---
title: "Fullmakt Norge"
url: "https://forms-legal.com/nb/norge/personal/legal-declarations/fullmakt-norge"
description: "Fullmakt Norge er en erklæring der en fullmaktsgiver gir en annen person, fullmektigen, rett til å handle på fullmaktsgiverens vegne overfor tredjepart, regulert i avtaleloven (1918) paragraf 10 til 16. Fullmakten brukes til alminnelig representasjon mens fullmaktsgiveren fortsatt har full rettslig handleevne."
language: "nb"
jurisdiction: "Norge"
category: "Privat og Familie / Juridiske Erklæringer"
primaryStatute: "Avtaleloven (1918) kapittel 2 paragraf 10 om fullmakt; paragraf 11 om fullmaktens omfang; paragraf 12 om tilbakekall; paragraf 16 om tilbakekall av skriftlig fullmakt"
dateModified: "2026-11-01"
maintainer: "Vladislav Sergienko, founder (not a lawyer)"
---

# Fullmakt Norge

- Norge · Privat og Familie / Juridiske Erklæringer
- Rettsgrunnlag: Avtaleloven (1918) kapittel 2 paragraf 10 om fullmakt; paragraf 11 om fullmaktens omfang; paragraf 12 om tilbakekall; paragraf 16 om tilbakekall av skriftlig fullmakt

## Hva er Fullmakt Norge?

Fullmakt Norge er en erklæring der en fullmaktsgiver gir en annen person, fullmektigen, rett til å handle på fullmaktsgiverens vegne overfor tredjepart, regulert i avtaleloven (1918) paragraf 10 til 16. Fullmakten brukes til alminnelig representasjon mens fullmaktsgiveren fortsatt har full rettslig handleevne.

Den alminnelige fullmakten reguleres av avtaleloven (1918) kapittel 2. Etter avtaleloven paragraf 10 binder fullmektigen fullmaktsgiveren ved å inngå avtaler innenfor fullmaktens omfang. Fullmektigens handlinger får rettsvirkning direkte for fullmaktsgiveren, slik at det er fullmaktsgiveren og ikke fullmektigen som blir part i avtalen med tredjepart. Dette skiller fullmakt fra et oppdrag der mellommannen handler i eget navn.

Fullmaktens omfang fastsettes av fullmaktsgiveren etter avtaleloven (1918) paragraf 11. En generalfullmakt gir fullmektigen rett til å handle i alle forhold, mens en spesialfullmakt er begrenset til bestemte handlinger, for eksempel å hente en pakke, disponere en bestemt konto eller representere fullmaktsgiveren i en bestemt sak. Handlinger som ligger utenfor fullmaktens omfang, binder ikke fullmaktsgiveren. Det er derfor viktig at fullmakten beskriver omfanget tydelig, slik at tredjepart vet hva fullmektigen kan gjøre.

Skillet mellom den indre og den ytre fullmakten er sentralt i norsk rett. Den ytre fullmakten er den tredjepart kan se, for eksempel et skriftlig fullmaktsdokument, mens den indre fullmakten er de instruksene fullmaktsgiveren har gitt fullmektigen. Dersom fullmektigen handler innenfor den ytre fullmakten, men i strid med interne instrukser, blir fullmaktsgiveren likevel bundet overfor en godtroende tredjepart etter avtaleloven (1918) paragraf 11 andre ledd. Fullmaktsgiveren kan da kreve erstatning av fullmektigen for instruksbruddet.

Tilbakekall reguleres i avtaleloven (1918) paragraf 12 til 16. Fullmaktsgiveren kan når som helst tilbakekalle fullmakten. En fullmakt som er meddelt en navngitt fullmektig, tilbakekalles ved melding til fullmektigen. En skriftlig fullmakt som er ment å vises til tredjepart, tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres etter avtaleloven paragraf 16. Er fullmakten kunngjort offentlig, må tilbakekallet kunngjøres på samme måte. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart.

Fullmakten skiller seg fra fremtidsfullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 78. En alminnelig fullmakt forutsetter at fullmaktsgiveren har rettslig handleevne og opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til å binde seg ved avtale. Dersom formålet er å sikre representasjon for det tilfellet at fullmaktsgiveren senere mister samtykkekompetansen, for eksempel ved demens, må det i stedet opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven paragraf 78, som har egne formkrav med to vitner.

Fullmakten brukes i en rekke praktiske situasjoner: å hente post eller pakker, disponere en bankkonto, representere noen overfor NAV, Skatteetaten eller en kommune, inngå eller si opp abonnementsavtaler, eller representere en part i en bestemt forhandling. For enkelte disposisjoner kreves særskilt form; salg av fast eiendom krever at fullmakten legges fram for Kartverket ved tinglysing, og enkelte offentlige organer har egne fullmaktsskjemaer. Fullmakten bør derfor tilpasses det konkrete formålet og angi tydelig hvilke handlinger fullmektigen kan foreta og eventuelle beløpsgrenser eller andre begrensninger.

## Når trenger du Fullmakt Norge?

Fullmakt Norge trengs i en rekke praktiske situasjoner der en person ønsker at en annen skal handle på sine vegne overfor tredjepart. Nedenstående situasjoner er typiske grunner til å opprette en fullmakt etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Disponering av bankkonto og betalinger. Den som av praktiske grunner ønsker at en annen skal kunne disponere kontoen, betale regninger eller foreta overføringer, kan gi en fullmakt. Banker krever ofte sitt eget fullmaktsskjema for disponering av konto, men en generell fullmakt kan supplere dette. Fullmakten bør angi hvilken konto i hvilken bank som omfattes, og eventuelle beløpsgrenser etter avtaleloven (1918) paragraf 11.

Henting av post, pakker og dokumenter. Ved sykdom, reise eller fravær kan en fullmakt gi en annen rett til å hente rekommandert post på Posten, pakker, resepter på apotek eller dokumenter hos offentlige kontorer. Mange tjenesteytere krever skriftlig fullmakt med fullmaktsgiverens underskrift og fødselsnummer for å utlevere noe på vegne av en annen.

Representasjon overfor offentlige myndigheter. Den som ønsker at en annen skal kunne representere seg overfor NAV, Skatteetaten, en kommune eller Helfo, kan gi en fullmakt til dette. Fullmakten gjør at fullmektigen kan fa innsyn i saker, levere søknader og motta vedtak på vegne av fullmaktsgiveren. Enkelte etater har egne fullmaktsskjemaer eller krever fullmakt via elektronisk løsning.

Kjøp og salg av løsøre. Ved kjøp eller salg av bil, båt eller annet løsøre kan en fullmakt gi en annen rett til å gjennomføre handelen, signere kjøpekontrakt og omregistrere kjøretøyet hos Statens vegvesen. Fullmakten bør beskrive gjenstanden og angi om fullmektigen kan forhandle pris eller bare gjennomføre en bestemt avtale.

Representasjon i forhandlinger og avtaleinngåelse. Næringsdrivende og privatpersoner kan gi en fullmakt til å forhandle og inngå avtaler på sine vegne, for eksempel ved leie av lokaler, inngåelse av leverandøravtaler eller representasjon i en tvist. Fullmakten bør angi tydelig hvor langt fullmektigens myndighet strekker seg, slik at fullmaktsgiveren ikke bindes utover det som er ønsket.

Fravær ved reise eller opphold i utlandet. Den som skal være bortreist over lengre tid kan gi en fullmakt til en betrodd person for å ivareta løpende forhold som regninger, post og kontakt med offentlige etater. For forhold i utlandet bør det avklares om norsk fullmakt anerkjennes, eller om det kreves en fullmakt etter vertslandets rett, eventuelt med notarialbekreftelse og apostille.

Representasjon i et borettslag eller sameie. På generalforsamling i et borettslag etter borettslagsloven (2003) eller årsmøte i et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven (2017) kan en andelseier eller seksjonseier gi fullmakt til at en annen stemmer på hans eller hennes vegne. Fullmakten bør angi hvilket møte den gjelder og om fullmektigen kan stemme fritt eller etter instruks.

Avgrensning mot fremtidsfullmakt. Det er viktig å skille den alminnelige fullmakten fra fremtidsfullmakten etter vergemålsloven (2010) paragraf 78. En alminnelig fullmakt opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til å binde seg ved avtale, for eksempel ved demens. Dersom formålet er å sikre representasjon nettopp for det tilfellet at handleevnen faller bort, må det opprettes en fremtidsfullmakt med to vitner. Den alminnelige fullmakten egner seg for representasjon her og nå, mens fullmaktsgiveren fortsatt er ved full handleevne.

## Hva bør Fullmakt Norge inneholde

En rettslig holdbar Fullmakt Norge inneholder følgende elementer for å fungere som et tydelig grunnlag for fullmektigens representasjon etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Identifikasjon av fullmaktsgiver. Fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer etter folkeregisterloven (2016) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Identifikasjonen gjør at tredjepart kan kontrollere hvem som gir fullmakten, og at fullmektigen handler på vegne av rett person.

Identifikasjon av fullmektig. Fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen. Tredjepart må kunne identifisere fullmektigen entydig, slik at det ikke oppstår tvil om hvem som er berettiget til å handle. Det bør framgå at fullmektigen er myndig.

Type fullmakt. Angivelse av om det dreier seg om en generalfullmakt som omfatter alle forhold, eller en spesialfullmakt som er begrenset til bestemte handlinger. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 binder fullmektigen bare fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang, og det er derfor viktig at typen framgår klart.

Beskrivelse av fullmaktens omfang. Konkret beskrivelse av hvilke handlinger fullmektigen kan foreta, for eksempel å disponere en bestemt konto i en navngitt bank, betale regninger, hente post, representere fullmaktsgiveren overfor NAV og Skatteetaten, eller inngå og si opp avtaler. Jo tydeligere omfanget er beskrevet, desto mindre tvil oppstår for tredjepart, og desto mindre er risikoen for at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket.

Begrensninger og forbehold. Eventuelle grenser for fullmektigens myndighet, for eksempel at fullmektigen ikke kan disponere beløp over en bestemt grense uten skriftlig forhåndssamtykke, ikke kan selge eller pantsette eiendeler, eller ikke kan opptre i bestemte saker. Begrensningene bør være konkrete, slik at det ikke oppstår tvil om hva fullmektigen kan og ikke kan gjøre.

Varighet. Angivelse av når fullmakten trer i kraft og når den opphører. Fullmakten kan være tidsbegrenset med en sluttdato, eller gjelde inntil den tilbakekalles. Det bør framgå at fullmaktsgiveren når som helst kan tilbakekalle fullmakten etter avtaleloven (1918) paragraf 12, og at fullmakten opphører ved fullmaktsgiverens død eller bortfall av handleevne.

Forholdet til godtroende tredjepart. Det bør framgå at handlinger innenfor fullmaktens omfang binder fullmaktsgiveren overfor tredjepart, mens handlinger utenfor omfanget ikke binder. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 andre ledd kan fullmaktsgiveren bli bundet overfor en godtroende tredjepart selv om fullmektigen har handlet i strid med interne instrukser, så lenge handlingen ligger innenfor den ytre fullmakten.

Tilbakekall. Beskrivelse av hvordan fullmakten tilbakekalles etter avtaleloven (1918) paragraf 16. En skriftlig fullmakt tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres. Det bør framgå at fullmaktsgiveren skal sørge for at originaldokumentet kommer tilbake når fullmakten opphører, slik at fullmektigen ikke fortsatt kan binde fullmaktsgiveren overfor godtroende tredjepart.

Sted, dato og underskrift. Stedet og datoen i format DD.MM.AAAA der fullmaktsgiveren undertegner fullmakten, og fullmaktsgiverens underskrift med navn og fødselsnummer. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, anbefales det at et vitne underskriver for å styrke fullmaktens beviskraft, særlig ved viktige disposisjoner. Det anbefales å sjekke om den aktuelle tredjeparten, for eksempel en bank eller et offentlig organ, krever et eget fullmaktsskjema.

Avgrensning mot fremtidsfullmakt. Det bør framgå at denne fullmakten er en alminnelig fullmakt etter avtaleloven (1918) som forutsetter at fullmaktsgiveren har handleevne, og at den ikke erstatter en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 for det tilfellet at fullmaktsgiveren senere mister samtykkekompetansen.

## Slik fyller du ut Fullmakt Norge

Å fylle ut en Fullmakt Norge nøyaktig krever følgende trinn, slik at fullmektigen kan handle på fullmaktsgiverens vegne uten tvil for tredjepart etter avtaleloven (1918) paragraf 10.

Trinn 1 - Avklar formålet med fullmakten. Bestem hva fullmektigen skal kunne gjøre, for eksempel disponere en konto, hente post, representere fullmaktsgiveren overfor NAV, eller gjennomføre et bestemt kjøp eller salg. Avklar samtidig om den aktuelle tredjeparten, for eksempel en bank eller et offentlig organ, krever et eget fullmaktsskjema, slik at fullmakten kan tilpasses.

Trinn 2 - Identifiser fullmaktsgiver. Fyll inn fullstendig navn slik det står i folkeregisteret, ellevesifret fødselsnummer (for eksempel 21055512345) og folkeregistrert adresse hos Skatteetaten. Identifikasjonen gjør at tredjepart kan kontrollere hvem som gir fullmakten.

Trinn 3 - Identifiser fullmektig. Angi fullstendig navn, fødselsnummer og kontaktopplysninger til fullmektigen. Forsikre deg om at fullmektigen er myndig og villig til å påta seg oppgaven. Tredjepart må kunne identifisere fullmektigen entydig.

Trinn 4 - Velg type fullmakt. Velg om det skal være en generalfullmakt som omfatter alle forhold, eller en spesialfullmakt som er begrenset til bestemte handlinger. For de fleste praktiske formål anbefales en spesialfullmakt, fordi den begrenser risikoen for at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket, jf. avtaleloven (1918) paragraf 11.

Trinn 5 - Beskriv fullmaktens omfang. Angi konkret hvilke handlinger fullmektigen kan foreta. Vær så presis som mulig, for eksempel disponere konto nummer i navngitt bank, betale løpende regninger, hente rekommandert post på Posten, representere fullmaktsgiveren overfor NAV og Skatteetaten, eller gjennomføre salg av en bestemt bil med registreringsnummer hos Statens vegvesen. Jo tydeligere omfanget er, desto mindre tvil oppstår for tredjepart.

Trinn 6 - Angi begrensninger. Beskriv eventuelle grenser for fullmektigens myndighet, for eksempel at fullmektigen ikke kan disponere beløp over en bestemt grense uten skriftlig forhåndssamtykke, eller ikke kan selge eller pantsette eiendeler. Begrensningene bør være konkrete for å unngå tvil.

Trinn 7 - Fastsett varighet. Angi når fullmakten trer i kraft, og om den skal være tidsbegrenset med en sluttdato eller gjelde inntil den tilbakekalles. Husk at en alminnelig fullmakt opphører dersom fullmaktsgiveren mister handleevnen; for det formålet må det i stedet opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78.

Trinn 8 - Vurder vitne. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, anbefales det at et vitne underskriver ved viktige disposisjoner, for å styrke fullmaktens beviskraft. Ved salg av fast eiendom og enkelte andre disposisjoner kan det gjelde særlige krav.

Trinn 9 - Underskriv fullmakten. Fullmaktsgiveren undertegner fullmakten og angir sted (for eksempel Oslo, Bergen, Trondheim) og dato i format DD.MM.AAAA. Underskriften bør samsvare med fullmaktsgiverens vanlige signatur, slik at tredjepart kan kontrollere den mot legitimasjon.

Trinn 10 - Overlever og oppbevar. Overlever fullmakten til fullmektigen eller direkte til tredjepart. Oppbevar en kopi selv. Når fullmakten opphører, krev originaldokumentet tilbake eller sørg for at det tilintetgjøres etter avtaleloven (1918) paragraf 16, slik at fullmektigen ikke fortsatt kan binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart.

## Juridiske krav til Fullmakt Norge

Fullmakt Norge er regulert av avtaleloven (1918) kapittel 2, med tilgrensende regler i vergemålsloven (2010), borettslagsloven (2003) og eierseksjonsloven (2017).

Hjemmel og virkning etter avtaleloven paragraf 10. En fullmakt gir fullmektigen rett til å foreta rettshandler på fullmaktsgiverens vegne. Når fullmektigen handler innenfor fullmaktens omfang, blir fullmaktsgiveren bundet direkte overfor tredjepart, som om fullmaktsgiveren selv hadde handlet. Fullmektigen blir ikke selv part i avtalen.

Fullmaktens omfang etter avtaleloven paragraf 11. Fullmektigen binder bare fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang. Handlinger utenfor omfanget binder ikke fullmaktsgiveren, med mindre fullmaktsgiveren godkjenner dem i ettertid. Skillet mellom den ytre og den indre fullmakten er sentralt: dersom fullmektigen handler innenfor den ytre fullmakten, men i strid med interne instrukser, blir fullmaktsgiveren likevel bundet overfor en godtroende tredjepart etter avtaleloven paragraf 11 andre ledd.

Formkrav. Avtaleloven (1918) stiller ikke alminnelige formkrav til en fullmakt; den kan i prinsippet være muntlig. Skriftlig fullmakt anbefales likevel sterkt av bevishensyn, og er i praksis nødvendig overfor banker, offentlige etater og andre tredjeparter som krever dokumentasjon. For enkelte disposisjoner gjelder særlige formkrav, for eksempel ved tinglysing av fast eiendom hos Kartverket.

Tilbakekall etter avtaleloven paragraf 12 til 16. Fullmaktsgiveren kan når som helst tilbakekalle fullmakten. En fullmakt meddelt en navngitt fullmektig tilbakekalles ved melding til fullmektigen etter avtaleloven paragraf 13. En skriftlig fullmakt som er ment å vises til tredjepart tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres etter avtaleloven paragraf 16. En fullmakt kunngjort offentlig må tilbakekalles på samme måte etter avtaleloven paragraf 14.

Godtroende tredjepart. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart. Fullmaktsgiveren må derfor sørge for at fullmakten kalles tilbake på riktig måte og at originaldokumentet kommer tilbake, for å unngå at fullmektigen fortsatt kan opptre med bindende virkning.

Krav til handleevne. Fullmakten forutsetter at fullmaktsgiveren har rettslig handleevne på det tidspunktet handlingen foretas. Mister fullmaktsgiveren evnen til å binde seg ved avtale, opphører den alminnelige fullmakten. For representasjon ved framtidig bortfall av samtykkekompetanse må det opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78, som har egne formkrav med skriftlighet og to vitner.

Forholdet til bankfullmakt og offentlige skjemaer. Banker krever som regel sitt eget fullmaktsskjema for disponering av konto, og enkelte offentlige etater som NAV og Skatteetaten har egne fullmaktsløsninger eller elektroniske fullmakter. En alminnelig fullmakt kan supplere disse, men erstatter dem ikke alltid. Det bør derfor avklares med den aktuelle tredjeparten hvilken form som kreves.

Fullmakt i borettslag og sameie. På generalforsamling i et borettslag etter borettslagsloven (2003) og på årsmøte i et eierseksjonssameie etter eierseksjonsloven (2017) kan en eier la seg representere ved fullmektig. Loven setter enkelte grenser for hvor mange fullmakter en person kan stille med, og fullmakten bør angi hvilket møte den gjelder.

Fullmakt ved fast eiendom. Ved salg, kjøp eller pantsettelse av fast eiendom må fullmakten legges fram for Kartverket ved tinglysing i grunnboken. Eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune. Kartverket stiller krav til at fullmakten utvetydig omfatter den aktuelle disposisjonen.

Opphør ved død. Fullmakten opphører som hovedregel ved fullmaktsgiverens død, med mindre annet følger av lov eller av fullmaktens art. Etter dødsfallet overtar arvingene og eventuell testamentsfullbyrder forvaltningen av boet etter arveloven (2019).

## Vanlige feil i Fullmakt Norge

Følgende feil gjøres ofte ved opprettelse av Fullmakt Norge og kan medføre at fullmakten ikke godtas av tredjepart, eller at fullmaktsgiveren bindes utover det som er ønsket etter avtaleloven (1918).

Feil 1 - For vidt eller uklart omfang. En vanlig feil er å gi en generalfullmakt eller å beskrive omfanget så vagt at fullmektigen kan binde fullmaktsgiveren i langt flere forhold enn tiltenkt. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 binder fullmektigen fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang, og et for vidt omfang øker risikoen for misbruk. Riktig framgangsmåte er å bruke en spesialfullmakt med konkret beskrivelse av tillatte handlinger.

Feil 2 - Manglende eller mangelfull identifikasjon. Fullmakt uten fødselsnummer eller med ufullstendige opplysninger om fullmaktsgiver og fullmektig godtas ofte ikke av banker og offentlige etater. Riktig framgangsmåte er å angi fullstendig navn, ellevesifret fødselsnummer og adresse for begge parter, slik at tredjepart kan kontrollere identiteten mot legitimasjon.

Feil 3 - Forveksling med fremtidsfullmakt. En utbredt og alvorlig feil er å tro at en alminnelig fullmakt fortsetter å gjelde dersom fullmaktsgiveren blir dement eller på annen måte mister handleevnen. Den alminnelige fullmakten etter avtaleloven (1918) opphører nettopp da. For representasjon ved framtidig bortfall av samtykkekompetanse må det opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 med to vitner.

Feil 4 - Manglende tilbakekall ved opphør. Når fullmakten ikke lenger skal gjelde, glemmer mange å kreve originaldokumentet tilbake eller å tilintetgjøre det etter avtaleloven (1918) paragraf 16. Inntil tilbakekallet er kjent for tredjepart, kan fullmektigen fortsatt binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart. Riktig framgangsmåte er å kalle fullmakten tilbake på riktig måte og sørge for at dokumentet kommer tilbake.

Feil 5 - Manglende beløpsgrense ved disponering av konto. Ved fullmakt til å disponere bankkonto er det en vanlig feil å ikke sette en beløpsgrense eller andre begrensninger. Dette øker risikoen for misbruk. Riktig framgangsmåte er å angi en konkret beløpsgrense og å presisere hvilke disposisjoner som tillates.

Feil 6 - Bruk av feil skjema overfor banker og etater. En vanlig feil er å anta at en egenutformet fullmakt godtas overalt. Banker krever som regel sitt eget fullmaktsskjema, og enkelte offentlige etater har egne fullmaktsløsninger. Riktig framgangsmåte er å avklare med den aktuelle tredjeparten hvilken form som kreves for fullmakten godtas.

Feil 7 - Manglende uttrykkelig dekning av fast eiendom. Dersom fullmektigen skal kunne selge, kjøpe eller pantsette fast eiendom, må dette framgå uttrykkelig og eiendommen identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune. Uten uttrykkelig dekning vil Kartverket nekte tinglysing. En vanlig feil er å anta at en generell fullmakt dekker eiendomsdisposisjoner.

Feil 8 - Manglende beviskraft ved viktige disposisjoner. Selv om alminnelig fullmakt ikke har et lovfestet vitnekrav, er det en feil å unnlate enhver form for bekreftelse ved viktige disposisjoner. Ved tvist om fullmakten er ekte, styrker et vitne fullmaktens beviskraft. Riktig framgangsmåte er å la et naoytralt vitne underskrive ved viktige fullmakter og å oppbevare en kopi av det signerte dokumentet.

## Ofte stilte spørsmål

### Hva er en fullmakt og hvorfor trengs den i Norge?

En fullmakt i Norge er en erklæring der en fullmaktsgiver gir en annen person, fullmektigen, rett til å handle på fullmaktsgiverens vegne overfor tredjepart, regulert i avtaleloven (1918) paragraf 10. Når fullmektigen handler innenfor fullmaktens omfang, blir fullmaktsgiveren bundet direkte overfor tredjepart, som om fullmaktsgiveren selv hadde handlet. Fullmakt trengs i en rekke praktiske situasjoner: å disponere en bankkonto, betale regninger, hente rekommandert post eller pakker, representere noen overfor NAV, Skatteetaten eller en kommune, gjennomføre kjøp eller salg av bil eller annet løsøre, eller representere en eier på generalforsamling i et borettslag etter borettslagsloven (2003). Fullmakten forutsetter at fullmaktsgiveren har rettslig handleevne og opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til å binde seg ved avtale. Ønsker man derimot å sikre representasjon for det tilfellet at man senere mister samtykkekompetansen, for eksempel ved demens, må det opprettes en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78. Den alminnelige fullmakten egner seg for representasjon her og nå.

### Hva er forskjellen mellom en fullmakt og en fremtidsfullmakt?

Forskjellen mellom en alminnelig fullmakt og en fremtidsfullmakt er sentral i norsk rett. En alminnelig fullmakt etter avtaleloven (1918) paragraf 10 gir fullmektigen rett til å handle på fullmaktsgiverens vegne her og nå, og forutsetter at fullmaktsgiveren har full rettslig handleevne. Den alminnelige fullmakten opphører dersom fullmaktsgiveren mister evnen til å binde seg ved avtale, for eksempel ved demens eller alvorlig sykdom. En fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 er derimot innrettet nettopp på den situasjonen at fullmaktsgiveren i framtiden mister samtykkekompetansen. Fremtidsfullmakten trer i kraft når fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger kan ivareta sine interesser, og den kan stadfestes av Statsforvalteren etter vergemålsloven paragraf 84. Fremtidsfullmakten har strengere formkrav enn en alminnelig fullmakt: den må være skriftlig og undertegnes mens to habile vitner er til stede samtidig etter vergemålsloven paragraf 81. Velger man feil instrument, risikerer man at fullmakten ikke gjelder når den trengs. Mange oppretter derfor begge: en alminnelig fullmakt for løpende forhold og en fremtidsfullmakt for framtidig svikt i handleevnen.

### Må en fullmakt være skriftlig eller bevitnet?

Avtaleloven (1918) stiller ikke alminnelige formkrav til en fullmakt, slik at den i prinsippet kan være muntlig. I praksis anbefales likevel skriftlig fullmakt sterkt av bevishensyn, og det er som regel nødvendig overfor banker, offentlige etater og andre tredjeparter som krever dokumentasjon. En skriftlig fullmakt gir tredjepart trygghet for at fullmektigen faktisk har myndighet, og den gjør det enklere å fastslå fullmaktens omfang ved en eventuell tvist. Det er ikke et lovkrav at en alminnelig fullmakt bevitnes, men et vitne styrker fullmaktens beviskraft og anbefales ved viktige disposisjoner. For enkelte typer disposisjoner gjelder særlige krav: ved tinglysing av fast eiendom hos Kartverket stilles det krav til at fullmakten utvetydig omfatter disposisjonen, og banker krever som regel sitt eget fullmaktsskjema for disponering av konto. Fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 har derimot et absolutt formkrav om skriftlighet og to vitner. For en alminnelig fullmakt bør man avklare med den aktuelle tredjeparten hvilken form som kreves for at fullmakten godtas.

### Hvordan tilbakekalles en fullmakt?

Tilbakekall av fullmakt reguleres i avtaleloven (1918) paragraf 12 til 16. Fullmaktsgiveren kan når som helst tilbakekalle fullmakten. En fullmakt som er meddelt en navngitt fullmektig, tilbakekalles ved melding til fullmektigen etter avtaleloven paragraf 13. En skriftlig fullmakt som er ment å vises til tredjepart, tilbakekalles ved at dokumentet kreves tilbake eller tilintetgjøres etter avtaleloven paragraf 16. Er fullmakten kunngjort offentlig, for eksempel ved annonse, må tilbakekallet kunngjøres på samme måte etter avtaleloven paragraf 14. Et viktig poeng er at fullmektigen kan fortsette å binde fullmaktsgiveren overfor en godtroende tredjepart inntil tilbakekallet er kjent for tredjeparten. Fullmaktsgiveren må derfor sørge for at tilbakekallet skjer på riktig måte og at originaldokumentet kommer tilbake, slik at fullmektigen ikke fortsatt kan opptre med bindende virkning. Dersom fullmakten er gitt til flere tredjeparter, for eksempel ulike banker eller etater, bør hver av dem varsles om tilbakekallet. Det anbefales å be om skriftlig bekreftelse fra tredjepart på at fullmakten er registrert som tilbakekalt.

### Hva er forskjellen mellom generalfullmakt og spesialfullmakt?

En generalfullmakt gir fullmektigen rett til å handle på fullmaktsgiverens vegne i alle forhold, mens en spesialfullmakt er begrenset til bestemte handlinger. Etter avtaleloven (1918) paragraf 11 binder fullmektigen fullmaktsgiveren innenfor fullmaktens omfang, og valget mellom general- og spesialfullmakt avgjør dermed hvor langt fullmektigens myndighet strekker seg. En generalfullmakt er praktisk når fullmektigen skal ivareta et bredt spekter av forhold over tid, for eksempel ved lengre fravær i utlandet, men den medfører større risiko fordi fullmektigen kan binde fullmaktsgiveren i mange forhold. En spesialfullmakt er begrenset til konkrete handlinger, for eksempel å hente en bestemt pakke, disponere en bestemt konto eller gjennomføre et bestemt salg, og den gir derfor bedre kontroll og mindre risiko for misbruk. For de fleste praktiske formål anbefales en spesialfullmakt med konkret beskrivelse av tillatte handlinger og eventuelle beløpsgrenser. Uansett type binder handlinger utenfor fullmaktens omfang ikke fullmaktsgiveren, med mindre fullmaktsgiveren godkjenner dem i ettertid. Det er derfor viktig at fullmaktens type og omfang framgår tydelig av dokumentet.

### Hva skjer hvis fullmektigen handler utenfor fullmakten?

Dersom fullmektigen handler utenfor fullmaktens omfang, binder handlingen som hovedregel ikke fullmaktsgiveren etter avtaleloven (1918) paragraf 11. Fullmaktsgiveren kan likevel velge å godkjenne handlingen i ettertid, og blir da bundet. Et viktig skille gjelder mellom den ytre og den indre fullmakten. Den ytre fullmakten er det tredjepart kan se, for eksempel et skriftlig fullmaktsdokument, mens den indre fullmakten er de instruksene fullmaktsgiveren har gitt fullmektigen. Dersom fullmektigen handler innenfor den ytre fullmakten, men i strid med interne instrukser, blir fullmaktsgiveren likevel bundet overfor en godtroende tredjepart etter avtaleloven paragraf 11 andre ledd. Fullmaktsgiveren kan da kreve erstatning av fullmektigen for instruksbruddet, men avtalen med tredjepart står ved lag. Handler fullmektigen helt utenfor den ytre fullmakten, blir fullmaktsgiveren ikke bundet, og fullmektigen kan selv bli ansvarlig overfor tredjepart etter avtaleloven paragraf 25 om manglende fullmakt. Dette understreker hvor viktig det er at fullmakten beskriver omfanget tydelig, slik at det ikke oppstår tvil om hva fullmektigen kan gjøre.

### Kan en fullmakt brukes til salg av fast eiendom?

Ja, en fullmakt kan brukes til salg, kjøp eller pantsettelse av fast eiendom, men det stilles særlige krav. Fullmakten må uttrykkelig omfatte den aktuelle disposisjonen, og eiendommen må identifiseres med gardsnummer, bruksnummer og kommune slik den står i grunnboken hos Kartverket. Ved tinglysing av hjemmelsovergang eller pantsettelse må fullmakten legges fram for Kartverket, som kontrollerer at fullmakten utvetydig dekker disposisjonen. En generell fullmakt uten uttrykkelig dekning av eiendomssalg vil normalt bli avvist. Det anbefales derfor at fullmakten konkret angir at fullmektigen kan selge den aktuelle eiendommen, signere kjøpekontrakt og skjøte, og motta kjøpesummen på fullmaktsgiverens vegne. Ved salg gjennom eiendomsmegler vil megleren også stille krav til dokumentasjon av fullmektigens myndighet. Dersom fullmaktsgiveren har mistet handleevnen, kan en alminnelig fullmakt ikke brukes; da må det foreligge en fremtidsfullmakt etter vergemålsloven (2010) paragraf 78 som er stadfestet av Statsforvalteren, eller et vergemål. For viktige eiendomsdisposisjoner anbefales bistand fra advokat eller eiendomsmegler for å sikre at fullmakten oppfyller kravene.

Utfyllbar versjon (PDF eller Word): [Last ned den gratis malen](https://forms-legal.com/nb/norge/personal/legal-declarations/fullmakt-norge)

Generell informasjon, ikke juridisk rådgivning – se vår [retningslinje for nøyaktighet og redaksjonelt arbeid](https://forms-legal.com/accuracy-policy). Sjekk at loven som er nevnt fortsatt gjelder før du stoler på den.
