om selskapet skal være ANS (solidaransvar) eller DA (delt proratarisk ansvar). ANS er vanlig der deltakerne har lik innsats og ønsker enkel styring; DA brukes der deltakerne vil begrense den enkeltes ansvar til eierandelen. Ansvarsformen kan ikke fravikes overfor kreditorer.

Trinn 2 - Registrer selskapet i Foretaksregisteret. Selskapet registreres hos Brønnøysundregistrene via Altinn med selskapets navn, forretningsadresse, virksomhetens art og alle deltakernes navn og fødselsnummer eller organisasjonsnummer. Registreringen gir selskapet et organisasjonsnummer på 9 siffer og er nødvendig for å opprette bankkonto og opptre som arbeidsgiver.

Trinn 3 - Fastsett innskudd og eierandeler. Angi hva hver deltaker skyter inn (penger eller tingsinnskudd) og den tilhørende eierandelen i prosent. Sørg for at eierandelene summerer seg til 100 prosent, og at innskuddene er i NOK. Innskuddene danner grunnlaget for deltakerlignet beskatning etter skatteloven (1999) § 10-40.

Trinn 4 - Reguler overskuddsfordelingen. Angi hvordan overskudd og underskudd fordeles mellom deltakerne, vanligvis i samsvar med eierandelene. Skatteloven § 10-41 krever at overskuddet skattlegges hos den enkelte deltaker. Avklar om noen deltakere skal ha et fast lønnselement eller om all inntekt behandles som andel av overskuddet.

Trinn 5 - Fastsett ledelses- og beslutningsregler. Angi hvem som leder den daglige driften og hvem som kan binde selskapet utad. List opp beslutninger som krever enighet mellom alle deltakerne, for eksempel opptak av nye deltakere, større investeringer eller opptak av lån. Selskapsloven (1985) § 2-18 regulerer det som ikke er avtalt.

Trinn 6 - Reguler uttreden og opptak av ny deltaker. Angi varslingsfrist (minimum 6 måneder etter selskapsloven § 2-30), vilkår for innløsning og betalingsvilkår ved uttreden. Reguler hvordan nye deltakere kan tas opp og om øvrige deltakere har forkjøpsrett ved overdragelse av eierandel.

Trinn 7 - Fastsett varighet og oppløsningsvilkår. Angi om selskapet er tidsbegrenset eller løpende, og vilkårene for oppløsning, enten ved enighet, ved uttreden eller ved særlige hendelser. Fyll inn sted (by i Norge) og dato for signering i norsk datoformat DD.MM.ÅÅÅÅ, og la alle deltakere signere i like mange eksemplarer som det er deltakere.

ANS/DA selskapsavtale Norge reguleres av et sammensatt regelverk fra selskapsrett, skatterett og avtalerett.

Selskapsloven (1985). Selskapsloven er hoveddrettskilde for ANS og DA i Norge. Loven § 1-1 definerer selskapsformene og det ubegrensede personlige ansvaret. Paragraf 2-3 stiller krav til selskapsavtalens minimumsinnhold: selskapets navn, forretningsadresse, virksomhetens art, deltakernes navn og adresser, og størrelsen på deltakernes innskudd eller andeler. Paragraf 2-18 regulerer ledelsen, § 2-30 retten til uttreden og §§ 2-37 flg. oppløsning og avvikling. Paragraf 2-42 regulerer bortfall av den uttredende deltakerens ansvar for forpliktelser stiftet etter uttreden.

FoRetaksregisterloven (1985) og registreringsplikt. Ansvarlige selskaper med ansatt daglig leder eller med mer enn fem deltakere har registreringsplikt etter foretaksregisterloven (1985). Alle ANS og DA bør likevel registreres for å få organisasjonsnummer og opptre rettsgyldig overfor tredjepart. Registrering skjer via Altinn til Brønnøysundregistrene og krever blant annet kopi av selskapsavtalen.

Deltakerlignet beskatning (skatteloven 1999 § 10-40 flg.). Et ANS eller DA er ikke et eget skattesubjekt; deltakerne skattlegges personlig for sin andel av selskapets overskudd. Skatteloven § 10-41 regulerer fordeling av overskudd, og § 10-42 regulerer skjermingsfradrag og beregning av personinntekt. Korrekt regnskapsføring og innlevering av selskapsmelding til Skatteetaten er obligatorisk.

Avtaleloven (1918). Selskapsavtalen er en kontrakt mellom deltakerne og reguleres av avtaleloven. Avtaleloven § 36 gir adgang til å lempe urimelige vilkår, og §§ 30-33 regulerer ugyldighet ved svik, tvang og utnyttelse. Lovens lojalitetsplikt gjelder mellom deltakerne gjennom hele selskapsforholdet.

Konkurranserett og forretningshemmeligheter. Konkurranseforbud for deltakere reguleres av avtaleloven § 38 og forretningshemmelighetsloven (2020). For deltakere som også er ansatte gjelder i tillegg arbeidsmiljøloven (2005) kapittel 14 A med krav om nødvendighet, maksimal varighet på ett år og kompensasjon. Forretningshemmelighetsloven § 6 gir erstatningskrav ved inngrep, og § 8 straffer forsettlig inngrep.

Arbeidsgiveransvar og A-melding. Dersom selskapet har ansatte, plikter det å innlevere A-melding til Skatteetaten og NAV månedlig etter a-opplysningsloven (2012). Selskapet er ansvarlig for arbeidsgiveravgift og skattetrekk. Ansatte deltakere må skilles fra rene deltakere uten ansettelsesforhold.

ANS/DA selskapsavtale Norge svekkes av følgende feil som regelmessig begås og kan føre til ubegrenset personlig ansvar, skatteproblemer eller fastlåste konflikter.

Feil 1 - Ingen skriftlig selskapsavtale. Mange starter et ANS eller DA uten å sette opp en skriftlig selskapsavtale, i tillit til muntlige avtaler eller vennskap. Selskapsloven (1985) § 2-3 krever en selskapsavtale, og uten den gjelder lovens standardregler som kanskje ikke reflekterer partenes ønsker. En udokumentert innskuddsfordeling kan dessuten skape skattekomplikasjoner hos Skatteetaten.

Feil 2 - Forveksling av ANS og DA. Mange deltakere er ikke klar over forskjellen mellom solidaransvar (ANS) og delt ansvar (DA). Ved ANS kan en kreditor kreve hele gjelden av én deltaker, som deretter må søke regress mot de andre. Dette kan være katastrofalt for en deltaker med personlig formue. Velg bevisst selskapsform og sørg for at avtalen er klar.

Feil 3 - Uklar overskuddsfordeling og beskatning. Dersom selskapsavtalen ikke klart angir overskuddsfordelingen, kan Skatteetaten fastsette den skjønnsmessig. Deltakerne kan også motta mer overskudd enn de er klar over og dermed få en uventet skatteregning. Selskapsavtalen må samsvare med den innleverte selskapsmeldingen til Skatteetaten for korrekt deltakerlignet beskatning etter skatteloven § 10-40.

Feil 4 - Manglende regulering av uttreden. Uten klare regler om uttreden kan en deltaker som ønsker å slutte oppleve at selskapet fortsetter å pådra seg forpliktelser som vedkommende hefter for. Etter selskapsloven (1985) § 2-42 bortfaller ansvaret bare for forpliktelser stiftet etter uttreden, men deltakeren hefter fortsatt for forpliktelser stiftet i bindingstiden. Reguler varslingsfrist, innløsningspris og tidspunktet for ansvarsfrihet.

Feil 5 - Manglende registrering i Foretaksregisteret. Mange tror de kan drive et ANS uten registrering. Selv om registreringen ikke alltid er lovpålagt, er den nødvendig for å få et organisasjonsnummer, opprette bankkonto og opptre troverdig overfor kunder, leverandører og banker. Uten organisasjonsnummer kan selskapet ikke utstede MVA-faktura, noe som ekskluderer mange oppdragsgivere.

Feil 6 - Ingen konkurrenseforbud ved uttreden. Dersom en deltaker slutter og starter konkurrerende virksomhet dagen etter, uten noe avtalt forbud, er den gjenværende virksomheten forsvarsløs. Avtaleloven § 38 tillater rimelige konkurranseforbud; disse bør reguleres i selskapsavtalen med saklig, geografisk og tidsmessig omfang.

Feil 7 - Uklare regler ved en deltakers død eller konkurs. Uten regulering av hva som skjer ved en deltakers død, konkurs eller uførhet, kan arvinger eller konkursbo komme inn på eiersiden og lamme virksomheten. Selskapsloven (1985) § 2-37 gir oppløsningsadgang, men selskapsavtalen bør si eksplisitt om de gjenværende deltakerne kan fortsette virksomheten og innløse arvingene.